FN-etterforsker krever svar etter lekket torturvideo der to unge menn blir brent levende på et bål

To unge menn. Blodige og forslått. Bundet på hender og føtter, dras de bortover grusen.

«Hva er PDF (People's Defense Force; journ anm.)?» roper en stemme:

«Hunder», svares det.

I full offentlighet, i en landsby sentralt i Myanmar, blir de uniformskledde mennene hengt opp i et tre, før et bål blir tent, rett under dem. Mens røyken stiger og ilden tar tak, skriker de – en ufattelig redsel og smerte, fanget på video.

Phoe Tay ble 21 år, Thar Htaung bare 20.

– Jeg klarte ikke å se på videoen i mer enn noen sekunder. Når flammene tar tak og de begynner å skrike, måtte jeg slå av, sier IIMMs sjefsetterforsker Nicholas Koumjian.

Han leder Independent Investigative Mechanism for Myanmar (IIMM) og sendte nylig en henvendelse til Myanmar-juntaen for å få svar på hva som skjedde da de to mennene ble torturert og drept i en avsidesliggende landsby sentralt i det konfliktherjede landet. Vi snakker på Teams og spør Koumjian hva man egentlig ser i det grufulle opptaket.

– Vi ser to unge menn, soldater i kampen mot regimet. De er tatt til fange, bakbundet på hender og føtter, før de blir hengt opp i et tre. Så blir et bål tent under dem.

Koumjian har blant annet jobbet med Røde Khmer-rettssaken i Kambodsja og med rettsoppgjøret etter borgerkrigen i Sierra Leone. Gjennom en årrekke har den erfarne etterforskeren samlet bevis for noen av de groveste menneskerettighetsbruddene i nyere tid – men nå synes han det er ubehagelig å sette ord på det videoen dokumenterer.

– De blir langsomt brent til døde, sier Koumjian stille.

– Sjokkerende umenneskelighet

Panorama har sett den grufulle videoen som er for sterk til å gjengis. Opptaket skal være gjort 7. november i fjor, men videoen ble ikke publisert på sosiale medier før tidlig i 2024. Ifølge den burmesiske nettavisen Irrawaddy skjedde torturen av Phoe Tay og Thar Thaung i en landsby under kontroll av en gruppering fra de beryktede Pyu Saw Htee-militsene, som etter alt å dømme ledes av et tidligere parlamentsmedlem for «militærpartiet» Union Solidarity and Development Party (USDP). Etter at opptaket ble offentliggjort har en rekke medier bidratt til å verifisere innholdet i videoen.

CNN har eksempelvis snakket med vitner som overvar torturen, samt med ofrenes fedre, som forklarer at Phoe Tay og Thar Htaung hadde forlatt familiegårdene nordvest i Myanmar for å slutte seg til en væpnet motstandsgruppe etter kuppet. 

Håpet var å bidra til fred og demokrati i Myanmar, fortalte fedrene, men under kamper mot militæret ble de to soldatene i motstandsgruppen Yaw Defense Force tatt til fange. Ifølge CNNs kilder skal torturen de to ble utsatt for av grupperingen fra Pyu Saw Htee-militsene ha skjedd under oppsyn av soldater fra den burmesiske hæren.

Hærledelsen har benektet kjennskap til henrettelsene og beskylder «ondsinnede medier» for å «villede» internasjonale medier, ifølge Global New Light of Myanmar. I en uttalelse til det regimevennlige mediet, heter det at undersøkelser «avslører at gjerningsmennenes våpen aldri har vært i bruk av Tatmadaw». CNN har imidlertid geolokalisert videoen til et tre nær sykehuset i Myauk Khin Yan den 7. november 2023, og mener å ha bevis for at militæret hadde kontroll i landsbyen på dette tidspunktet.

Sjefetterforsker Nicholas Koumjian sier han er sjokkert av det store antallet mennesker som overvar den grove torturen – både at landsbybeboere ble tvunget til å overvære henrettelsen, og at mange soldater deltok i eller ikke stoppet i ugjerningen.

