Det handler fortsatt om liv eller død etter jordskjelvet i Marokko
Hjelpearbeidet er fortsatt i en akutt fase, halvannen måned etter jordskjelvet som tok livet av nærmere 3 000 mennesker. – Det er et kappløp mot klokken, sier den norske hjelpearbeideren i Marokko Zena Alwan. Nå kommer nemlig vinteren til den marokkanske fjellandsbyen Asni.
– Alle i nabohuset vårt døde i jordskjelvet, inkludert ettåringen, forteller Yamna El Mriai.
54-åringen peker opp mot fjellsiden for å vise hvor hennes eget hus stod før jordskjelvet 8. september rammet familen hennes og tok livet av nær 3 000 andre.
Nå bor hun sammen med mannen og de fem barna deres i en provisorisk teltleir i Asni, som er satt opp siden svært mange av husene i området er ødelagte. Situasjonen her står i sterk kontrast til forholdene og det økonomiske toppmøtet som nylig ble avholdt i millionbyen Marrakech, bare en knapp times kjøretur unna.
Panorama har blitt med Røde Kors og Røde Halvmåne til Asni sammen med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Hun er på sitt aller første humanitære feltbesøk som utviklingsminister, og har lagt det hit for å se på behovene, gjenoppbyggingen og hvordan den norske støtten til organisasjonene brukes.
– Jeg er bekymret for vinteren som står for døra, med snø og kuldegrader. Flere områder i fjellene er ikke rustet til å møte vinteren, sier Tvinnereim under besøket.
– Måtte hjelpe oss selv
– Vi sov i huset da det begynte å skjelve, forteller Yamna El Mriai i teltet.
Bare ett av barna hennes på 13 år klarte å komme seg ut før tak og vegger raste over dem, mens hun selv, mann og fire barn ble fanget under ruinene.
– Et av barna mine er psykisk funksjonshemmet, og jeg forsøkte som godt jeg kunne å hjelpe ham ut. Men jeg har, som du ser, bare en arm, forteller hun.
I mellomtiden ropte 13-åringen, som hadde kommet seg ut, etter hjelp.
– Men det nyttet ikke. Vi måtte hjelpe oss selv, sier hun, og forklarer at alle rundt dem også var rammet og at veiforbindelsene var for dårlige til at det var mulig å få hjelp utenfra.
Hele familien på syv klarte til slutt å komme seg ut og ta seg ned til Asni på egen hånd, der de etter et par uker fikk tildelt et telt i den provisoriske leiren.
Det er 23-åringen Oualid El Aharouni som tolker intervjuet inne i teltet. Han har reist fra familien i Marrakech for å hjelpe til i Asni, og er en av rundt 8 000 frivillige i Marokkos Røde Halvmåne som har satt livet helt eller delvis på pause for å hjelpe de rammede.
– Rett etter jordskjelvet dro jeg til gamlebyen, der ødeleggelsene var størst i Marrakech, for å redde ut folk og gi førstehjelp, forteller El Aharouni.
Men samtidig som hjelpearbeidet og gjenoppbyggingen kom raskt i gang i Marrakech, var behovene større på landsbygda. Det er grunnen til at han har vært i Asni helt siden tre dager etter skjelvet. Her har han og andre frivillige gjort alt fra å dele ut mat og utstyr, bistå med psykososial støtte til å tolke.
Kvinner har fremdeles ikke dusjet
– Det har vært utfordringer i hjelpearbeidet i landet, særlig på grunn av kjønnsforskjeller. Det har ikke vært et problem for mennene å få vasket seg, men for kvinnene har dette vært en stor utfordring, sier El Aharouni.
I et land der 99 prosent av befolkningen er sunnimuslimer, er det ikke like lett for kvinner å gå ned til elven og vaske seg i offentligheten som det er for menn.
– Noen av kvinnene har ikke dusjet siden før jordskjelvet, forteller han.
Marokkos Røde Halvmåne har derfor fått hjelp av den norske hjelpearbeideren Zena Alwan, som er sendt fra Norges Røde Kors for å koordinere arbeidet med vann, sanitær og hygiene. Hun forteller om kvinner som tar store sjanser for å få vasket seg.
– Jeg har snakket med folk som bruker toalett og dusj i sine gamle hus som er helt eller delvis ødelagte, til tross for faren for at bygningene raser sammen, forteller Alwan.
I landets jordskjelvrespons er det også blitt installert for få latriner. Om det gjør at folk går på do der de henter drikkevann, er det risiko for spredning av smittsomme sykdommer.
Det gjør bevisstgjøring viktig, i tillegg til å sikre flere hygieniske sanitæranlegg og rent vann, forteller Alwan.
Utviklingsminister Tvinnereim berømmer denne innsatsen.
– Innsatsen norske Zena Alwan og teamet gjør for å få ut latriner, rent vann og med å forebygge sykdomsutbrudd, redder liv, mener ministeren.
Norge gir 50 millioner kroner i året til Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen sitt nødhjelpsfond, som det ble tatt penger fra til hjelpearbeidet i Marokko allerede under et døgn etter jordskjelvet. I tillegg ga Norge 10 millioner kroner ekstra til organisasjonenes nødhjelpsarbeid etter jordskjelvet som skal brukes i løpet av det neste året.
– Jeg er imponert over hva Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen og Marokkos Røde Halvmåne får til på bakken. Med lokallagene og frivillige når de raskt ut til folk med livreddende hjelp på lokalsamfunnenes premisser, sier Tvinnereim.
– Fortsatt i en akuttfase
– Hjelpearbeidet er i gang, men behovene i landsbyene i Høy-Atlasfjellene er fortsatt store, sier norske Zena Alwan.
Hun er tidligere blitt sendt til andre humanitære kriser, som Palestina, Ukraina, Pakistan og Mosambik, og mener at tilgangen på materiell og utstyr i Marokko likevel relativt sett, er god.
Myndighetene har allerede fått på plass en midlertidig skole i Asni, slik at barna får fortsette på skolen selv om skolene i landsbyene ble ødelagte i jordskjelvet. Målet er at permanente skoler skal være på plass allerede neste år.
Også militæret drifter et teltsykehus i Asni der legene og kirurgene, som Panorama snakker med, forteller at de den siste halvannen måneden har gjort alt fra å behandle brudd til å utføre avanserte operasjoner.
– Når det er sagt, befinner vi oss fortsatt i en akuttfase i fjellområdene, og hjelpearbeidet handler fortsatt om å få dekket helt grunnleggende behov og om at alle skal overleve vinteren, sier Alwan.
Hun forteller at de kjemper mot klokken ettersom teltene ikke er vinterisolerte.
– Når kulden og snøen kommer, frykter vi også at folk vil begynne å lage mat og tenne bål inne i teltene for å holde varmen.
Da øker brannfaren og faren for karbondioksidforgiftning for alle som sover i teltet, og det er grunnen til at Røde Kors og Røde Halvmåne også driver informasjonsarbeid.
– Mange mennesker vil gå en svært utfordrende vinter i møte før alle umiddelbare behov er dekket, sier hun.