Tyrkia gir dobbelt så mye bistand som Norge, men får kritikk for dårlig beredskap hjemme

I kjølvannet av jordskjelvkatastrofen som traff Tyrkia i morgentimene 6. februar, har president Recep Tayyip Erdogan og regjeringspartiet AKP fått kraftig kritikk for den mangelfulle hjelpeinnsatsen på hjemmebane.

Så langt er over 50 000 bekreftet døde, de aller fleste i Tyrkia.

Kritikerne mener at den åpenbare mangelen på raskt og effektiv hjelp kostet mange menneskeliv.

Observatører mener at sinnet mot regjeringen og presidenten nå er så kraftig at Erdogan er klart svekket før presidentvalget som skal finne sted i mai i år.

– Hvis det er noen som er ansvarlige for denne prosessen, er det Erdogan. Regjeringspartiet har i løpet av 20 år ikke gjort noe for å forberede landet på et jordskjelv, sier opposisjonspolitikeren Kemal Kilicdaroglu til Reuters.

Presidenten selv avviste først kritikken og skyldte på katastrofens store omfang og det dårlige været, men er etter hvert blitt presset til å komme med en offentlig beklagelse.

– Underfinansiert i Tyrkia

Mangelen på beredskap, koordinering og redningsutstyr har blant annet ført til kraftig kritikk mot AFAD, det tyrkiske direktoratet for krisehåndtering.

Denne statlige organisasjonen, som ligger under det tyrkiske innenriksministeriet, ble etablert av Erdogan i 2009 og jobber både nasjonalt og internasjonalt. I kjølvannet av jordskjelvet har kritikere påpekt at organisasjonen både er for sentralisert, at den innenlandske delen av arbeidet er underfinansiert, og at ledelsen har fått jobbene sin basert på lojalitet til regjeringen og ikke basert på kompetanse.

Både mediene og opposisjonen har blant annet pekt på at toppsjefen i AFAD, teologiutdannede Ismael Palakoglu, helt til nylig ledet det statlige direktoratet for religiøse affærer og at han ikke har noen relevant erfaring til sin nye jobb.

Gonul Tol, som er programdirektør ved tankesmien Middle East Institute, mener Erdogans politikk har svekket institusjoner og organisasjoner som har gitt effektiv hjelp ved tidligere jordskjelv

– Erdogan har uthulet og svekket viktige institusjoner. Han har utnevnt lojalister som ikke har den bakgrunnen som kreves i nøkkelposisjoner, og har fjernet ikke-statlige organisasjoner, sier Tol til magasinet Time.

Mindre hjemme, mer ute

Samtidig som Erdogan, hans regjering og AFAD får kraftig kritikk for dårlig hjelpearbeid på hjemmebane, satser Tyrkia stadig mer på å gi både nødhjelp og langsiktig bistand til andre land.

I fjor skrev OECDs utviklingskomité følgende om Tyrkias kraftig voksende bistand:

«I løpet av de siste fem årene har Tyrkias bistand økt betydelig. Tyrkia er blant de 10 største leverandørene av utviklingssamarbeid globalt, og utviklingssamarbeid er fortsatt en integrert del av landets proaktive utenrikspolitikk.»

Hetav Rojan, som er assisterende professor ved Copenhagen Center for Disaster Management og følger utviklingen Tyrkia tett, mener det er et paradoks at tyrkiske myndigheter har underfinansiert beredskapen hjemme samtidig som Tyrkia er blitt en stadig større bistandsaktør ute i verden.

Han understreker at det har politiske årsaker og at det til dels handler om Erdogans ønske om kontroll innenlands og om bistandens økte betydning.

– For Erdogan og hans regjeringer er bistand og humanitær hjelp blitt en helt sentral del av utenrikspolitikken. Man bruker det for å oppnå innflytelse og som et verktøy for å nå utenrikspolitiske mål. Dette er ikke noe tyrkiske myndigheter legger skjul på, og det er jo heller ikke ulikt hvordan mange andre giverland bruker sin bistand, sier Hetav Rojan til Panorama nyheter.