– Vi vet at folk dreper, men umenneskeligheten i denne videoen er sjokkerende. Det er ekstremt krevende å se et annet menneske i slik lidelse, sier Koumjian.

Som Panorama tidligere har omtalt, sitter Nicholas Koumjian og hans etterforskere 8000 kilometer unna juntaledelsens hovedkvarter i det konfliktherjede landet. Fra Genève samler og systematiserer de alle typer etterforskningsrelevante bevis. Koumjian er forbløffet av at man kan se ansiktene til noen av gjerningsmennene i videoen:

– Den som filmet dokumenterte en grusom forbrytelse. Etter alt å dømme ble videoen også lagt ut på sosiale medier av gjerningsmennene selv, sier han.

• Du kan se CNNs grundige gjennomgang av hendelsesforløpet her.

FN-topp: «Et uendelig mareritt»

Drapene på Phoe Tay og Thar Htaung er grufulle, men er dessverre ikke enestående i Myanmar, der militærets offensiv i større og større grad rammer sivile. 

I kanaler som Telegram florerer det med bilder av drepte og lemlestede mennesker, og FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) rapporterer at den humanitære situasjonen har forverret seg dramatisk i 2024, der intense kamper, inkludert flyangrep i urbane områder, har fått enorme konsekvenser for sivilbefolkningen.

I en tale til FNs menneskerettighetsråd omtalte FNs menneskerettighetssjef Volker Türk situasjonen i Myanmar som «et uendelig mareritt». Han eksemplifiserte med drapene på de to unge mennene og påpekte at «trente soldater utfører brutale handlinger mot egen befolkning» med en «skremmende mangel på respekt for menneskeliv».

Mer enn tre millioner mennesker er nå på flukt i Myanmar, og mer enn 18 millioner trenger nødhjelp, ifølge FN-anslag. Men grunnet militærets restriksjoner mot internasjonale bistandsaktører, har bare rundt en million mottatt bistand så langt i år, ifølge OCHAs siste humanitarian update. Sammen med blant annet USA og Storbritannia ytret norske myndigheter nylig bekymring om den eskalerende konflikten:

 «Siden kuppet i februar 2021 har antallet mennesker i nød steget fra 1 million til mer enn 18 millioner. Det fortsetter å komme troverdige rapporter om krenkelser og overgrep begått mot sivilbefolkningen, inkludert luftangrep på hjem, skoler, religiøse forsamlingslokaler og sykehus, samt tortur, bruk av sivile som menneskelige skjold, og seksuell og kjønnsbasert vold mot kvinner og barn», heter det i uttalelsen. 

Tidligere Myanmar-researcher for Human Rights Watch, nå uavhengig analytiker, David Scott Mathieson, har fulgt utviklingen i Myanmar med argusøyne gjennom en årrekke. Til Panorama sier han at torturen av de to unge opprørssoldatene ikke er enestående.

– Slike grusomheter har blitt nesten dagligdags i Myanmar. Dette skjer ikke bare når internasjonale medier bestemmer seg for å skrive om dem. 

Han påpeker at militæret kjemper på flere fronter og sier juntaen viser sitt sanne ansikt ved å myrde sivile og bruke harde maktmidler som svar når de taper på slagmarken. 

– Det er avgjørende å forstå at dette er måten militæret har opptrådt på i flere tiår og ikke er en «ny» utvikling. Men eksempelet understreker at Tatmadaw må fjernes fra Myanmars politiske system for godt, sier han til Panorama.

• Les også: Hva skjer når militæret kupper makten i et norsk partnerland?

Hvorfor ikke samarbeide?

Det er ikke første gang Nicholas Koumjian har sendt en forespørsel til det burmesiske militæret for å få svar på anklager om grove menneskerettighetsbrudd – men hærledelsen har aldri svart på noen av henvendelsene. Panorama spør om sjefsetterforskeren er helt sikker på at voldsvideoen fra Myauk Khin Yan er ekte.

– Ofrenes identitet er bekreftet av en rekke kilder, inkludert fra deres egne familier. Vårt etterforskningsteam har selv gjort grundige undersøkelser og geolokalisert videoen til Myauk Khin Yan. Vi kjenner ikke til opplysninger som skulle tilsi at videoen er falsk.

