Bønder i Kenya kjemper mot klimaendringene:
Stephen fikk huset knust av en kampestein på flere tonn
Bønder i Kenya har mistet både hjem og landbruksjord, og hundretusener er rammet av flom, etter kraftig regn i april og mai. Men nye klimasmarte landbruksteknikker og kunnskap spredd via sosiale medier har gitt flere et nytt levebrød.
Publisert
Oppdatert
Mai Mahiu, Kenya, 29. april:
Bonden Stephen Karungu Gakunga (34) ligger og sover når telefonen ringer sent på natten.
«Du må komme og redde familien din!» roper søsteren i telefonen.
Så blir det stille.
Gakunga, som er på arbeid et stykke unna, skynder seg hjem. Når han kommer frem er alt borte.
De tre hektarene der han dyrker mais, poteter og bønner er revet bort. Gårdene er knust og ødelagt av stein og jord.
Han blir fortalt at en øredøvende lyd vekket folk tidlig om morgenen. Enorme vannmasser kom fossende ned fjellveggen, og vannet førte med seg steiner store som hus. Familiens hjem ble knust av en kampestein på flere tonn.
– Folk var skrekkslagne og mange ble fraktet til sykehus med livstruende skader. Jeg mistet min søster og søskenbarn den natten. Resten av familien er fortsatt på sykehus, forteller han.
– Klimaendringene er årsak krisen
Enorme mengder nedbør i april og mai har ført til flom og jordskred i Kenya. Det finnes ingen eksakt statistikk på antall rammede, men ifølge FN har mer enn 410.000 mennesker blitt rammet og minst 295 har omkommet i flommen.
Siden i fjor har mange land i Afrika sør for Sahara blitt rammet av flom. Kraftig regn har tatt livet av minst 155 mennesker i Tanzania siden januar, melder BBC. I Burundi er nesten 100.000 mennesker blitt hjemmløse. Sør på kontinentet har mange land slitt med ekstrem tørke. Malawi, Zambia, and Zimbabwe erklærte tørken en nasjonal krise.
– Siden september i fjor har vi sett økende effekt av El Niño. Den aktuelle krisen er en av de fem største i nyere historie, sier Reena Ghelani, som er klimakrisekoordinator for El Niño/La Niña-responsen for FN til Panorama Nyheter.
Hun sier det er tydelig at det er klimaendringene som ligger til grunn for det pågående værfenomenet El Niño.
– Dette utspiller seg på en planet som er mye varmere enn for 50 år siden. 2023 var det varmeste året som er registrert. Derfor er hetebølger og tørke mye mer alvorlig, og oppvarming av hav gir kraftigere stormer.
Småbønder sliter mest
Selv om den nåværende El Niño-perioden snart er over, vil den få varige virkninger.
Ifølge klimaeksperten er det viktig at innsatsen for å hjelpe land med å tilpasse seg klimaendringene fremskyndes.
– Bare i Øst-Afrika er mer enn én million mennesker rammet. Sør i Afrika er 60 millioner mennesker som trenger humanitær hjelp. Vi vil muligens se ti katastrofer per uke innen 2050 og klimaendringer kan presse mer enn 100 millioner mennesker i utviklingsland under fattigdomsgrensen innen 2030, sier hun.
Klimakrisen har rammet bønder i mange deler av verden. På det afrikanske kontinentet lever 33 millioner mennesker av sine landområder og de står for 70 prosent av Afrikas matforsyning, ifølge det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD).
Produktivitetsveksten i landbruket har falt i Afrika med nesten 30 prosent siden 60-tallet på grunn av klimaendringer, ifølge klimakrisekoordinatoren.
– Hvis vi fortsetter å se slike trender, vil 80 millioner flere mennesker på verdensbasis slite med matsikkerhet innen 2030, sier Ghelani.
Småbrukere er hardest rammet og har ofte ikke tilgang til informasjon, teknologi eller økonomiske midler.
– Vi må støtte utviklingen av motstandsdyktig matproduksjon, slik at bøndene blir rustet til å stå imot vanskelige værforhold. Bruk av klimasmarte landbruksteknikker blir stadig viktigere.
Masaaifolk blir bønder
Sør i Kenya, mot grensen til Tanzania, strekker det grønne landskapet seg mot fjellene i horisonten.
I fylket Kajiado har folk i alle tider levd av naturen. Her er majoriteten fra Masaai-stammen og lever som pastoralister, av landbruksdrift med dyr.
Janet Naserian (29) står ute på et åpent jorde. Familien flytter buskapen fra område til område, i jakt på beite og vann.
Klimaendringene har gjort det vanskelige å overleve, men nå gir nye teknikker håp.
– Lange tørkeperioder har gjort at vi har mistet både dyr og avlinger. De siste årene har vært særlig vanskelig.
For to år siden ble hun en del av Afarmers AgriTec Hub som gir opplæring i jordbruksteknikker, med fokus på klimasmart jordbruk.
