– De brenner folk i gatene

Kriminelle gjenger har nå kontroll eller innflytelse over 80 prosent av Haitis hovedstad Port-au-Prince, ifølge FN.

– Situasjonen blir stadig mer prekær, og volden har nådd ekstreme nivåer, sier Johnny Cesar Etienne, kommunikasjonsdirektør ved det internasjonale Redd Barnas kontor i en forstad til Port-au-Prince.

Kriminaliteten i hjemlandet hans er mer enn doblet fra i fjor, med over 1600 innrapporterte drap, voldtekter, kidnappinger og lynsjinger i første kvartal av 2023.

Etienne, som har bakgrunn som både journalist for Haitis mest populære avis Le Nouvelliste og statsansatt, mener voldsbølgen er et resultat av langvarig politisk og økonomisk ustabilitet. Og vondt ble verre etter at det smalt i presidentpalasset i 2021.

– Hver slik hendelse legger til et nytt lag til den allerede komplekse humanitære krisen i landet, sier han.

Nesten to år etter drapet på president Jovenel Moïse står Haiti nå uten fungerende myndigheter, og landets kriminelle gjenger tar kontroll over stadig nye områder, spesielt i hovedstaden.

– Risikerer å bli skutt, kidnappet eller voldtatt

600 ble drept i hovedstaden alene i løpet av én måned, i april. Men det er ikke lenger bare gjengene som står for volden. Fra slutten av april har nemlig sivile drept minst 160 antatte gjengmedlemmer i Haiti. Opprøret til lokalbefolkningen skjer etter at gjengene i lang tid har kidnappet og fordrevet folk fra nabolagene sine.

– Sjåføren vår i Port-au-Prince mistet alt for noen uker siden fordi nabolaget og huset hans ble tatt av en gjeng, forteller norske Gry Tina Tinde.

Hun leder Haiti-kontoret til Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC), men oppholder seg i Den dominikanske republikk når Panorama ringer henne. Det er ikke trygt for henne å være i Port-au-Price nå. Der risikerer man å bli skutt, kidnappet eller voldtatt hvis man oppsøker en lokal klinikk, mener hun.

– Leger blir drept foran porten til sykehuset og advokater og politifolk utenfor kontorene sine. Det er også unevnelig vold mot kvinner og barn og voldtekter. Det er så brutalt at det er vanskelig å forestille seg.

Det er nemlig ikke bare sivile som er gjengens mål, det er også politiet, som forsøker, men ikke lykkes i å beskytte lokalbefolkningen.

– Politiet er langt færre enn gjengmedlemmene, og har ikke like mange moderne våpen som gjengene, som smugler automatiserte våpen og håndvåpen inn i landet, mener Tinde.

Halve befolkningen sulter

Haiti preget nyhetsbildet verden over etter at det store jordskjelvet drepte rundt 220 000 mennesker i 2010. Medielyset ble etter hver slått av og nødhjelpen til Haiti har minsket. Samtidig har fattigdom, sult og nye naturkatastrofer fortsatt å herje i det som regnes å være det fattigste landet på den vestlige halvkule. Senest forrige uke ble 50 mennesker drept og 13 600 hus oversvømt som følge av voldsomt regn, og fire mistet livet etter et jordskjelv.

– Det er svært vanskelig for store deler av befolkningen å få tilgang til vann og mat, og det er barna som er hardest rammet. De lider av sult og står i fare for å miste livet, særlig i hovedstaden, sier Johnny Cesar Etienne i Redd Barna Haiti.

4,9 millioner mennesker, nesten halvparten av Haitis totale befolkning, ble estimert til å oppleve akutt matsikkerhet mars til juni – blant disse 1,9 millioner barn, ifølge IPC.

Haiti er også ett av verdens syv land med ekstrem matmangel, ifølge Global Report on Food Crises 2023.

– Klimaendringer har påvirket landbruket og matproduksjonen negativt, samtidig som økende inflasjon har gjort det vanskelig for folk å skaffe mat til barna sine. På toppen av den uutholdelige situasjonen ble det for ni måneder siden erklært koleraepidemi i Port-au-Prince etter tre år uten registrerte tilfeller i landet, forteller Etienne.

