Marokko:
Store traumer og langtidsbehov etter ødeleggende jordskjelv
Akutt nødhjelp er satt inn for å redde liv i Marokko etter det store jordskjelvet fredag kveld. Det kan ta flere år å bygge opp igjen de jordskjelvrammede områdene, og traumene som er utløst av katastrofen, vil kunne prege hele samfunnet i lengre tid, ifølge generalsekretær i Care Norge.
Over 2800 mennesker har mistet livet og mer enn 2500 er såret etter jordskjelvet som rammet Atlasfjellene i Marokko sent fredag kveld. Skjelvet hadde en styrke på 6,8, og det har også kommet flere etterskjelv.
I Marrakech, som ligger 75 kilometer fra episenteret, er det store ødeleggelser. Hjelpemannskaper har også slitt med å komme fram til avsidesliggende landsbyer som er hardt rammet.
– Folk har pakket seg inn i tepper og sover i parker i hjertet av Marrakech. De er for redde til å dra hjem igjen. Folk er utslitte. Frykten og skrekken de har opplevd på grunn av dette skjelvet, er umulig å beskrive, sier Hlima Razkaoui, landdirektør i Care Marokko.
I landsbyen Amizmiz, nær skjelvets episenter, har det tatt lang tid før nødhjelpen har nådd fram. Da bakken begynte å riste fredag, ble flere av landsbyens mursteinshus jevnet med jorden. Minareten på en moské ble knust i bakken.
– Det er katastrofe. Vi vet ikke hva framtiden er lenger. Nødhjelpen er fortsatt utilstrekkelig, sier landsbyboer Salah Anceheu (28), ifølge NTB.
Traumatisert
Myndighetene i Marokko har erklært tre dagers landesorg etter skjelvet. På grunn av faren for etterskjelv oppfordrer de folk til å holde seg utendørs.
– Befolkningen i Marokko er traumatisert. Jordskjelvet påvirket mental helse sterkt, langt utover de områdene som er hardest rammet fysisk, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i Care Norge.
– Ved alle kriser ser vi at kvinner og barn rammes ekstra hardt, og spesielt i dagene etter krisen. Risikoen for overgrep og for vold av ulik art øker betraktelig. Helsearbeidere må være beredt til å snakke med folk og se tegn på overgrep, sier Georgsen til Panorama.
Ved å snakke om disse tingene kan det også ha en forebyggende virkning, mener han.
Les også: «Det var som dommedag»
Langvarige behov
Georgsen besøkte nylig grensebyene Gazantiep og Hatay sør i Tyrkia, som ble rammet av jordskjelv for litt over sju måneder siden.
– De umiddelbare behovene er kritiske. Det vet vi fra tidligere jordskjelv. Samtidig er det dessverre slik at mange av behovene kan bli langvarige. Det kan ta måneder, om ikke år, å bygge opp samfunn igjen etter en slik katastrofer, sier Georgsen.
– Felles for alle jordskjelv er at de som rammes hardest, er de som er mest sårbare i utgangspunktet.
Det gjorde inntrykk på Georgsen å møte både tyrkere og syrere som syv måneder etter skjelvet fortsatt bor i telt eller i containere.
– Vi prøver nå å få flyttet flest mulig over fra telt til containere før vinteren setter inn. Det samme gjelder nå i Marokko. Dette er jo områder hvor det allerede er begynt å bli litt friskt på natten, og hvor det om ikke så mange uker kan være minusgrader og snø, påpeker generalsekretæren.
– Det som slår meg i Tyrkia, er hvor lenge en krise og behovet for humanitær hjelp kan vedvare uten at vi lenger tenker på det. Medieoppmerksomheten skifter raskt, sier Georgsen.
Les også:
-
Det handler fortsatt om liv eller død etter jordskjelvet i Marokko
-
– De brenner folk i gatene
-
Tyrkia gir dobbelt så mye bistand som Norge, men får kritikk for dårlig beredskap hjemme
-
Ber om fornyede politiske samtaler i Syria etter skjelvene
-
«Det var som dommedag»
-
– Regimets politikk har vært å sulte ut befolkningen