Haiti: Et gjengdiktatur

Tirsdag 12. januar i 2010 treffer jordskjelvet i Haiti.

200 000 mennesker omkommer.

Verden mørkner.

Men det dødeligste jordskjelvet i landets historie får også bistandsorganisasjoner og verdenssamfunnet til å åpne øynene, til å innse at Haiti sårt trenger hjelp. Og hjelpen, den kommer. I årene etter skjelvet øker Norge sitt engasjement betraktelig og utbetaler 841 millioner kroner i øremerket bistand til Haiti, hvorav 447 millioner går til nødhjelp.

Skoler blir bygd, Port-Au-Prince er i ferd med å gjenreises. Helsetilbudet forbedres. I hovedstaden vokser et håp om en lysere fremtid. Men fremtiden blir ikke slik mange håper.

Unge mennesker, som i 2010 øynet et håp, ser i 2021 – ti år senere – på et Haiti som rakner. Det finnes ikke jobbmuligheter, det er ingen fremtidsutsikter.

– Men det finnes sterke gjengstrukturer som har våpen, penger, makt og narkotika. Så er det kanskje det som virker mest fornuftig for å få ut aggresjon, men også for å faktisk ha en mening i hverdagen, sier Lindis Hurum, generalsekretær og tidligere landansvarlig i Haiti til Bistandsaktuelt.

Haitis gjengkriminalitet har skapt et land i krise. De over 200 gjengene skaper enorme problemer for landets lokale og for internasjonal bistand. Aldri har kidnappingsfaren vært så høy. Minst 328 kidnappinger er rapportert inn til landets politi i august 2021, ifølge ReliefWeb. Til sammenligning var det 234 kidnappinger i hele 2020.

– Det er et mørkt bilde, sier Hurum.

Glemt av verden

Basert på hendelsene i landet i de siste sju månedene, er det ikke noe tvil om at Hurum har rett: Det er et mørkt bilde. I juli 2021 ble landets sittende president drept i et attentat, og måneden etter ble Haiti truffet av et nytt stort jordskjelv som drepte tusenvis av mennesker. I tomrommet som oppstod etter drapet på presidenten, har nå Haitis kriminelle gjenger tatt kontroll over mer enn halvparten av landet, ifølge New York Times.

Gjengkultur i Haiti er derimot ikke noe nytt.

I flere land i Latin-Amerika, som Brasil, Colombia og Peru, har store gjenger mye makt. Men i det siste året har oppblomstringen av store gjenger gjort hverdagen svært vanskelig for befolkningen i Haiti – særlig i Port-Au-Prince og området rundt hovedstaden.

Utfordringene gjør at 4,9 millioner mennesker får forsinket hjelp, ifølge The New Humanitarian. Mange haitere er fortsatt svært preget etter jordskjelvet som målte 7,2 på Richters skala i august i fjor.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen anslår at mer enn halvparten av alle haitianere som trenger bistand, lever 2,5 millioner mennesker under kontroll av væpnede grupper.

Lindis Hurum, generalsekretær i Leger uten Grenser, har vært i Haiti i flere lengre perioder siden 2009.

Etter jordskjelvet i 2010 tror Hurum at hjelpen Haiti fikk gjorde at mange haitere øynet et fremtidshåp og at de endelig ikke følte seg glemt. Bistandsorganisasjoner strømmet til for å hjelpe og mange tenkte kanskje at dette kunne være en ny start.

– Men i dag, ti år etter, har ikke Haiti det samme søkelyset. Mange humanitære organisasjoner har trukket seg ut. Det samme har FNs fredsbevarende styrker. Sikkerheten forsvant, sier Hurum.

På bakken står både lokalbefolkningen og bistandsarbeidere igjen som målskiver.

Verre for hver dag

– Situasjonen blir verre for hver dag for oss som bor her. Vi eksisterer, men vi lever ikke.

Det forteller «Esther». Av sikkerhetshensyn har Bistandsaktuelt valgt å anonymisere den haitianske kvinnen og familien hennes.

Esther er 31 år gammel og bor i Petition Ville, et nabolag i østlige Port-Au-Prince. Hun forteller at gjengene opererer i hele byen.

– Tidligere var de i spesielle områder, slik at du kunne unngå dem. Når jeg går ut ber jeg til Gud om å bli beskyttet. De kidnapper, raner og voldtar lokale her, sier hun.

Esther har selv blitt ranet to ganger. Den første gangen var hun på vei hjem i en haitisk taxi, da to unge gutter kom og pekte på henne med pistol. Hun ble frastjålet en veske, lommebok og mobil. Bare et par måneder senere ble hun overfalt av tre menn i nabolaget. En av mennene slo henne i hodet og stjal alle eiendelene hennes.

