Gavis nye direktør, Sania Nishtar, besøker Oslo i forbindelse med at Norge skal bevilge støtte til vaksinealliansens neste femårs-periode.

Gavi-direktøren i Oslo:

Håper Norge vil opprettholde lederposisjon

Siden oppstarten for snart 25 år siden, har vaksinealliansen Gavi bidratt til å redde millioner av barn. Nå er den nye direktøren Dr. Sania Nishtar i Oslo, for å sørge for at Norge fortsetter pengestøtten.

Publisert Sist oppdatert

Siden årtusenskiftet har dødeligheten blant barn under fem år blitt halvert, mye takket være vaksiner. For nesten 25 år siden samlet verdenssamfunnet, inkludert Norge, seg for å opprette vaksinealliansen Gavi. Siden den gang har Gavi og dens partnere bidratt til å vaksinere over én milliard barn. 

Norge bidro med totalt 10,5 milliarder kroner for perioden 2021 til 2025, i tillegg til støtten til covid-19-responsen. Det gjør oss til en av de fire største bistandsgiverne til vaksinealliansen, ifølge Dr. Sania Nishtar. Den nye Gavi-direktøren er i Oslo for å diskutere finansiering for neste femårsperiode.

– Norge har vært en viktig leder innen global helse, spesielt når det gjelder Gavi, og har vist eksemplarisk lederskap når det handler om å redde barns liv over hele verden, sier Nishtar.

Panorama møter henne etter en paneldebatt med Norad-direktør Bård Vegar Solhjell, Kristine Onarheim, som er styremedlem i Gavi og fagdirektør i UD, og leder for tankesmia Langsikt, Eirik Mofoss. 

Gavi-direktør Dr. Sania Nishtar deltar i en panelsamtale i Oslo med Kristine Onarheim, som er styremedlem i Gavi og fagdirektør i UD, Langsikt-leder Eirik Mofoss og Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Hardere prioriteringer

Norges bidrag har hjulpet til med å vaksinere 110 millioner barn, og redde 1,9 millioner liv, Ifølge Gavi-alliansens beregninger.

– Det er en betydelig prestasjon for et land med en befolkning på under 6 millioner, sier Nishtar. 

Hardere prioriteringer hos giverlandene i en verden preget av krig, sultkatastrofer, flyktningstrømmer og klimaforandringer legger press på bevilgningene til Gavi. Kampen om bistandspengene er stor. Dette gjelder også i Norge. 

I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å kutte helsebistand til fattige land med over 100 millioner kroner. Gavi-direktøren mener et godt alternativ kan være å også bidra gjennom vaksineobligasjoner i IFFIm, et initiativ som ble lansert for å fremskaffe rask og forutsigbar finansiering til vaksinasjonsprogrammer i utviklingsland. 

– Gitt ressursbegrensninger på kort sikt, føler vi at det ville være et veldig godt alternativ nå, sier hun.

5. november er det presidentvalg i USA. Resultatet kan få store konsekvenser for helsebistanden til det globale sør. USA alene står for en tredjedel av internasjonal bistand. Under sin forrige presidentperiode, trakk Donald Trump USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO), og det skjedde midt under pandemien. 

Nishtar er likevel optimistisk på vaksinealliansens vegne.

– Gavi har hatt tverrpolitisk støtte i USA. Så vi håper at støtte til vaksinering vil forbli uavhengig av hvem som kommer til makten.

Nasjonale helsesystemer

Kritikken mot Gavi er blant annet at vaksinealliansen har et for smalt tematisk fokus, og at de ikke gjør nok for å styrke bærekraftige nasjonale helsesystemer, blant dem også vaksinering. 

Nishtar mener Gavi er unike når det gjelder å levere bærekraftige resultater, mer enn andre internasjonale organisasjoner.

– Gavis modell har nettopp bærekraft som utgangspunkt. Det ideelle er jo å gjøre oss uviktige, og at landene tar over vaksineringen selv, sier hun.

Gavis direktør Dr. Sania Nishtar påpeker at Gavis modell har bærekraft som utgangspunkt.

Hun viser til at Gavi ikke bare sørger for tilgang til vaksiner, som er deres mandat. De støtter opplæring av helsearbeidere, fasilitering av vaksineleveringssystemer og utstyr. Alt dette er langsiktige investeringer og viktige ingredienser i de nasjonale helsesystemene i ethvert land. Men jo fattigere et land er, desto lavere vaksinegrad har det. I kombinasjon med dårlig politisk styre og konflikter, er det ikke bare vanskelig å nå marginaliserte grupper med vaksine, men også å bygge opp bærekraftige nasjonale helsesystemer, påpeker hun. 

– Vi må holde kursen

I september ble det oppdaget polio i Gaza, 25 år etter at sykdommen nærmest har vært utryddet. En ti måneder gammel gutt ble delvis lammet etter å ha fått den svært smittsomme sykdommen. 

I Malawi og i Mosambik har det også blitt avdekket tilfeller. 

Krigen i Gaza kompliserer situasjonen med vaksinering. Men Nishtar forteller at de har satt igang en vaksinasjonskampanje mot polio gjennom UNICEF, som er deres partner i Gaza.

– Dette er en veldig viktig tid i kampen mot polio, vi må holde kursen, selv i konfliktrammede områder. Det er vi forpliktet til.

Powered by Labrador CMS