«Det var som dommedag»

Fared Al Mahlool

(tekst og foto) i Salqin, nordvest i Syria

Dette er et essay. Meninger i teksten er skribentens egne.

Det var noen veldig skumle minutter. Som dommedag.

Klokken 04:17 om morgenen 6. februar, mens folk sov, rammet et ødeleggende jordskjelv nordvest i Syria og Tyrkia.

Jeg var hjemme i byen Salqin på landsbygda i Idlib nordvest i Syria da det begynte å skjelve. Jeg trodde at det som vanlig ville gå over etter noen få sekunder, at det ville ta slutt. Men denne gangen var det annerledes. Huset begynte å riste voldsomt. På dette tidspunktet løp familien min og jeg mot døra og ned trappene for å komme oss ut av bygningen. Steiner falt ned over hodene våre. Lyden av glass som knuste, fylte trapperommet.

Dette blir de siste sekundene av livet mitt, tenkte jeg, nå slipper jeg ikke unna!

Jordskjelvet varte i ett minutt og 30 sekunder. Da det holdt opp, løp vi ut i gatene – jeg, familien min og alle slektningene mine. Det var iskaldt og folk hadde ikke på seg klær. Det var tåke og regn i luften. Noen minutter etter at det hadde sluttet å riste, kom et etterskjelv, men det kjentes ikke ut som det var like sterkt i styrke. Flere har fortalt at det sammen med jordskjelvet kom en merkelig, skremmende lyd fra jordens dyp.

Fra overalt hørte man skrikene fra barn og kvinner. Uforglemmelige øyeblikk. Boligbygg er ødelagt og tusenvis av mennesker ble drept.

Nesten umiddelbart rykket det syriske sivilforsvaret, bedre kjent som De hvite hjelmene, ut for å begynne å lete etter folk i ruinene. De hadde ikke alt av nødvendig utstyr, men folk strømmet til for å hjelpe med bare hendene. Dette er ekte helter.

Onkelen min på morssiden, kona hans og datteren døde i dette ødeleggende jordskjelvet, Vi fikk dem ikke ut før etter tre dager. Jeg mistet også en tante på min fars side.

De hvite hjelmene jobber fortsatt med å hente ut ofrene fra under ruinene.

Folk er redde og tør ikke sove i hjemmene sine. Mange har ikke et hjem å gå til, og må ty til offentlige steder som skoler, moskeer eller leirer i utkanten av byen. Heller ikke familien min og jeg kan dra tilbake til huset vårt, skadene etter jordskjelvet har gjort det ubeboelig. Nå bor vi på et midlertidig sted sammen med noen slektninger.

I går kom det meldinger om at hjelpeinnsatsen trappes opp i Syria. I dag, ni dager etter jordskjelvet, har vi ennå ikke sett noe til FN eller internasjonal bistand i Salqin i det nordvestlige Syria. Da jordskjelvet inntraff, ba vi umiddelbart om internasjonal bistand, om internasjonale redningsteam, utstyr og humanitær hjelp. Dessverre har vi ikke mottatt noe av det vi ba om. Det er kommet en lastebillast med hygieneartikler, men det hjelper ikke nevneverdig. Det vi trenger, er hjelp til oppvarming, restaurering av bygg, melk til barn, klær og annet hjelpemateriell.

Mange mennesker har mistet hjemmene sine og alt de eier, og lever nå under åpen himmel og venter på hjelp og pengestøtte.

Det internasjonale samfunnet og FN har en forpliktelse overfor menneskeheten, og bør være forpliktet til å sende hjelp også til oss.

Fared Al Mahlool er fotojournalist bosatt i Idlib i Nordvest-Syria.