IFAD-direktør: FN-organisasjoner må endre finansieringsmodell

– Offisiell utviklingshjelp er i seg selv ikke nok til å løse de problemene verden står overfor. For IFAD betyr det av vi nå for første gang kommer til å investere i privat sektor. For hver dollar vi bruker av våre egne penger, håper vi å mobilisere fem dollar fra privat sektor, sa Alvaro Lario, president for FNs internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD), under en pressekonferanse i Roma nylig.

– Dette er ikke noe vi snakker om eller planlegger, dette er noe vi faktisk gjør.

Lario mener at de økonomiske utfordringene mange FN-organisasjoner står overfor gjør at de må prøve andre finansieringsmekanismer.

Organisasjonen han leder står i en særstilling i FN-sammenheng. IFAD er både en bistandsorganisasjon og en finansinstitusjon som investerer aktivt i aksjer og fond, og bruker gevinsten til utviklingsarbeid. 

IFAD er nå inne i en ny finansieringsrunde, og det ser ut til at giverlands investeringer i fondene de styrer vil bli rekordstor. I fjor fikk organisasjonen også kredittrangering AA+ og er den første FN-organisasjonen som oppnår det.

– Jeg tror at også de andre FN-organisasjonene må vurdere innovative finansieringsmodeller. Dagens situasjon viser med all tydelighet at den nåværende modellen ikke er tilstrekkelig, sier Lario.

Han viser spesielt til behovene i humanitær sektor, som har økt betraktelig de siste årene.

FN-bygg i Genève ble stengt

IFAD er i en særstilling i FN-systemet, som generelt sett har store økonomiske problemer. I vinter gikk det så langt at Palais des Nations i Genève måtte stenge på grunn av pengemangel. 

Ansatte i lederstillinger på tvers av organisasjonen har også fått streng beskjed om å begrense utgiftene til et minimum, og de fleste organisasjonene kutter i antall ansatte, både i felt og på hovedkontorene.

– For oss som jobber i sektoren er dette noe vi kjenner mye på, sier Jens Lærke, pressetalsmann for FNs kontor for koordinering av humanitære operasjoner, OCHA. 

Lærke sier at OCHA vanligvis får dekket rundt to tredjedeler av budsjettene sine. Nå er bare én tredjedel av behovene finansiert.

Tvinges til harde prioriteringer

Verst er situasjonen i felten. 2023 var det første året siden 2010-2011 at finansieringen av humanitære operasjoner gikk ned sammenlignet med fjoråret, ifølge OCHA. Kuttene gjelder alle de humanitære organisasjonene.

– Mange steder er vi tvunget til å prioritere de mest umiddelbare behovene, sier Matthew Saltmarsh, pressetalsmann for UNHCR.

Han forklarer blant annet at organisasjonen har sluttet å dele ut hygiene-sett til kvinner i Uganda, og har i noen operasjoner redusert antallet ansatte som jobber med overvåking, noe som øker faren for menneskerettighetsbrudd mot flyktninger.

Også Verdens matvareprogram (WFP), vinner av Nobels Fredspris, kutter flere steder i matrasjonene og i antall nødhjelpsmottakere som følge av pengemangel.

Økning i behov – og i øremerkede bevilgninger

De økonomiske problemene i felt skyldes i hovedsak en enorm økning i humanitære behov koblet med en stadig større andel øremerkede bevilgninger. Øremerkede bevilgninger vil si at pengene er øremerket et spesielt land eller prosjekt, og ikke kan brukes andre steder. 

Selv om denne typen bevilgninger øker sterkt, er det ikke nok til å dekke behovene. De fører også til en nedgang av de ikke-øremerkede donasjonene, som organisasjonene kan disponere fritt. Derfor er det mange humanitære kriser som ikke blir prioritert av giverlandene.

Mangelen på penger til å drive FNs kontorer, skyldes for en stor del prisøkning koblet til at mange land ikke har betalt medlemskontingenten i FN. Kun 59 av 193 land per 15. februar viser FNs oversikt. FNs sekretariat og fredsbevarende operasjoner finansieres av disse bevilgningene, det samme gjør OCHA.

Kan skade FN på lang sikt

FNs økonomiske problemer kan også være skadelige for organisasjonen på lang sikt, mener flere forskere.

– FNs økonomiske problemer kan skade organisasjonens relevans i multilaterale spørsmål, til fordel for mer solide økonomiske institusjoner som Verdensbanken, hevder Max-Otto Baumann.

Han forsker på FN og finansiering ved det Tyske instituttet for utvikling og bærekraft (IDOS).

Han og en gruppe forskerkolleger anbefaler blant annet å vurdere IFADs finansieringsmodell også for andre FN-organisasjoner.

– I stedet for å fokusere på problemene mer øremerkede donasjoner, må vi diskutere alternative former for finansiering. Gitt nedgangen i grunnfinansieringen av FN de siste tre tiårene, er det åpenbart at den nåværende modellen ikke fungerer for giverlandene, sier Baumann.

Statssekretær Bjørg Sandkjær i Utenriksdepartementet sier at Norge jobber kontinuerlig med FNs organisasjoner og fond for å sikre at midlene brukes mest mulig effektivt, men ettersom de forskjellige FN-fondene, programmene, særorganisasjonene og FN-sekretariatet har ulike roller og oppdrag, er det riktig å finansiere dem på forskjellige måter.

– Norge er blant de ti største giverne til FN. Vi støtter Funding Compact, som legger vekt på at penger til FN skal gis som kjernestøtte og at annen støtte i størst mulig grad skal gis som fellesfond eller tematiske fond. Denne type finansiering gir forutsigbarhet og mulighet for FN til å møte lokale behov mer effektivt, sier Sandkjær.

NB! Saken ble oppdatert 27.2.24 med svar fra statssekretær Bjørg Sandkjær.