Borgerkrigen i Myanmar:
Presset juntaleder med oppsiktsvekkende invit – vil ha samtaler med opposisjonen
Budskapet fra general Min Aung Hlaing kommer etter at det burmesiske militæret har møtt hard motstand fra en rekke hærgrupper på slagmarken. Eksilregjeringen National Unity Government avviser invitasjonen og fastslår at juntaen – som innførte unntakstilstand og kuppet makten i 2021 – ikke har rett til å arrangere ny-valg.
«Vi inviterer etniske væpnede grupper og PDF-terrorist-opprørsgrupper, som kjemper mot staten, til å gi opp kampen og kommunisere med oss med mål om å løse de politiske problemene politisk», heter det i en uttalelse fra militærjuntaen som blant annet er publisert i den regimevennlige avisen Global New Light of Myanmar.
Det uventede tilbudet kommer etter at det burmesiske militæret har hatt en rekke tilbakeslag på slagmarken mot ulike opprørsgrupper, ifølge nettstedet Irrawaddy.
PDF er en forkortelse for Peoples Defence Forces, bestående av folk fra alle samfunnslag – tidligere helsearbeider og lærere, akademikere og studenter – som har tatt til våpen som et svar på militærets ekstreme vold etter kuppet i 2021.
Det er første gang juntaen har strukket ut en hånd til sine motstandere siden kuppet, ifølge NTB. Militærregjeringen har mistet kontrollen over store deler av landet til den væpnede opposisjonen, ledet av eksilregjeringen National Unity Government (NUG).
Nyhetsbyrået Reuters melder at juntaen ber opposisjonen om å slutte seg til et «politisk spor» og om å registrere seg for å delta i et valg som Senior-General Min Aung Hlaing har annonsert skal avholdes neste år. Væpnede grupper bør følge «veien til partipolitikk og valg for å få til varig fred og utvikling», heter det i uttalelsen fra militæret.
Borgerkrig og enorme nødhjelpsbehov
Samtidig som militærregjeringen kjemper mot opprørsgruppene, sliter de ifølge NTB med å håndtere følgene av tyfonen Yagi som nylig førte til massiv flom og krevde hundrevis av menneskeliv. Hundretusener trenger nødhjelp som følge av Tyfonen, ifølge nyhetsbyrået.
Helt siden de grønnkledde første gang tok makten i 1962, har en voldsspiral preget Myanmar. Og da Senior-General Min Aung Hlaing kuppet makten i 2021, skjedde det mange burmesere fryktet aller mest.
Et tiår med optimisme og relativ demokratisering ble nullet.
Kuppet utløste massedemonstrasjoner, der det noen dager var millioner i gatene. Først ble folket møtt med myke maktmidler, som vannkanoner, men da dette ikke stoppet protestene, svarte regimet brutalt.
Og siden har volden bare eskalert, der sivile har dannet egne forsvarsgrupper. Samtidig fikk væpnede grupper dominert av etniske minoritetsgrupper – hvorav noen har kjempet mot militæret i flere tiår – ny giv, og landet er nå kastet ut i en borgerkrig.
Situasjonen har gjort at økonomien i Myanmar er i knestående, og millioner er på flukt etter harde kamphandlinger.
FNs menneskerettighetssjef omtalte nylig situasjonen som «et uendelig mareritt», og FN anslår at en tredel av befolkningen – 18 millioner mennesker – nå trenger nødhjelp.
«Menneskelige ressurser og grunnleggende infrastruktur er gått tapt», og de væpnede gruppene må nå følge et «partipolitisk spor» og delta i valget, heter det fra juntaen.
National Unity Government: Ikke interessert
Myanmars eksilregjering National Unity Government (NUG) , blant annet bestående av tidligere parlamentarikere, avviste raskt juntaens invitasjon:
NUG-talsmann Nay Phone Latt sier tilbudet ikke en gang er verdt å vurdere, og påpeker spesielt at juntaen ikke har noen myndighet til å arrangere valg.
– Vi er ikke interessert i dette tilbudet, sier Ko Maung Saungkha, løytnant i Bamar Peoples Defence Forces (BPDF), en av de militære gruppene dannet etter kuppet.
Etter kuppet har demokratibevegelsen, inkludert National Unity Government, forsterket alliansen med etniske grupper. Talsmann for Karen National Union (KNU), Padoh Saw Taw Nee, sier til AFP at samtaler bare er mulig dersom militæret går med på en rekke vilkår:
– Nummer én: Ingen militær deltakelse i framtidas politikk.
– Nummer to: Militæret må gå med på en føderal, demokratisk grunnlov.
– Nummer tre: De må stilles til ansvar for alt de har gjort, inkludert krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Ingen straffrihet, fastslår han til nyhetsbyrået.
– Et signal om at valg vil bli avholdt
Militærets valg har blitt omtalt som en farse, og utfallet vil neppe bli anerkjent av noen vestlige land, blant annet fordi flere titalls politiske partier er tvangsoppløst etter kuppet.
Dette inkluderer Aung San Suu Kyis National League for Democracy, som fikk regjeringsmakt etter valget i 2015, og som var valgvinner i 2020, et valg som ble avvist av av generalene før de kuppet makten – den dagen det nye parlamentet skulle innsettes.
Under valget i 2020 sikret National League for Democracy seg 82 prosent av stemmene, samt 920 av 1117 seter som totalt var på valg nasjonalt og regionalt.
Det er lite trolig at regimet har et reelt, demokratisk valg som målsetning i 2025.
Ye Myo Hein, analytiker i den amerikanske tenketanken Institute of Peace, mener det er sannsynlig at kinesiske myndigheter har spilt en rolle i utarbeidelsen av invitasjonen, at de har oppmuntret generalene til å strekke ut en hånd til opposisjonen. Men han tror budskapet mest av alt handler om at militærregimet forsøker å posisjonere seg politisk.
– Jeg tror uttalelsen kommer slik at de kan hevde at de har forsøkt å strekke ut en hånd til opposisjonen, samtidig som de ved en slik uttalelse signaliserer at de har til hensikt å gjennomføre valget, sier analytikeren til Reuters.
Lese mer om Myanmar?
-
Her trener freds-demonstrantene på krig
-
Muhammad Yunus lover hjelp til rohingyaene
-
Hva skjer når militæret kupper makten i et norsk partnerland?
-
FN-etterforsker krever svar etter lekket torturvideo der to unge menn blir brent levende på et bål
-
Frihetens tegn
-
USA innfører sanksjoner mot majoritetseieren av selskapet som Telenor solgte i Myanmar