– Men er dere sikre på at de som utfører forbrytelsene er en del av Myanmars militære?

– Nei, det er vi ikke. De kan være fra en milits som er tilknyttet Tatmadaw. Men å unnlate å straffeforfølge en slik forbrytelse, reiser en rekke spørsmål, inkludert om Myanmars militære ledelse faktisk oppmuntrer til denne typen forbrytelser. Vi har aldri fått noe svar på slike henvendelser tidligere, og forventer ikke et svar nå heller. Men hvis du ikke har noe å skjule, hvorfor ikke samarbeide? spør Koumjian.

– For de fleste som ser denne videoen, vil den være det verste de noensinne har sett, i hvert fall var det slik for meg. Kan du forklare hva vi ser på, fra et juridisk perspektiv?

– Ut fra den informasjonen vi har samlet, ser det ut til at de to unge mennene var soldater i kamp mot regimet. Da gjelder krigens lover. De kunne for eksempel bli arrestert av militæret og siktet for å undergrave militærets rolle i Myanmar. Men de har fortsatt rett til å bli behandlet i henhold til grunnleggende rettigheter. Og tortur er brudd på folkeretten, og kan ikke brukes under noen omstendigheter, sier Koumjian.

Og så er dette selvfølgelig også et ulovlig drap, forklarer etterforskningslederen.

– Videoen viser den mest ekstreme torturen man kan forestille seg. Både torturen og drapet kan klassifiseres både som en krigsforbrytelse og som en forbrytelse mot menneskeheten, sier Koumjian.

– Myanmar er annerledes

Sjefetterforskeren, som har jobbet med en rekke internasjonale rettsprosesser, sier videoen er blant de mest sjokkerende bevisene han har sett fra volden etter kuppet.

– Jeg har tidligere jobbet med etterspillet for konfliktene i Bosnia, Sierra Leone, Øst-Timor, Kambodsja og Darfur. Jeg har hørt vitner fortelle historier om babyer skåret ut av mors liv, men å selv se kriminalitet utfolde seg, slik man gjør i denne videoen, er annerledes – og sånn sett har Myanmar vært annerledes. At nesten alle har en mobiltelefon med et kamera, at grusomhetene dokumenteres og publiseres i sosiale medier, er nytt, sier han.

Koumjian mener likevel at videoen bare bekrefter ting han allerede visste.

– Fordi vi har samlet så mange bevis, fordi vi leser og hører om alt det grusomme som skjer i Myanmar. Samtidig er jeg bare et menneske. Og slike hendelser treffer hardere når du ser dem med egne øyne. Bildene ble værende i hodet mitt da jeg skulle legge meg den kvelden jeg så videoen. Å se et annet menneske lide slik, … jeg tror det gjør at vi alle ønsker å gjøre noe med situasjonen i Myanmar, sier han.

IIMM har samlet inn 28 millioner «bevisgjenstander», blant annet vitnesbyrd, bilder og video. Koumjian mener volden fra regimet bare blir grovere og grovere.

– Inntrykket er at volden er mer brutal, og at den rammer flere sivile, inkludert barn. Myanmar er selvfølgelig et stort og mangfoldig land, men hele befolkningen lider nå, ettersom økonomien og folks tilgang til grunnleggende tjenester svikter. Det er virkelig en helt forferdelig situasjon, sier Koumjian.

– Sist Panorama intervjuet deg forklarte du at ingen internasjonal domstol så langt har villet behandle en sak om volden etter kuppet: har du samlet nok bevis til en rettsprosess nå?

– Vi har samlet mange sterke bevis etter kuppet, og jeg tror at noen av dem vil ende i en internasjonal rettsprosess. Men det er ikke opp til oss å avgjøre. Vår rolle er å samle inn og ta vare på bevis. Situasjonen i Myanmar er dynamisk, og kanskje vil det komme en tid der nye myndigheter vil bruke bevisene for å gi det burmesiske folk rettferdighet.