Hvorfor har Tyrkia større suksess i Somalia enn Norge?

Sadad Dakhare

Nestleder for Somalisk-norsk handelskammer

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Det tyrkiske seismikkskipet Oruç Reis ankom havnen i Mogadishu 25. oktober. Formålet var å innlede en omfattende kartlegging av kystområdene i Somalia.

Dette initiativet, som representerer et viktig kapittel i Tyrkias langsiktige strategiske engasjement i regionen, er tett knyttet til en avtale signert 7. oktober mellom det tyrkiske selskapet Metag Holding og det somaliske Hobyo Investment Company (HICO).

Avtalen, med en verdi på tilsvarende 773 millioner kroner i første fase, innebærer utviklingen av Hobyo-havnen – en strategisk megaport designet for å legge til rette for fremtidig oljeutvinning. I tillegg til økonomiske investeringer, spiller Tyrkia en viktig rolle i å styrke Somalias sikkerhet gjennom militær støtte og samarbeid.

Norge har på den andre siden hatt fokus på humanitær bistand, statsbygging og demokratisering, med betydelige midler investert i utviklingen av Somalias grunnlov – en nøkkelfaktor for landets politiske stabilitet.

Ikke minst spilte Norge en sentral rolle i at Somalia fikk innvilget gjeldsslette gjennom Det internasjonale pengefondets gjeldssletteprogram Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC) i 2023. Likevel har Norge i mindre grad oppnådd tilsvarende geopolitiske gjennomslag som Tyrkia.

Det reiser spørsmålet: Hva ligger bak Tyrkias suksess, og hvorfor har ikke Norge klart å oppnå en lignende grad av innflytelse i regionen?

Tyrkias rolle i Somalia

Tyrkias engasjement i Somalia begynte med president Recep Tayyip Erdoğan symbolske besøk til Mogadishu i 2011. Dette representerte et vendepunkt i Somalias internasjonale isolasjon etter borgerkrigen, og Tyrkia har siden etablert seg som en langsiktig partner i Somalias gjenoppbygging og utvikling.

Landet har siden investert i kritisk infrastruktur, som veier, sykehus og havner. Disse tiltakene har ikke bare styrket Somalias økonomiske vekst og samfunnsutvikling, men de har også konsolidert de bilaterale forbindelsene mellom de to landene.

I juni 2016 besøkte president Erdoğan nok en gang Mogadishu, denne gangen for å innvie Tyrkias største ambassade. Besøket fant sted kort tid etter bombeangrepet på Ambassador Hotel, som kostet 24 menneskeliv.

For Tyrkia har fordelene ved en strategisk allianse og tilstedeværelse i Somalia vist seg å veie opp for de betydelige sikkerhetsutfordringene.

Etiopia – en del av forklaringen

Hvordan har Tyrkia, utover risikofylte investeringer, etablert seg som den viktigste allierte for et land med stor geostrategisk betydning som Somalia?

Forklaringen kan spores tilbake til Tyrkias rike historiske arv og dens sentrale posisjon blant muslimske samfunn under Det osmanske riket. Dette har lagt grunnlaget for en høy grad av aksept i et dypt religiøst land som Somalia. Tyrkia blir ansett som en broderlig nasjon med et genuint engasjement for å styrke landets utvikling.

En annen forklaring kan være Etiopia, Somalias hovedsakelig kristne og folkerike naboland, som ofte oppfattes som en trussel mot landets territoriale integritet og nasjonale enhet.

Etiopia signerte i starten av året en intensjonsavtale (MoU) med den selverklærte staten Somaliland om en 50 års leieavtale for en kyststrekning på 20 km i nord, noe som direkte utfordrer Somalias suverenitet.

Dette har vært en sentral årsak til den historiske forsvarsavtalen fra februar 2024, som var et vendepunkt i de bilaterale relasjonene mellom Tyrkia og Somalia.

I denne konteksten fremstår Tyrkias omfattende satsinger på sikkerhetsinvesteringer og militær utvikling som en avgjørende støtte for Somalia og markerer en tydelig kontrast til tilnærmingen fra andre internasjonale aktører.

Norge i Somalia

Norge har verken den religiøse eller kulturelle tilknytningen til Somalia som Tyrkia har, men har bidratt med flere milliarder i bistand og oppnådd et godt omdømme blant landets innbyggere.

Norges bidrag til å etablere et politisk stabilt og velfungerende Somalia, samt dens rolle som en statsbygger og tilrettelegger for forsoning, er vel anerkjent.

Likevel ligger utfordringen ikke i intensjonene eller den diplomatiske tilnærmingen, men i resultatene, ettersom bistanden ofte ikke gir de ønskede utfallene.

For at Norge skal oppnå større suksess og innflytelse gjennom bistand, må det rettes større oppmerksomhet mot investeringer i infrastruktur og velferdsutvikling.

Det totale bistandsbudsjettet for 2025 vil ende opp på cirka 58 milliarder kroner. I det opprinnelige forslaget var det også vedtatt at 5 milliarder skulle gå til den statlige garantiordningen for fornybar energi.

Dette representerer et viktig steg i riktig retning, da slike investeringer er avgjørende for å fremme Somalias utvikling og samtidig skape muligheter for norske investorer. Imidlertid bør ikke bistandstiltak begrenses til fornybar energi. Somalia har et bredt spekter av muligheter for investorer innen en rekke sektorer utover fornybar energi.

Videre bør Norge øke direkte investeringer i gjenoppbygging. Renoveringsstøtten Norge, i samarbeid med EU, ga til Mogadishu-stadion, har vist seg å ha stor effekt og innflytelse på en befolkning der 70 prosent av befolkningen er under 30 år.

Mot slutten av 2020 var Mogadishu-stadion vertskap for en historisk delstatscup. Der fikk man oppleve frihet i en renovert arena fylt av tusenvis av fredelige tilskuere som så på fotball. Dette ble et kraftfullt symbol på håp og motstandskraft mot terrororganisasjonen al-Shabaab.

Må investere mer

Tyrkias strategiske investeringer og sikkerhetssamarbeid har gitt betydelige geopolitiske fordeler og styrket de bilaterale relasjonene mellom Tyrkia og Somalia.

Norge, derimot, har primært fokusert på humanitær bistand og statsbygging, men har i mindre grad oppnådd tilsvarende innflytelse i regionen.

For at Norge skal øke sin tilstedeværelse og påvirkning i Somalia, er det avgjørende å kombinere bistand med målrettede investeringer i infrastruktur og sektorer som fremmer utvikling og langsiktig verdiskaping.