Norge leder forhandlinger om global plastavtale – kan få store konsekvenser for sårbare områder

Maldivene er et øyparadis i Indiahavet dominert av kritthvite strender, turkisblått hav og grønne palmer. De vakre omgivelsene lokker turister fra alle verdenshjørner som er ivrige etter å nyte de naturskjønne omgivelsene.

Men det er noe som forstyrrer idyllen. På de vakre strendene hoper nemlig plastsøppelet seg opp hver gang tidevannet skylder inn over den hvite sanden. Langt fra alle steder ryddes regelmessig for søppel. Og selv om plastsøppelet plukkes opp, er det langt fra sikkert at det håndteres på en miljøvennlig måte. På de fleste maldiviske øyene settes søppelet simpelthen fyr på og brennes opp.

Der søppelet ikke samles inn, blir det liggende på strendene eller risikerer å bli skyldt ut i vannet igjen, der det kan sette seg fast i koraller, bli spist av fisk eller på andre måter forstyrre balansen i det sårbare marine økosystemet.

Ifølge FNs utviklingsprogram skaper Maldivene 22.000 tonn plastavfall hvert år, og så mye som én tredel ender opp langs strendene. Maldivene og de andre SIDS-landene – en forkortelse for Small Island Developing States – er blant verdens aller mest sårbare steder for plastavfall.

Norge bidrar til avtalen og gir ny milliardstøtte 

Denne uken møtes FNs miljøprogram (UNEP) i Ottawa i Canada for å fortsette forhandlingene om en avtale om plastavfall, inkludert i havområder. Det gir håp for sårbare områder som Maldivene.

Sammen med Rwanda, leder Norge det som kalles «Høyambisjonskoalisjonen for å stanse plastforurensningen». Koalisjonen, bestående av 65 land, jobber for en avtale med rettslig bindende mål som også inkluderer plastproduksjon og design av plastprodukter.

– Det betyr blant annet felles krav til mer bærekraftig design av plastprodukter slik at de lettere kan gjenvinnes, og at landene må legge til rette for avfallshåndtering som hindrer at plast havner på avveie og ender i naturen, forklarer utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, som representerer Norge i forhandlingene.

Men ikke alle land ønsker en så omfattende avtale.

– Flere store plastproduksjonsland ønsker at avtalen skal fokusere på avfallshåndtering, og enkelte stater ønsker seg en avtale lik Paris-avtalen for klima, med et felles avtalt reduksjonsmål for plastforurensning, men hvor hvert land selv står fritt til å melde inn nasjonale mål og tilhørende tiltak, forklarer Tvinnereim.

Utviklingsministeren forteller at målet for å komme frem til en avtale innen utgangen av året, står ved lag, til tross for krevende forhandlinger.

– Det er helt avgjørende at vi får på plass en slik avtale i løpet av 2024, understreker hun.

Tirsdag kom hun også med nyheten om at Norge viderefører innsatsen for å få bukt med plastforurensingen i utviklingsland med opptil 1 milliard kroner over fire år.

Forsker: – Problemet har havnet i skyggen

Til tross for at problemet er ekstremt omfattende, har plastavfallsproblemet kommet litt i skyggen av klimaendringene, som dominerer den internasjonale miljøagendaen. Men snarere enn å være to separate temaer som konkurrerer om oppmerksomhet, er imidlertid plastavfall og klimaendringer to tett sammenvevde problemer.

Det påpeker marinbiolog Lucy Woodall ved Exeter-universitetet i England, som er en av verdens fremste eksperter på plastavfall i havområder.

– Plast bidrar til klimaendringer gjennom hele livsløpet – fra den produseres til den transporteres og når den er blitt til søppel, slår Woodall fast.

Plast lages av fossile brensler, og utvinnings- og raffineringsprosessene og transport av både råmaterialer og de ferdige plastprodukter resulterer i betydelige utslipp av klimagasser over hele kloden.

– Plast forårsaker utslipp på over 1600 millioner tonn karbondioksid-ekvivalenter i året – før den i det hele tatt når forbrukeren, sier Woodall.

Ifølge den britiske forskeren fortsetter plasten å være en kilde til klimagassutslipp, også når den avhendes. Det skjer uavhengig av om plasten legges i landfyllinger eller om den brennes.

Woodall forklarer at selve forbrenningsprosessen i seg selv er en kilde til utslipp av klimagasser, men at også landfyllinger utgjør et problem fordi mer ekstremvær og høyere vannstand gjør at disse stadig oftere blir vasket ut, spesielt i kystnære strøk.

I tillegg til dette slipper plast ut både metan- og etangass når den degraderes, gasser som er enda mer skadelige enn karbondioksid. Plastavfall sprer seg også ofte i havet og fyller mye av den plassen som blant annet mangrover fanger inn klimagasser i.

– Det gjør denne typen planter mindre effektive i å regulere klimagassutslipp, påpeker Woodall.

Stadig økende behov for plast

Samtidig som plast er en viktig forurensningskilde, bidrar klimaendringene skapt av forurensning til at behovet for plastprodukter stadig øker.

– Mange steder har havvann ødelagt drikkevannet, og det gjør at mennesker ikke har noe annet valg enn å kjøpe vann på plastflasker, forklarer Woodall.

Forskeren understreker at det finnes løsninger på problemet. Én av dem er å bruke resirkulert plast, noe hun påpeker vil medføre en betydelig utslippsreduksjon, til tross for at plast ikke kan gjenvinnes for evig.

Samtidig er det viktig å skape alternativer til plast, mener forskeren.

– Vi kan lære av hvordan andre kulturer, der plast ikke er like utbredt, eller av tidligere generasjoner, som levde før plasten ble oppfunnet, sier hun.

Lucy Woodall sier at hun håper at forhandlingene om en internasjonalt bindende avtale i Ottawa kan bidra til å begrense både bruken og produksjonen av plast.