Mange mangler også tilgang til helsehjelp, utdanning, drivstoff, elektrisitet og kommunikasjonstjenester, blant annet som følge av politisk ustabilitet, gjengkriminalitet og at Haiti stadig rammes av naturkatastrofer.

Får ikke ut nødhjelp

– Det er fryktelig farlig å jobbe i Haiti, selv om lokalbefolkningen selvfølgelig har det mye, mye verre enn oss. Det er klart at det er vanskelig for bistandsmiljøet å forholde seg til lovløse tilstander, sier Tinde.

Internasjonale Røde Kors opplever også problemer på alle fronter når det gjelder å få ut nødhjelpen, forteller hun.

– Bankene er hindret på grunn av internasjonale sanksjoner mot noen av eierne. Vi har nå ventet i to måneder på vanlige overføringer slik at vi kan drive prosjektene våre sør i Haiti.

– Vi blir kjempenervøse når vi ikke har penger til å betale for strøm eller til å lønne våre lokalt ansatte. Og om vi har penger til å betale for strøm og til å kjøpe diesel til generatorene, som driver datamaskinene og lader telefonene våre, får vi ikke kjøpt drivstoff, fortsetter hun.

Gjengene kontrollerer nemlig havnene og hvem som får kjøpe drivstoff fra hovedlageret i Port-au-Prince. Et alternativ er å kjøpe bensin- og dieselflasker på gatehjørnene, men da får man ikke kvittering, noe både giverland og -organisasjoner, med strenge dokumentasjonskrav, krever.

– Dette må også veies oppimot sikkerheten. Det er ikke trygt å drive arbeid uten elektrisitet og om vi ikke kan fylle diesel. Vi må kunne transportere folk til flyplassen om det er behov for å evakuere eller om noen blir syke.

Johnny Cesar Etienne i Redd Barna Haiti forteller at hele den humanitære sektoren i Haiti forsøker å fremforhandle humanitære korridorer, men at dette er vanskelig.

– Vi ser dessverre at barna lider mest på grunn av dette, ved at mat og annen nødhjelp som kan redde liv, ofte ikke kommer seg videre fra hovedstaden, sier Etienne.

Risikoreduserende tiltak har likevel gjort det mulig for Redd Barna Haiti å fortsette de fleste av prosjektene sine. Etter intervjuet med Gry Tina Tinde meldte også internasjonale Røde Kors at de skal oppskalere arbeidet sitt i Haiti kraftig.

– Glemmes av verden

– Jeg har innrykk av Haiti glemmes av verden, sier Tinde, som mener at dette blant annet skyldes «givertretthet».

Norge ga 400 millioner i øremerket bistand til Haiti i 2010, året da det store jordskjelvet inntraff. Siden det har bistanden falt kraftig.

– Har Norge glemt Haiti, og skyldes det «givertretthet»?

– I 2022 økte vi støtten til Haiti med over 20 millioner kroner, og bidro blant annet med 54 millioner kroner til landbruk og matsikkerhet, klimatiltak, likestilling, tilgang til utdanning og til rent vann. I tillegg ble det gitt 35 millioner kroner i humanitær bistand og et eget bidrag på 4,5 millioner under avtalen med FNs høykommissær for menneskerettigheter. Gjennom betydelige ikke-øremerkede bidrag til ulike FN-organisasjoner og Røde Kors-bevegelsen bidrar vi også til beredskap, som gjør det mulig å respondere på humanitære kriser.

Det svarer utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i en e-post til Panorama, der hun også skriver at hun er dypt bekymret for situasjonen i Haiti.

– Den brutale gjengvolden gjør at befolkningen lever under svært vanskelige forhold, særlig i hovedstaden. Krisen som utspiller seg, er dyp og forsterkes av flere sammenfallende kriser, både humanitær, politisk, sikkerhetsmessig, sosial og økonomisk. Det er store behov for humanitær hjelp, og viktig å sikre at bistand når frem til befolkningen.

– Vil Norge øke støtten til Haiti i tiden som kommer?

– Norge vil fortsette å bidra både med humanitær hjelp, og ikke minst være en partner i den langsiktige innsatsen for å bøte på de underliggende årsakene til fattigdom i Haiti, svarer hun.

Er en internasjonal intervensjon løsningen?

Nylig ba FNs menneskerettighetssjef Volker Türk om en internasjonal intervensjon i Haiti i FNs sikkerhetsråd.

