Det norske mobil-eventyret som ble et mareritt:
USA innfører sanksjoner mot majoritetseieren av selskapet som Telenor solgte i Myanmar
Amerikanske finansmyndigheter mener det burmesiske selskapet «samarbeider tett» med militærregimet. Telenor fastholder at det ble gjort «grundige» aktsomhetsvurderinger før selskapets omstridte Myanmar-exit.
Publisert
Sist oppdatert
Grepet fra USAs finansdepartement kommer fordi det burmesiske holdingselskapet Shwe Byain Phyu Group (SBPG) «samarbeider tett» med militæret. Også selskapets gründer, styreleder og eier, Thein Win Zaw, er oppført på US Treasury´s sanksjonslister for å ha samhandlet med Myanma Economic Holdings Public Company Ltd (MEHL).
MEHL er juntaens forretningskonglomerat, og en viktig inntektskilde for regimet.
USAs finansdepartement viser til militærets grove vold mot sivilbefolkningen i kjølvannet av kuppet, og fremholder at regimet har «støttet seg på et bredt nettverk av selskaper og enkeltpersoner som bidrar med materiell og økonomisk støtte».
Sanksjonene er ikke direkte knyttet til SBPGs eierskap i mobilselskapet Atom, som er det nye navnet på Telenor Myanmar, men handler om at amerikanske myndigheter mener å ha bevis for at selskapet skal ha «gitt økonomisk-, materiell- eller teknologisk støtte til, eller solgt varer eller tjenester til» det burmesiske militæret. Siden SBPG ble etablert i 2000 skal selskapet ha utviklet et nært forhold til regimet, blant annet med «import og distribusjon av petroleum på vegne av MEHL», heter det fra US Treasury.
I pressemeldingen fremheves det at også SBPG-gründer Thein Win Zaws kone og parets to voksne barn sanksjoneres. Dette skjer fordi familien «eier minst 20 selskaper i ulike sektorer av den burmesiske økonomien» som alle skal være nært knyttet til regimet.
Sanksjonene betyr at all eiendom, eller interesser i eiendom, i USA, eller som er under kontroll av amerikanske statsborgere, er blokkert – og må rapporteres til amerikanske myndigheter. I tillegg heter det at alle enheter som eies, direkte eller indirekte, 50 prosent eller mer av en eller flere av de sanksjonerte personene, også er blokkert.
80 prosent eierandel – to måneder etter salget
Panorama tar kontakt med Telenor for å spørre om den del-statseide, norske mobilgiganten kan ha gjort grundige nok aktsomhetsvurderinger (Due diligence; journ.anm) av kjøperne før salget, når amerikanske myndigheter nå fastslår at Shwe Byain Phyu Group har tette forretningsforbindelser til Myanmar-militæret.
– Telenor gjennomførte omfattende due diligence, inkludert sanksjons-screening, og verken Shwe Byain Phyu eller dets eiere var gjenstand for noen gjeldende internasjonale sanksjoner den gang. Vi fortsatte med nøye overvåking av sanksjonslister helt frem til transaksjonen var fullført, sier David Fidjeland, informasjonssjef i Telenor.
I en pressemelding om lag fire måneder etter kuppet, i juni 2021, annonserte Telenor at Telenor Myanmar skulle selges til libanesiske M1 Group. Men salget ble ikke godkjent av burmesiske myndigheter før i mars 2022 – og bare to måneder senere kunne rettighetsorganisasjonen Justice for Myanmar avsløre at det libanesiske selskapets lokale partner, burmesiske Shwe Byain Phyu Group, hadde blitt majoritetseier i selskapet hvor den norske mobilgiganten hadde investert milliarder av kroner.
Etter en aksjetransaksjon fra Cayman Island-registrerte M1 Infrastructure Ltd til Shwe Byain Phyu Telecom Company Ltd, satt det burmesiske selskapet plutselig med en eierandel på hele 80 prosent. David Fidjeland fremholder at salgsavtalen Telenor inngikk, utelukkende var med libanesiske M1 Group.
– Myndighetene i Myanmar hadde som krav for å godkjenne salget at M1 inkluderte en lokal majoritetseier etter at transaksjonen mellom M1 og Telenor var avsluttet. Telenor var ikke involvert i noen diskusjoner mellom M1 og Shwe Bin Phyu, eller noen av deres lokale partnere. At virksomheten ble overtatt av et lokalt selskap var utenfor Telenors kontroll, sier Fidjeland til Panorama.
– Burde fått varsellampene til å blinke
Og det er altså dette burmesiske selskapet amerikanske myndigheter nå har innført sanksjoner mot. Panorama spør Fidjeland, gjentatte ganger, om Telenor virkelig kan ha gjort grundige nok undersøkelser av kjøperne etter at militæret hadde kuppet makten.
– Telenor gjorde en omfattende due diligence, inklusiv vurdering av menneskerettigheter, forsikrer Fidjeland.
– Men gjorde Telenor egne due diligence-undersøkelser av Shwe Byain Phyu da det ble kjent at regimet i Myanmar krevde at M1 måtte ha en lokal partner, Shwe Byain Phyu?
– Telenor gjorde egne undersøkelser av både M1 Group og Shwe Byain Phyu.
– Det har lenge vært kjent at SBPG samhandler med MEHL. Hvorfor har ikke Telenor brutt retningslinjer for ansvarlighet når man visste at SBPG skulle ha en stor eierandel – som ble til 80 prosent bare to måneder etter at myndighetene godkjente salget?
– At M1 Group solgte eierandeler til Shwe Byain Phyu i etterkant var utenfor Telenors kontroll, og hva eierandelen ble, hadde Telenor ingen innflytelse over, sier Fidjeland.