– Det var traumatisk. Jeg håper jeg aldri opplever noe lignende igjen, sier Esther.

Esther bor sammen med mannen sin, og nylig ble paret foreldre til en liten gutt. Etter at hun ble mor, har Esther bekymret seg for sønnen og livet hans.

Hun mener Haiti har dystre fremtidsutsikter.

– For alle haitere er den største drømmen nå å reise herfra. Det finnes ikke håp, virkelig, ikke noe håp. Ingen vet hva morgendagen vil bringe. Vi bare ser hvordan landet vårt faller sammen, sier Esther.

Kidnappet venninne

Haiti er det landet i verden med høyest kidnappingsrate, ifølge magasinet Time. Bare det siste året har landet hatt en enorm økning i antall kidnappinger.

Mannen til Esther jobber til daglig i et område hvor den kriminelle gjengen «400 Mazowo» holder til. Den beryktede gjengen skal ha stått bak kidnappingen av 17 amerikanske og kanadiske misjonærer og deres haitianske sjåfør i oktober 2021.

Hver gang mannen hennes går på jobb, knyter det seg i magen. Flere rundt henne har blitt forsøkt kidnappet eller ranet.

– Søsteren til venninnen min ble kidnappet forrige søndag kveld sammen med hennes fem år gamle sønn. Sønnen ble forlatt i gaten. Heldigvis var det noen som fant ham og han ble gjenforent med nær familie.

Mammaen til 5-åringen ble sluppet to dager senere, forteller Esther.

– Det finnes egentlig ingen sikkerhetsregler å ta. Når du går ut, så har du på en måte overgitt deg. Alle venter på sin tur.

Ofte er det vanskelig å vite hvem som er ekte politi i gatene. Noen ganger kler kidnapperne seg i politiuniform.

Målet er å få penger. Før var rike haitere hovedmålet – i dag er alle et mål.

– Vi greide ikke lenger utføre jobben

Hurum i Leger uten Grenser forklarer at gjengene i Haiti har vært aktive i landet i flere år.

– I veldig mange år har deler av hovedstaden Port Au Prince blitt preget av og vært dominert av forskjellige gjenger. Spesielt i City Soleil og Martissant, hvor vi har hatt prosjekter, sier Hurum til Bistandsaktuelt.

Et av akuttmottakene til organisasjonen måtte stenge på grunn av sikkerhetshensyn.

– Akuttmottaket har ligget i et av de verste slumområdene. Etter 15 år måtte vi i høst stenge fordi vi så at også vi ble et mål. Vi greide ikke lenger å gjøre jobben vår.

Hurum fortsetter:

– Vårt eneste forsvar er logoen vår. Når det ikke ble respektert, så ble det rett og slett for farlig å drive sykehuset, både for ansatte og pasienter.

Hurum forteller at Leger uten Grenser har åpnet et nytt sykehus og akuttmottak ikke så langt unna, men at det er svært vanskelig både for MSF-ansatte og pasienter å komme seg dit. Ofte er veiene blokkert av brennende dekk eller brennende biler. Bare det å rent fysisk skulle komme seg frem er vanskelig, sier hun.

På et kirurgisk sykehus i byen, som også drives av Leger uten Grenser, behandles skuddskader.

– Det er en klar økning i hvor mange skuddskadde vi får inn – ofte like mange som i en krigssone.

Hurum er tydelig bekymret for dagens situasjon.

– Vi har jobbet i Haiti i mange år, og de aller fleste vet hvem vi er og hva vi gjør. Personlig har jeg opplevd veiblokkeringer hvor de ser at vi kommer, og da flytter de på de brennende dekkene slik at vi kan kjøre forbi, som en av få organisasjoner, men vi ser at nå har også det blitt vanskelig for oss. Vi holder hjulenene i gang, men det er helt klart en endring.

– Når de setter opp blokader – gir dere penger da?

– De truer og de vil at vi skal betale – noe vi ikke gjør. Da snur vi heller.

Drept i egen seng

Haiti har lenge har hatt enorme utfordringer knyttet til vold. FN-soldater bisto Haiti fra 2004 til 2019, men da fredsbevarende styrker trakk seg ut i 2019, var det på mange måter også forutsigbart at landets voldsnivå økte.

Da FN-soldatene trakk seg ut åpnet det seg et rom for disse maktstrukturene til å utvikle seg. Samtidig hadde presidenten liten støtte i befolkningen.