– Haitiere selv må bestemme om dette er noe de ønsker, og diskusjonene går høyt i mediene uten at de har kommet til enighet ennå, mener Gry Tina Tinde.

Hun legger til at da hun snakket med den lengstværende ambassadøren i Haiti og spurte om han synes man burde få en internasjonal fredsoperasjon, så svarte han «ja».

Når Panorama stiller spørsmål til utenriksminister Anniken Huitfeldt om hun tenker at en internasjonal intervensjon er en god løsning, svarer hun i en e-post:

– For Norges del har det vært viktig å understreke at de politiske aktørene i Haiti må samles om felles løsninger for å få kontroll over sikkerhetssituasjonen. Dette gjelder også spørsmålet om en internasjonal styrke. Det er behov for nasjonal vilje for å finne politiske overgangsløsninger, slik at fremtidige valg kan organiseres. Norge har også påpekt at det er viktig å lære av tidligere internasjonale intervensjoner i Haiti for å sikre bærekraftige løsninger på sikt innenfor sikkerhets– og justissektoren.

Utenriksministeren skriver videre at Norge som medlem i FNs sikkerhetsråd støttet opp under mandatet til FNs integrerte kontor i Haiti, og var med på å vedta sanksjoner mot de kriminelle gjengene og støttespillerne deres. I tillegg har Norge jevnlig uttrykt sterk bekymring for den humanitære situasjonen i landet, særlig økningen i seksuell og kjønnsbasert vold.

Seksuell vold under tidligere FN-operasjoner

Kritikere mener imidlertid at tidligere FN-operasjoner i Haiti ikke har lyktes med å skape politisk stabilitet og styrke rettsstatsinstitusjonene. Og at arbeidet samtidig har ført til smerte for lokalbefolkningen på grunn av blant annet kolera, som utenlandske hjelpearbeidere tok med seg til Haiti, og seksuelle overgrep etter 2010-skjelvet.

– Folk i Haiti er fremdeles rystet over misbruk av kvinner og barn som mediene belyste etter det store jordskjelvet i 2010. Jeg er blant de mange som er opprørt over at de som har fått barn med fredsarbeidere i Haiti, stort sett ikke har fått noen som helst oppfølging eller barnebidrag fra fedrene i etterkant, selv om man har både navn, ID-kortet og nasjonaliteten til fedrene, sier Tinde.

For at en eventuell ny FN-operasjon ikke skal gå på bekostning av kvinner og barn, mener hun den må den være inkluderende med halvparten menn og halvparten kvinner. Og at organisasjoner som jobber for kvinner og barns rettigheter lokalt må inkluderes, noe som ikke var tilfellet etter 2010-skjelvet, ifølge en brief fra Chr. Michelsens Institutt.

I etterkant har seksuell vold har fått økt oppmerksomhet i det offentlige rom som følge av #metoo og #aidtoo. Men det gjøres fortsatt altfor lite for å hindre at bistandsarbeidere utnytter dem de er ment å hjelpe, mener Tinde.

– Mange bistandsaktører har retningslinjer, kurs og opplæring, og de tror at vedtatte etiske regler blir respektert. De lager derfor ikke instrukser for hva som skal skje, hvem som skal gjøre det og hva slags faglig bakgrunn som kreves for å kunne sikre ofrenes rettigheter. Men seksuell utnytting er ikke mer tabu i Haiti enn det er i andre land, så man skal ikke dekke over det med å skylde på kulturelle tabuer, sier hun.

Ønsker humanitær bro

Tinde håper på det hun kaller en «gigantisk humanitær intervensjon», og understreker at denne må ledes av haitiere selv. Hun tar også til orde for en humanitær bro.

– Jeg snakker med våre lokale ansatte hver dag. De håper at ting skal roe seg, og at det skal bli trygt igjen fordi de vil fortsette å bo i landet. Dette viser hvor glade folk er i landet sitt, kulturen sin og familien sin.

Redd Barna Haiti ber også om mer støtte.

– Uten hastetiltak for å få slutt på volden og en økning i den internasjonale bistanden, kan hungersnødslignende forhold bli en realitet over hele landet, som er i ferd med å bli hjemsted for en av de verste sultkrisene i hele Amerika og en raskt voksende humanitær krise, sier Etienne.

Les også:

Haiti: Et gjengdiktatur