SOS-Barnebyer krever økt støtte til barn uten omsorgspersoner i Gaza

– Det er et stort arbeid som må gjøres for å koordinere og identifisere mulige omsorgspersoner, og for å gjenopprette forbindelser med foreldre eller utvidet familie som har blitt borte. Dette krever ressurser, sier Sissel Aarak, leder for SOS-barnebyer.

Tidligere i år lanserte Regjeringen en ny humanitær strategi. Der lovet de å styrke arbeidet for barn i humanitære kriser. Når statsbudsjettet vedtas 3. desember i år, krever SOS-barnebyer at myndighetene går fra ord til handling.

Leder for SOS-barnebyer, Sissel Aarak, er glad for at Regjeringen har løftet dette fram i sin nye humanitære strategi, men ber om at det følges opp med økte bevilgninger og koordinert innsats.

– Vi mener at en så tydelig prioritering i en ny strategi også må reflekteres i statsbudsjettet.

Får ikke hjelpen fram

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet tok imot underskriftene. Han anerkjente den dypt alvorlige situasjonen for barn i Gaza.

– Det er gode og fornuftige krav som stilles. Vi blir alle sterkt berørt av situasjonen for barn som mister sine foreldre i Palestina.

Kravik mener de viktigste tiltakene Regjeringen kan gjøre for disse barna, er å støtte opp om organisasjonene som driver humanitær hjelp i Gaza. Han peker også på at det er en stor utfordring med å få tilgang til å kunne få fram humanitær hjelp.

– Vi må passe på at sivile beskyttes, vi må passe på at humanitærretten respekteres, og vi må gjøre det vi kan for at Israel etterlever sine folkerettslige forpliktelser.

Vil ikke love økt støtte

Regjeringen har foreløpig satt av 150 millioner ekstra til humanitærhjelp til Gaza i neste års statsbudsjett. Kravik ønsker ikke å svare på om en satsing spesifikt på barn uten omsorgspersoner kommer til å gjenspeiles i budsjettforhandlingene.

– Det er flere store humanitære kriser, i Palestina, Sudan, Myanmar og flere, som gjør ressursallokering krevende. Vi må snu på hver krone.

Kravik mener at regjeringen gjør det de kan for å støtte barna i Gaza, også utover det rent økonomiske.

– Det er helt opplagt at vi må gi penger. Likevel kan en slik satsing bety mange ting, det går ikke bare på økonomi. I FN i New York arbeider vi for eksempel med å mobilisere alle verdens stater til å stemme at den internasjonale domstolen avklarer Israels forpliktelser til å sørge for humanitær tilgang til Gaza.

Sissel Aarak mener at den humanitære strategien til Regjeringen er god, men de forventer at de mest sårbare barna blir prioritert, også økonomisk.

– Det er mange viktige formål, men det er noen som er helt alene, og de trenger vår støtte mest.