Det var på mange måter også det som virkelig satte startskuddet for gjengenes enorme kontroll – en sovende president og tolv dødelige skudd.

I juli 2021 ble Haitis daværende president, Jovenel Moïses, drept i sin egen seng. Skuddene ble avfyrt av 26 colombianske og amerikansk-haitiske leiesoldater, men hvem som bestilte drapet er fortsatt uvisst. Den 63-år gamle legen Christian Emmanuel Sanon, som bor i Florida i USA, er ifølge BBC hovedmistenkt.

I vakuumet som oppstod etter drapet på presidenten, har ikke Haiti klart å få på plass et fungerende politi eller juridisk system.

– Landet har aldri vært så langt fra politisk stabilitet, et fungerende juridisk system, og at menneskerettigheter og sikkerheten til befolkningen ivaretas.

Det forteller Roberson Édouard til Bistandsaktuelt. Édouard er professor i sosiologi ved Université Laval og er selv fra Haiti. Han har forsket på Haitis gjengkultur i flere år.

– Hvordan har gjengene i Haiti fått så mye makt?

– Gjengene i Haiti et politisk fenomen. Mektige eliter fra hele det politiske spekteret har utnyttet dem og brukt dem som instrumenter for politisk krigføring. De gir dem våpen, penger og beskyttelse mot arrestasjon, sier han.

Flere kilder Bistandsaktuelt har vært i kontakt med underbygger Edouards påstand.

– Gjengene har blitt ryggraden i det haitiske politiske systemet. Etter å ha tatt kontroll over en stor del av Haitis militære, bestemmer de utfallet av valget og utgjør det mest effektive middelet for politisk press.

I dag, to år etter drapet på presidenten, har gjengene mer makt enn landets politi og militære.

Gjengene er også en stor økonomisk aktør, forklarer Edouard. Ved å beskytte smuglernettverket og sørge for at transporten av smuglervarer går knirkefritt, tjener Haitis økonomiske eliter gode penger.

Forretningsmodellen basert på utpressing, tyveri og kidnapping, samtidig som gruppene fungerer som nabolagsvakter og politiske militser, gjør at de er nærmest ustoppelige.

Enkelte gjengledere har nærmest fått heltestatus.

– Gjenglederne dukker stadig opp i sosiale medier og viser dermed hvor urørlige de er. Ved å dele ut stjålet mat til lokalbefolkningen, har de også støtte hos enkelte lokale. De er i alle ledd, sier Édouard.

Bruksanvisning for gjengdeltakelse

Gjengenes synlighet gjør at unge haitere i fattige strøk dras inn i gjengkriminalitet allerede i seks–syv års-alderen.

– I områder hvor levekårene er preget av fattigdom, ungdomsarbeidsledighet, foreldrenes manglende evne til å beskytte barna, risiko for seksuell vold, konflikter drevet av et svakt straffesystem, frustrasjon på grunn av uoppfylte forventninger og forhåpninger, så...

Listen er lang.

– Så blir det å være med i en gjeng den eneste måten å være noen på.

Sosiologen er ikke redd for å komme med harde ord. Han mener befolkningen i Haiti er forlatt.

– Menneskene i Martissant, Bel-Air, Cité Soleil, og Croix-des-Bouquets er forlatt av sin egen stat og av det internasjonale samfunnet. Ingen beskytter dem. Verken politiet eller hæren, heller ikke politikerne og heller ikke det internasjonale samfunnet og utenlandske diplomater. Menneskerettigheter eksisterer ikke for disse haitiske folkene. De er ikke en del av menneskeheten som er verdt å beskytte.

– Dette er selve bruksanvisningen, selve manualen for maskinen som produserer kriminelle gjenger i Haitis slumområder, sier han.

Strenge sikkerhetstiltak

Johan Hindahl, landansvarlig for Kirkens Nødhjelp i Haiti, forteller at gjengkriminaliteten også påvirker bistandsorganisasjonens arbeid.

Hindahl jobber som landrådgiver for Haiti og befinner seg i hovedstaden, Port-au-Prince da Bistandsaktuelt først snakker med ham. Det er her og i området rundt hovedstaden at sikkerhetssituasjonen til bistandsarbeidere er verst.

Feltbesøket til det karibiske landet er derfor preget av strenge sikkerhetstiltak.

Gjengkriminaliteten påvirker bistandsorganisasjonenes arbeid på flere måter. Hver dag må ansatte planlegge dagene sine etter hvor gjengene befinner seg på grunn av den høye kidnappingsfaren – enkelte områder er «off limit» og umulig for bistandsarbeidere å bevege seg inn i.

