– Regimets politikk har vært å sulte ut befolkningen

– I Flyktningehjelpen mener vi at tilgang til mennesker som trenger hjelp ikke må forhindres av politiske overveiinger, spesielt ikke i en katastrofe som dette. Vi ber om tilgang til alle områder og alle berørte mennesker med alle mulige midler.

Det sier politisk direktør for Flyktningehjelpen i Syria, Bahia Zrikem.

Bakgrunnen for uttalelsen er at nødhjelp allerede før det tragiske skjelvet rammet, var komplisert å bringe inn til det nordvestlige Syria, hvor mer enn fire millioner mennesker var avhengige av nødhjelp før naturkatastrofen rammet natt til mandag.

Den hjelpen kom i hovedsak inn via én FN-autorisert grenseovergang i Bab al-Hawa, på grensen mellom Syria og Tyrkia. Denne grenseovergangen er den eneste som er åpen etter at Russland og Kina i 2020 blokkerte to andre grenseoverganger mellom Tyrkia og det nordvestlige Syria.

– Sulte ut befolkningen

Bendik Sørvig, som har skrevet bok om Syria, er kritisk til hvordan regimet håndterer situasjonen.

– Det som skjer nå, er en aktualisering av et problem som har vart i årevis, nemlig at hjelp ikke kan komme inn fra Damaskus til Idlib-regionen. Regimets politikk har vært å sulte ut befolkningen i de opprørskontrollerte områdene. FN og andre organisasjoner har godtatt betingelsene den syriske regjeringen har satt for å nå disse områdene og annen nødhjelp til Syria er kanalisert gjennom regimet, sier Sørvig, og legger til.

– Det kan stilles spørsmål med hvorvidt det internasjonale samfunnet har utfordret det syriske regimet i stor nok grad, selv om det er en veldig komplisert situasjon.

Les også: Verdens «nye giverland» står i kø for å hjelpe jordskjelvofrene

Trenger mer hjelp nå

– Alle er forvirret. Det er gått fem dager siden jordskjelvet inntraff, hvorfor kommer ingen hjelp inn?

Det sier Oubdadah Alwan i den syriske sivilforsvarsgruppen De hvite hjelmene. Han forteller at den syriske regjeringen i årevis har brukt nødhjelp som et våpen.

Mye nødhjelp som fraktes til Idlib-regionen, fraktes derfor fra naboland som Tyrkia, og ikke via hovedstaden Damaskus.

– Hjelp som er kommet gjennom Bab al-Hawa siden skjelvet, er begrenset og var planlagt uavhengig av jordskjelvet. Dødstallene kommer til å stige i dagene som kommer og vi trenger mer hjelp nå, understreker Alwan.

Les også: Syrisk hjelpearbeider: – Kunne ikke ha skjedd på et verre tidspunkt

Tilgang største problem

FNs spesialutsending til Syria, Geir O. Pedersen, oppfordret torsdag til å unngå å politisere humanitærhjelpen, og om å sette de hjelpetrengende først.

– Vi gjør alt i vår makt for at livreddende nødhjelp kan komme inn til Syria, sa Pedersen.

FN meldte på torsdag at én hjelpekonvoi, bestående av seks lastebiler, er sendt inn til Syria fra Tyrkia via Bab al-Hawa. Nødhjelpen besto hovedsakelig av basisvarer som telt, varme tepper og hygieneartikler.

Verdens matvareprogram (WFP) melder at de i de første 36 timene etter skjelvet hadde levert spiseklare matrasjoner og varme måltider til 40 000 mennesker. FN-organisasjonen planlegger en neste hjelpesending onsdag 15. februar.

– Det største problemet er ikke maten, det er tilgangen, sa WFPs landdirektør for Syria, Kenn Crossley i en uttalelse.

Ødelagt infrastruktur

Hjelpeoperasjonen kompliseres ytterligere av dårlig vær og fordi mye viktig infrastruktur ble skadet i skjelvet. FN opererer flere store nødhjelpslagre, såkalte Humanitarian Response Depots (UNHRD), på vegne av det humanitære verdenssamfunnet. Blant annet finnes det slike lagre i Dubai og i Brindisi i Italia som nå er aktivert for å bringe inn nødhjelp til de berørte områdene.

Fra Brindisi dro blant annet et skip fullastet med nødhjelp tidlig fredag morgen. Det bekrefter ledelsen i UNHRD.

Disse forsendingene kompliseres imidlertid av den ødelagte og overbelastede infrastrukturen i de berørte områdene. Mange havner og flyplasser er rammet og gjør det vanskelig å ta imot de store mengdene nødhjelp som trengs for å bistå befolkningen i de berørte områdene.

På nettsiden til Logistikk-clusteret i Tyrkia og Syria finnes det en oversikt over tilgjengelig infrastruktur og tilgangsveier til de rammede områdene. Clusteret har ansvaret for å koordinere logistikk-operasjonene til alle de humanitære aktørene i området. Formålet er å unngå opphopning og flaskehalser som kan sakke ned redningsaksjonen.

Bahia Zrikem i Flyktningehjelpen bekrefter at mye infrastruktur er skadet.

– Tilgangen vår til noen av områdene er ytterlige komplisert på grunn av skader på infrastruktur og mangel på drivstoff, men vi er fremdeles operative, understreker Zrikem i Flyktningehjelpen.

Men for jordskjelvofrene i det nordvestlige Syria, er det altså ikke bare skadet infrastruktur som hindrer at hjelp kommer frem, men også politiske konflikter.