Israel anklages for avledningsmanøvrer

– Dette er kjente takter fra Israel, sier Raymond Johansen, som er generalsekretær i Norsk Folkehjelp til NTB.

Han har fortid som statssekretær i Utenriksdepartementet og jobbet da mye med forholdet mellom Israel og palestinerne.

Dagen etter at Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag åpnet etterforskning av Israel for mulig folkemord på palestinerne, hevdet den israelske regjeringen at flere ansatte i FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) hadde deltatt i Hamas-angrepet 7. oktober.

En rekke land frøs som følge av anklagen støtten til UNRWA, til tross for at Israel ikke la fram beviser. FN innledet gransking, og konklusjonen er klar.

– Israelske myndigheter har til dags dato ikke lagt fram beviser som underbygger anklagene, slår granskerne under ledelse av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna fast.

Ikke overrasket

Professor og Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage er ikke overrasket og kaller Israels terroranklage mot UNRWA for en åpenbar avledningsmanøver. Det er ikke første gang de har lyktes med dette, mener hun.

– Israel har i årtier ført en veldig smart og kynisk politikk, sier Waage til NTB.

– Som historiker har jeg sett det gjentatte ganger, for eksempel i forbindelse med fredsforhandlinger og forhandlinger om våpenhvile, sier hun.

Enkelte ganger har de bremset eller stanset forhandlinger ved å likvidere palestinske ledere, andre ganger ved å gjennomføre militære aksjoner som på tilstrekkelig vis har provosert motparten.

– Under forhandlinger har de en rekke ganger også kommet med utspill som tilsynelatende har til hensikt å oppnå en fredelig løsning, men som i virkeligheten har til hensikt å forpurre, endre og ødelegge løsninger som da faktisk er i ferd med å bli forhandlet fram, sier Waage.

Tydelig eksempel

Midtøsten-ekspert og seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio) i Oslo vil ikke konkludere med at det er et mønster.

– Men anklagene mot UNRWA synes jeg var et ganske tydelig eksempel på en slik avledningsmanøver. Der var timingen helt upåklagelig, sier han til NTB.

– Særlig ettersom granskingsrapporten nå viser at Israel ikke engang har tatt seg bryet med å legge fram beviser som underbygger anklagene, sier han.

NTB har bedt Israels ambassadør i Norge, Avi Nir-Feldklein, om en kommentar, men ambassaden opplyser at han ikke er tilgjengelig grunnet den jødiske høytiden Pesach.

Økende kritikk

Kritikken mot Israels krigføring på Gazastripen har økt de siste månedene, også fra uvanlig hold.

Demokratenes flertallsleder i Senatet, Chuck Schumer, selv jøde og svoren Israel-vann, slo an tonen da han i mars sa at Israels statsminister Benjamin Netanyahu er et hinder for fred i Midtøsten.

At president Joe Biden betegnet Schumers tale som god, vakte oppsikt.

Noen uker senere anklaget senator Elizabeth Warren, som også er demokrat, Israel for folkemord på palestinerne i Gaza.

Kritikken har også vært krass fra flere andre demokrater.

Angrep ambassade

1. april la seks raketter fra israelske F-35-fly deler av Irans ambassade i Syrias hovedstad i grus. 16 mennesker ble drept i angrepet, blant dem sju offiserer i den iranske Revolusjonsgarden.

Dette angrepet høstet liten internasjonal kritikk og ble ikke gjenstand for fordømmelse i FNs sikkerhetsråd.

Iran gjorde det straks klart at de ville svare, og 13. april avfyrte landet rundt 300 raketter og droner mot Israel.

Det meste ble skutt ned over Irak og Jordan, og skadene i Israel var minimale. De internasjonale fordømmelsene var likevel massive, og samtidig stilnet Gaza-kritikken.

Grep sjansen

– Israel grep sjansen til å fortsette bombingen. Mer enn 40 steder i Rafah ble rapportert truffet i løpet av ett døgn, konstaterer Johansen, som betegner Israels voldsbruk som ekstrem.

Norsk Folkehjelp er svært bekymret for at Israel skal bruke det iranske angrepet «eller andre avledningsmanøvrer» for å sende bakkestyrker inn i Rafah, sier han.

– De vedvarende grove bruddene på internasjonal humanitærrett må ta slutt, ikke gjemmes, slår Johansen fast.

Ikke overrasket

Waage lot seg ikke overraske av det israelske angrepet mot Irans ambassade i Damaskus.

– De fleste er ganske historieløse og har glemt at Benjamin Netanyahu helt siden 1996 har forsøkt å få resten av verden med på at det er Iran som er hovedfienden, sier hun.

Dette for å hindre en tilnærming mellom Vesten og Iran, og for å få palestinernes sak vekk fra den internasjonale dagsordenen, mener Waage.

Det iranske svaret på ambassadeangrepet bidro utvilsomt til å dempe Israel-kritikken i USA, der Kongressen etter et halvt års motstand nylig gikk med på å bevilge ytterligere 100 milliarder kroner i våpenstøtte til landet.

Stilner neppe

Jensehaugen tror likevel ikke at kritikken mot Israels krigføring vil stilne med det første i USA.

– Jeg tror dette har med to ting å gjøre. Det ene er hvor ekstrem den israelske krigføringen faktisk er. At det er en sultkatastrofe i Gaza og at Israel åpenbart ikke slipper inn nok bistand, sier han.

– Det andre perspektivet er at det nå råder en konkret uenighet innad i Det demokratiske partiet, mellom grasrota og eliten i synet på Gaza-krigen og Israel. Det er nå et betydelig press nedenfra på president Joe Biden, noe som virkelig utfordrer hans mulighet til å vinne valget i høst, sier Jensehaugen.

– Vi har aldri før sett Det demokratiske partiet så splittet. Unge velgere vil ha en mye mer nyansert Israel-politikk og vi ser hvordan de demonstrerer og roper slagord mot Biden, konstaterer Waage.