Shaban (19) delte videoer om livet i Gaza – drept i angrep mot sykehus

Shaban al-Dalu lå og sov i teltet han delte med familien utenfor al-Aqsa-sykehuset i Deir al-Balah sentralt på Gazastripen. 19-åringen hadde så vidt kommet seg etter skadene han fikk under et israelsk angrep mot en moské en uke tidligere.

Studenten og hans 38 år gamle mor, Alaa al-Dalu, var blant fem mennesker som ble drept da brannen herjet gjennom en leir som huset flere hundre familier i forrige uke. 

Det israelske militæret (IDF) har uttalt at angrepet var rettet mot militante som gjemte seg blant de fordrevne i teltleiren, men de har ikke framlagt bevis for påstanden.

Over 60 mennesker, inkludert ti barn, ble såret, de fleste med alvorlige brannskader.

– Sønnen min brant foran meg

19 år gamle Shaban og moren lå og sov sammen med familiens far og tre søsken da angrepet rammet leiren. Faren, Ahmed al-Dalu, sier til nyhetsbyrået AP at han klarte å redde to av sønnene og datteren, men ikke kona og familiens eldste sønn, Shaban.

– Sønnen min brant foran meg, forteller han med ansiktet fullt av brannskader.

Det var det sjuende israelske angrepet mot dette sykehusområdet siden mars: tre av dem skjedde i september, ifølge Leger Uten Grenser, som bistår sykehuset.

Angrepet forrige mandag skapte kaos ved al-Aqsa-sykehuset. Brannfolk og fordrevne forsøkte i timevis å slukke brannen med hjelp av små brannslokkingsapparater og bøtter med vann. Flere eksplosjoner gikk av, uten at årsaken for dem er kjent.

Gårdsplassen der teltene sto, ble liggende dekket av utbrente skur og telt, laget av tre og plastplater, med folks eiendeler inni.

– Det er bare ødeleggelse. Telt tok fyr mens folk sov, forteller Eliza Sabatini, en sykepleier fra Leger Uten Grenser som jobbet på sykehuset, til AP.

Mange av de sårede ble fraktet til det allerede stappfulle Nasser-sykehuset sør på Gaza. Et lite barn måtte få blodoverføring på gulvet, mens en mann hulket idet han bar et barn med et bandasjert hode i armene. Shabans far og de tre søsknene, er alle alvorlig forbrent, forteller Mohammed al-Dalu. Kroppen til hans elleve år gamle bror Abdel-Rahman er dekket av bandasjer, og søsterens rygg og venstre side av ansiktet er kraftig forbrent.

– Pleide å drømme stort

Shaban al-Dalu ville fylt 20 år onsdag. Han studerte informatikk, og mens krigen raste rundt ham, la han ut videoer i sosiale medier der han fortalte om hvordan familien hans ble fordrevet – igjen og igjen. I en video han la ut i mars, filmet fra teltet på gårdsplassen til sykehuset, sa han at familien hans hadde flyktet fra hjemmet sitt i Rimal-området i Gaza like etter at krigen brøt ut i oktober i fjor. Siden da, fortalte han til sine følgere, hadde de flyttet fem ganger for å unnslippe kamphandlinger.

– Vi lever i en veldig vanskelig situasjon, sier Shaban i videoen.

19-åringen hadde startet en pengeinnsamling på nett i håp om å skaffe nok penger til å få familien til Egypt. Onsdag var mer enn 24.000 amerikanske dollar samlet inn – selv om ingen har vært i stand til å forlate Gaza siden israelske styrker tok kontroll over grenseovergangen til Egypt i mai.

– Jeg pleide å drømme stort, men krigen har ødelagt dem, skrev han på innsamlingssiden.

– Tiden føles som om den har stoppet i Gaza, og vi sitter fast i et uendelig mareritt.

6. oktober leste han fra Koranen da et israelsk luftangrep traff moskeen han var i. Shaban fikk et sår i hodet og måtte sy elleve sting, forteller broren Mohammed til AP.

– Kunne ikke hjelpe ham. Vi var maktesløse

Krigen i Gaza brøt ut da Hamas angrep Sør-Israel, drepte rundt 1200 mennesker og bortførte rundt 250 gisler 7. oktober i fjor.

Israel gikk til krig mot Hamas, og israelske angrep har så langt drept over 42.000 palestinere, ifølge Gazas helsedepartement, som sier kvinner og barn utgjør over halvparten av dødsfallene.

Over 1,9 millioner av Gazas 2,3 millioner innbyggere har blitt fordrevet. Mange har blitt fordrevet mer enn én gang.

I løpet av krigen har Israel gjentatte ganger raidet sykehus og angrepet overfylte tilfluktsrom og teltleirer, med påstand om at Hamas-krigere har brukt dem som kommandosentre. Shabans onkel, Abdel-Hayy al-Dalu, husker at familiene trodde de var trygge da de ankom sykehuset.

– Vi bygde telt, jeg og broren min, og fant ly her. Vi tenkte ikke at det kom til å bli bombet siden det er et sykehus, sier han.

Etter å ha reddet sin kone og to døtre ut av flammene, skyndte Abdel-Hayy seg til brorens telt i håp om å redde nevøen og svigerinnen.

– Vi kunne ikke hjelpe dem. Vi var maktesløse, sier han.