– Vi har lært teknikker som hjelper oss gjennom både tørke og lange perioder med regn. For første gangen er åkrene et levebrød, forteller bonden.
Digitalt fellesskap
Det er Noah Nasiali, som står bak Afarmers AgriTech Hub. Han er bonde selv, og tapte store summer på grunn av utilstrekkelig kunnskap og mangel på informasjon om hvordan man driver langsiktig jordbruk.
Mange bønder har opplevd det samme, og Nasiali sier det er generelt lite informasjon om hvordan drive langsiktig jordbruk.
I 2014 delte han sine erfaringer på Facebook og begynte å besøke bønder for å dokumentere arbeidet deres.
Dette ble begynnelsen på plattformen Africa Farmers Club (AFC) som i dag er kontinentets største digitale fellesskap for bønder, med over 220.000 medlemmer.
Det er en møteplass der bønder deler erfaringer, kunnskap og hjelper hverandre gjennom de daglige utfordringene.
Klimaendringene har gjort det vanskeligere for Nasiali og andre bønder. Flom og tørke har gjort det vanskelig å dyrke jorda den måten de tidligere har gjort.
– Gården min ble oversvømt i 2018 og seks dekar forsvant på en natt. Mange bønder har opplevd det samme, forteller Nasiali.
Gave fra Facebook
Fire år etter starten kom det store gjennombruddet. Han ble kontaktet av Facebook som ønsket å støtte hans initiativ med å hjelpe bønder over hele kontinentet.
Han ble invitert til California og fikk et kurs i digitale teknikker for å forbedre lokalsamfunn, og fikk i tillegg én million dollar for videreutvikling av arbeidet med å hjelpe bønder.
Deler av midlene brukte Nasiali til å starte Afarmers media, som driver radioprogrammer og informasjonskanaler på sosiale medier for bønder.
Han investerte også i et landområde der han kan vise andre hvordan drive klimasmart jordbruk.
– Tradisjonelt har folk aldri drevet jordbruk her og jeg ønsket å avmystifisere og vise lokalbefolkningen at det går an å bruke jorden her.
Klimasmarte teknikker
På jordene dyrker Nasiali alt fra bønner til løk og bananer. Og ved første øyekast ser det ikke ut som det er noe uvanlig ved åkrene.
– For å redde markene fra tørke og flom har vi tatt i bruk en rekke teknikker som jordtesting, jorddekke, agroskogbruk og vannkonservering. Det er enkle teknikker som alle kan bruke, forklarer han.
Området er rammet av ekstrem tørke flere ganger i året. En av teknikkene Nasiali lærer bort er hvordan lagre avlinger i regntiden. Ved å grave hull i jorden kan en lage små forvaringsrom for blant annet gress, som så kan brukes til dyrefor når tørken kommer.
Jorddekke er en annen billig og bærekraftig metode, som bevarer fuktigheten i jorden og beskytter mot erosjon i tørkeperioden ved at et dekke av gress legges over åkrene.
I ett annet område lager store banantrær skygge for en rekke andre planter. Her vokser banan, vannmelon og gresskar om hverandre. Her gir blandingsdyrking en rekke fordeler, forteller bonden.
Blant annet bidrar metoden til å forvalte og bruke jorden effektivt, gi bedre jordkvalitet og gjøre plantene mer motstandsdyktige for sykdommer.
Mistet 200 geiter
En av de mange utfordringene for bonden har vært å få folk interessert i klimasmart jordbruk og forstå hvordan landbruk kan hjelpe dem.
– De siste årene har klimaendringene forårsaket så mye ødeleggelse at de nå er villige til å lære, sier han.
Richard Sekita (27) er en av mange som opplevd enorme tap.
– I 2022 mistet jeg 200 geiter på grunn av langvarig tørke. Vi tapte hele vårt livsgrunnlag på bare noen uker og måtte bygge opp livet på nytt, forteller han.
Sekita dyrker i dag bønner og mais, og er involvert i gårdsarbeidet til bonden Nasiali. Målet er å drive en større gård, men veien dit er lang.
– Det største problemet her er tilgangen til vann. Over 2000 familier deler et eneste borehull og de færreste har råd til irrigasjonssystem.
Samme dag som Panorama besøkte området ble det holdt flere kurs der bønder blant annet fikk lære hvorfor bønner, en vekst som bruker lang tid på å bli klar for høsting og gir lav inntjening, er en viktig komponent i å drive klimasmart jordbruk.
– Viktigheten med bønnene er at de tilfører næring til jorden og det er en dekkvekst, som er nøkkelkomponenter i klimasmart landbruk, forklarer Nasiali.
Siden Afarmers AgriTech Hub startet opp i 2014 har majoriteten av folk i området begynt å dyrke blant annet mais og bønner, men veien til langsiktig jordbruk er lang.
– Kjernen i det å drive klimasmart landbruk er ikke raske løsninger, men det er et langsiktig prosjekt. Du må ha tålmodighet, men til slutt står du igjen som vinner.