I et lekket brev som Panorama omtalte i februar 2022, dokumenteres det at Telenor allerede i oktober 2021 skrev til regimet at ingenting stod i veien for at et lokalt burmesisk selskap kunne overta kontrollen av Telenor Myanmar. Den gang uttalte Mark Taylor, ekspert på internasjonal lov og virksomheter som opererer i konfliktområder, at det lekkede brevet burde fått varsellampene til å blinke hos Telenorledelsen. Han forklarte at det er brudd på EUs sanksjonsregler dersom et europeisk selskap stiller økonomiske ressurser til rådighet for sanksjonerte personer eller virksomheter.
– Noen hos Telenor burde ha viftet med et rødt flagg om mulig omgåelse av sanksjonsregler. Dersom slike regler sier at man ikke skal gjøre forretninger med generalene, og man får en slik henvendelse fra militærregjeringen, så burde man kanskje spørre seg om det er fare for at sanksjonerte personer eller virksomheter har en plan om å overta kontrollen over datterselskapet, sa Mark Taylor den gang.
Mekling med sivilsamfunnet pågår fortsatt
Som Panorama tidligere har omtalt, var Telenorledelsen uenig i kritikken da 474 burmesiske organisasjoner anklaget selskapet for å ha brutt OECDs retningslinjer.
Etter det som ble omtalt som krevende forhandlinger, inngikk mobilgiganten en foreløpig avtale om å støtte burmesisk sivilsamfunn, men klagen er fortsatt «til behandling» hos Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. David Fidjeland påpeker nå at OECDS retningslinjer, som anbefaler exit som et siste alternativ, ble fulgt – samt at beslutningen om å selge ikke ble tatt lett på ved Telenors hovedkontor på Fornebu.
– Vi hadde ikke noe annet valg enn å selge selskapet. Beslutningen ble ikke motivert av økonomiske eller strategiske mål, men ble styrt av vårt engasjement for våre verdier og standarder. Telenor har verken brutt egne forpliktelser for ansvarlighet eller OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, sier Fidjeland.
Frode Elgesem leder det norske OECD-kontaktpunktet med sekretariat i UD, og er ikke like bastant som Telenors kommunikasjonsdirektør.
– Kontaktpunktet behandler en klage knyttet til Telenors uttrekk fra Myanmar. Klagen reiser spørsmål om aktsomhetsvurderinger (Due diligence; journ.anm), interessent-dialog og åpenhet i Telenors uttrekk fra Myanmar, sier Elgesem.
Han påpeker at han ikke kan uttale seg konkret om pågående saker, men sier klagen reiser prinsipielle spørsmål til ansvarlig uttrekk fra områder preget av konflikt.
– Når meklingen er avsluttet, vil Kontaktpunktet uttale seg i en slutterklæring. Dersom partene ikke kommer frem til en endelig avtale, vil vi gjøre en vurdering av hvorvidt Telenor har opptrådt i tråd med OECDs retningslinjer, sier Elgesem.
Mobil-eventyret som ble et mareritt
Panorama spør informasjonssjef Fidjeland om Telenorledelsen mener at den nye eieren av Myanmar-virksomheten forvalter selskapet på en ansvarlig måte.
– Telenor eier ikke Atom. Og det ikke naturlig å kommentere på hvordan et annet selskap forvaltes, sier kommunikasjonsdirektøren.
Fidjeland forklarer at Telenor ikke lenger har ansatte i Myanmar, men forteller at Telenor Linx, et datterselskap som tilrettelegger for roaming-tjenester mellom operatører i hele verden, har en samarbeidsavtale med Atom.
– Denne avtalen gjør at befolkningen i Myanmar fortsatt kan gjøre utenlandske anrop. Avtalen løper straks ut, og vi vurderer situasjonen fortløpende, sier Fidjeland.
Da Panorama besøkte nystartede Telenor Myanmar i 2014, hadde daværende Myanmar-direktør Petter Furberg store forventninger til Telenors milliardinvesteringer.
Selskapet lovet mobilnett til 90 prosent av befolkningen og Furberg mente satsingen ville bidra til utvikling og sosial utjevning. På det tidspunktet trodde mange på politiske endringer og en demokrati i Myanmar – og optimismen førte til store investeringer fra en rekke internasjonale selskaper, inkludert Telenor.
«Vi vet vi er med på noe historisk, som er viktig for folket i Myanmar», sa direktøren den gang. Vi spør hva Telenorledelsen i dag tenker om eventyret som ble til et mareritt.
– Å forlate Myanmar var en avgjørelse vi tok med tungt hjerte. Vi er stolte over det vi oppnådde, men lei oss for hvordan historien endte. Men når du står ansikt til ansikt med et militært regime, handler det om prinsipper, verdier og hva du kan gjøre for å ivareta ansatte i en forferdelig situasjon. Realiteten er at kampen om kundenes sikkerhet var tapt den dagen militæret tok makten. Ansvaret for dette er alene hos det militære regimet, sier kommunikasjonsdirektøren.
– Dere har offentliggjort en egen rapport med erfaringer, men hva er den viktigste lærdommen selskapsledelsen tar med seg etter nær åtte år i Myanmar?
– Selv om vår vurdering er at due diligence og vårt krisehåndteringsrammeverk fungerte godt, har erfaringene fra Myanmar økt vårt fokus på hvor viktig dette er for våre virksomheter. Som følge av erfaringene fra Myanmar jobber vi kontinuerlig med å forbedre våre grunnleggende prinsipper for selskapsstyring, sier Fidjeland.
Panorama har søkt å få et intervju med en talsperson fra mobilselskapet Atom, og også sendt en rekke spørsmål om at selskapets majoritetseier nå er oppført på amerikanske myndigheters sanksjonslister. Panorama har så langt ikke fått svar på henvendelsen.