Større giver enn Norge

I 2021 ga Tyrkia ifølge OECD rundt 7,6 milliarder dollar i bistand. Det plasserer Tyrkia høyt på listen over giverland. Tyrkia ga dermed mer bistand enn Norge både nominelt og i andel av brutto nasjonalprodukt det året.

På AFADs hjemmeside står det at Tyrkia har som mål å bli den «den mest sjenerøse nasjonen» i verden.

Tyrkias statlige bistand og humanitære hjelp drives i stor grad gjennom tre institusjoner: Statlige AFAD, som altså nå får kritikk for dårlig hjelpearbeid etter jordskjelvet, Tika (Turkish Cooperation and Coordination Office), som er Tyrkias motstykke til Norad, og hjelpeorganisasjonen Tyrkias Røde Halvmåne.

Rojan forklarer at i takt med at bistanden og Tyrkias «humanitære diplomati» er blitt en stadig viktigere del av utenrikspolitikken, så har Erdogans parti AKP styrket sin kontroll over både AFAD, Tika og over Tyrkias Røde Halvmåne.

– De har satt sine folk i ledelsen av alle tre og knyttet dem tett til innenriksministeriet. De som ikke regnes som lojale, er blitt presset ut. Tyrkias Røde Halvmåne, som tidligere var svært anerkjent for sin kompetanse og dyktighet, har mistet mange av sine mest kompetente folk. Organisasjonen har de siste årene også vært innblandet i flere korrupsjonsskandaler, sier Rojan.

Satser i Afrika og Asia

På Tika sine hjemmesider står det at Tyrkia gir bistand og humanitær hjelp til over 150 land og har programkontorer i 60 land. Nabolandet Syria er desidert største mottager. Men selv mesteparten av tyrkisk bistand går til land i nærområdene, så har Tyrkia også trappet opp bistanden til andre deler av verden.

Tyrkia er i dag en betydelig bistandsyter i flere afrikanske land, som blant annet Somalia, Etiopia og Senegal, samt flere land i Asia – blant annet i Pakistan og Myanmar.

Selv om mye av den tyrkiske bistanden er humanitær, viser en analyse utført av det engelskspråklige nettstedet Devex at Tyrkia også gir omfattende støtte til infrastruktur, helse, utdanning og sivilsamfunn.

– Tyrkisk bistand er fokusert på menneskelige behov. Hvis et prosjekt ikke skaper endringer for vanlige mennesker, får det neppe tyrkisk støtte, sier Mehmet Ozkan, som er sjef for Tika sitt arbeid i Latin-Amerika til Devex.

«Soft power»

Et annet interessant aspekt er at nesten all tyrkisk bistand gis bilateralt – altså direkte fra Tyrkia til mottakerlandene. Kun rundt fem prosent går via FN, Verdensbanken og andre multilaterale organisasjoner.

Hetav Rojan menet forklaringen på dette er at det øker landets synlighet hos mottakerlandene og dermed øker Tyrkias prestisje hos den politiske eliten i landene de støtter. Han påpeker at forskning viser at Tyrkias bilaterale humanitære bistand og utviklingshjelp direkte korrelerer med økt handel med de enkelte mottakerlandene.

– Tyrkia bruker bistand og humanitær hjelp som et verktøy i land og regioner hvor de har interesser og hvor man mener at bistanden kan styrke Tyrkias posisjon. Støtten er også ofte knyttet til bruk av tyrkiske bedrifter og det dreier seg selvsagt også som «soft power» – om å gi et bilde av Tyrkia som en mektig, men også human og gavmild nasjon, sier han.

Panorama har bedt om en kommentar fra tyrkiske myndigheter og fra Tyrkia Røde Halvmåne, men har ikke fått svar på henvendelsene.