Gjengenes veisperringer gjør det også vanskelig å få fraktet ut varer.

– Gjengkriminaliteten påvirker også Kirkens Nødhjelp, og mine kollegers mulighet til å bevege seg og om de kan komme på jobb eller ikke. Kirkens Nødhjelps partnere jobber likevel hovedsakelig i sør, spesielt med vann, sanitær og hygiene. I denne delen av landet er sikkerhetssituasjonen bedre og kidnappinger forekommer sjeldnere enn i hovedstadsområdet, sier Hindahl til Bistandsaktuelt.

Til tross for at organisasjonene rammes, understreker Hindahl at det er vanlige haitianere som er den primære målgruppen for kidnappinger.

– Vi kan nok få et skjevt inntrykk i internasjonale medier på grunn av de 17 nordamerikanske misjonærene som ble kidnappet i oktober 2017, som fikk mye oppmerksomhet. Men de fleste som blir kidnappet er haitianere, fortsetter Hindahl.

Haitianere kan i dag til dels ikke bevege seg i enkelte områder av hovedstadsområdet på grunn av skyting mellom gjenger og mellom gjenger og politi. Mange tusen er også internt fordrevne som følge av gjengkriminalitet, ifølge Hindahl.

Gradvis forverret situasjon

Kirkens Nødhjelp, som har arbeidet i Haiti siden 1987, forteller også om en gradvis forverring.

– Haiti er ett av få land som har gått bakover de siste ti til femten årene når det gjelder utvikling. Landet har ikke bare erfart omfattende jordskjelv, men er også, på grunn av sin geografiske beliggenhet, hvert år rammet av tropiske stormer og noen ganger orkaner.

Problemet med kidnapping har også endret seg over tid.

– Kidnappinger var også et problem da jeg var her i for eksempel 2006. Men det som har skjedd fra den gangen til nå, er at kidnappinger har gått fra å være målrettet mot først og fremst velstående haitianere, til å også skje med vanlige haitianere som også er fattige.

Bare de to siste ukene har antallet kidnappinger økt, legger han til.

Gjengenes mål

Gjengene ser ut til å ha ulike målsettinger, likevel er ett mål fremtredende:

– Det primære målet ser ut til å være å få penger, sier Hindahl.

Samtidig legger han til at gjengkriminaliteten er svært organisert og at både lokale og internasjonale medier har spekulert i om gjengkriminaliteten også er et forsøk på å destabilisere landet. Mye tyder også på at det er nær kontakt mellom gjengene og politikerne, ifølge Hindahls kilder i Haiti.

– Nå før 7. februar (som var datoen da den avdøde presidenten Jovenel Moise skulle gått av red.anm) var det ventet store demonstrasjoner mot den sittende statsministeren. Da skjedde det et stort oppsving i kidnappingene. Noen så på som et forsøk å hindre og skremme folk å demonstrere i forbindelse med den datoen.

– Samtidig har tallet på kidnappinger fortsatt å være høyt også etter 7. Februar. Og andre kilder jeg var i kontakt med sier at gjengens økte aktivitet har mer med deres ønske om å få en større plass og mer penger og makt i det haitianske samfunnet.

Hjelp utenfra

Om man skal få utvikling, må man ha en omfattende nasjonal dialog, ifølge Hindahl, som fortsetter:

– Det foregår nå samtaler på mange ulike nivåer i det haitiske samfunnet, men det er for tidlig å si hvorvidt man vil lykkes med dette.

Også Lindis Hurum i Leger uten Grenser mener at Haiti trenger hjelp utenfra for å få på plass en fungerende regjering og akutt humanitær hjelp for å dekke utfordringer knyttet til mat, vann, strøm og drivstoff.

– Først og fremst trenger Haiti hjelp utenfra. Akutt humanitærhjelp fordi folk ikke har nok mat, og dør under fødseler fordi de ikke får trygg helsehjelp. Det må komme flere aktører til og de må få mer oppmerksomhet, sier Hurum.

Hun forklarer videre at landets ufullstendige politiske system er roten til mange av problemene.

– Det er et land som ikke har fungerende regjering, så Haiti trenger hjelp utenfra for å få stablet på plass en regjering. Men det er et tveegget sverd, for det har vist at det ikke alltid lønner seg at et annet land bestemmer seg for hva de skal gjøre. Men nå er situasjonen aktutt.

Hurum fortsetter:

– Jeg tror man trenger noen som forstår konteksten, som ikke bare kommer inn og tror de vet bedre og vil løse dette.