Trump-administrasjonen var onsdag samlet til regjeringsmøte. Fra venstre: utenriksminister Marco Rubio, president Donald Trump og forsvarsminister Pete Hegseth. Disse tre jobber nå i ekspressfart med å redusere USAs offentlige utgifter, herunder landets bistand.

Har sagt opp 10.000 bistandskontrakter, planlegger enorme kutt

Trump-administrasjonen vil kutte bistanden med 60 milliarder dollar – tilsvarende omlag 670 milliarder kroner – og si opp 90 prosent av kontraktene til bistandsetaten USAID, viser et internt notat.

Publisert Sist oppdatert

Kuttet tilsvarer omlag en fjerdedel av verdens totale bistand. Den var på omlag 2500 milliarder kroner i 2023, ifølge OECD. Det betyr samtidig at Trump-administrasjonen nærmest ønsker å avvikle USAs rolle som verdens største bistandsgiver, kommenterer internasjonale medier.

Nyhetsbyrået AP har fått tak i notatet som detaljert beskriver den 90 dager lange reevalueringen president Donald Trump har beordret. Den skal se på alle pengene etaten og det amerikanske utenriksdepartementet bruker på internasjonal bistand og utviklingsarbeid.

Planen er å fjerne 5800 av totalt 6200 flerårige USAID-kontrakter til en verdi av 54 milliarder dollar. Videre planlegges det å kutte 4100 av 9100 tildelinger av gavebistand gitt av utenriksdepartementet. Disse beløper seg til 4,4 milliarder dollar, ifølge AP. 

Lite bistand igjen å redde 

Den nye administrasjonens tiltak gjør at det vil være få programmer igjen for forkjemperne å prøve å redde gjennom rettslige prosesser, skriver AP. Planene kommer fram både i det interne notatet og i rettsdokumenter onsdag.

Organisasjoner som har penger til gode på kontrakter med USAID beskriver i rettsdokumentene hvordan både Trumps folk og de som jobber med hans nære rådgiver Elon Musk, sier opp kontrakter verden over i et forrykende tempo, uten at det er tid til noen reell evaluering.

– Det kommer mange flere oppsigelser, så her er det bare å få opp farten, siterer en av organisasjonens advokater fra en epost sendt til ansatte i USAID mandag.

Trump-administrasjonen kansellerte onsdag nærmere 10.000 bistandskontrakter og hevdet samtidig at utenriksminister Marco Rubio hadde foretatt en individuell vurdering av hver enkelt. 

En rettsordre fra en føderal dommer tirsdag, som skal ha krevd gjenopptakelse av bistandsutbetalinger, skal ha medvirket til regjeringens hastverk med å kansellere de mange bistandskontraktene, skriver AP.

Kontraktene gjaldt primært bistand tildelt av USAID, men også av utenriksdepartementet, skriver nettavisen Devex som spesialiserer seg på dekning av internasjonal bistand.

Fremmer en liberal dagsorden

I jakten på kutt i offentlig sektor har Trump og Musk gått ekstra hardt og raskt til verks mot bistandsvirksomheten, ifølge AP. Begge mener prosjektene til USAID fremmer en liberal agenda og er bortkastede penger. 

Tjenestemenn i Trump-administrasjonen sa samtidig onsdag at de hadde begynt å betale USAIDs regninger igjen etter en månedslang betalingsstopp. Det skjedde etter en rettsordre fra en føderal dommer tirsdag. Rettsordren beordret gjenopptakelse av utbetalinger og krav om bevis for individuell vurdering av hver enkelt sak, ifølge Devex. 

Etterpå appellerte imidlertid Trump-administrasjonens advokater domsavgjørelsen til høyesterett og hevdet at det var en feil i lovanvendelsen. Samtidig ble det hevdet at regjeringen gjorde hva den kunne for å overholde beslutningen, skriver Devex.

Trump-administrasjonen fikk medhold

Sent på kvelden fikk administrasjonen medhold i høyesterett i ønsket om å utsette den midlertidige forføyningen som pålegger myndighetene å betale utenlandske bistandsaktører. Pålegget fra den føderale domstolen ga opprinnelig en frist til midnatt onsdag med å betale i henhold til inngåtte kontrakter.

Flere bistandsorganisasjoner hevder at USAID skylder dem penger som allerede er tildelt, men som ikke er utbetalt. Dette gjelder blant annet for tildelinger som er gjort under den forrige administrasjonen. 

Norske Flyktninghjelpen er blant organisasjonene som er berørt av dette og som har havnet i en akutt likviditetskrise. Organisasjonen uttalte tidligere denne uka at den nå er nødt til å stanse livreddende nødhjelp i en rekke land. 

Nyheten om USAs planlagte enorme bistandskutt kommer dagen etter at en annen stor bistandsgiver - Storbritannia - også varslet store kutt i sin internasjonale bistand. Britene har varslet store økninger i sine forsvarsbudsjetter og ser seg nødt til å finansiere deler av denne økningen i form av lavere bistand. Beslutningen har vakt sterke reaksjoner blant britiske bistandsorganisasjoner.  

Norge avventer USAs endelige beslutning

Norges utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) har - tross nyheten om de amerikanske planene - fortsatt et håp om at kuttene ikke vil bli gjennomført.

– Den amerikanske bistandsfrysen rammer allerede svært mange mennesker, og for dem som rammes er dette dramatisk. Det er i underkant av to måneder igjen av den annonserte bistandsgjennomgangen. Jeg håper USA velger å gjenoppta bistanden, sier Aukrust i en kommentar.

Utviklingsministeren viser til at bistand bidrar til en mer stabil og trygg verden, og antyder at Norge vil kunne prioritere sine satsinger i lys av USAs beslutninger.

– Når vi ser hva som er resultatet av USAs gjennomgang, vil vi se på hvordan Norge best innretter sin bistand, sier han. 

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) har ikke gitt opp håpet om at Trump vil snu.

USAID og bistand

  • USAs totale bistand var i 2023 på 64,7 mrd. dollar – tilsvarende 720 mrd. kroner. Av dette utgjorde USAIDs bistand drøyt 40 milliarder dollar.
  • USA sto i 2023 for 29 prosent av all bistand og 42 prosent av verdens humanitære bistand.
  • Gjennom bistandsdirektoratet USAID har supermakten gitt store bidrag til blant annet styresettforbedring, humanitær bistand, helse, utdanning og landbruk. 
  • De fem største mottakerne av USAID-bistand (2023) er Ukraina, Etiopia, Jordan, Somalia og Afghanistan.

Kilder: USASpending.gov, OECD, Norad

Powered by Labrador CMS