Her er 13 måter Norge bistår Ukraina gjennom vinteren

– Denne tredje vinteren er uten tvil den verste vinteren for Ukraina så langt, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland som besøkte landet både i 2022 og 2023. Nylig var han tilbake på nytt besøk, blant annet til front-nære områder i øst.

Flyktninghjelpen er en av mange bistandsorganisasjoner som gjør sitt beste for å hjelpe ukrainerne gjennom vinteren – og har nådd én million ukrainere så langt med sin støtte, ifølge Egeland.

Den humanitære og sivile bistanden de yter skjer blant annet med finansiering fra det norske bistandsbudsjettet. Flyktninghjelpen er bare en av veldig mange offentlige og private aktører som mottar norsk støtte.

Her er noe av det norsk bistand støtter i den ukrainske vinterkulda:

1. Luftvern

«Den viktigste støtten Norge gir», fastslår mange ukrainske politiske ledere om det norske militære bidraget til å trygge landet mot luftangrep. Sivilsamfunnsledere og journalister sier det samme. 

Luftvernraketter, som norske NASAMS fra Kongsberg-gruppen, er med på å beskytte sentrale ukrainske statsinstitusjoner og militære anlegg. Rakettene beskytter også viktige energiverk mot ytterligere ødeleggelser – inkludert ukrainske atomkraftverk.

Les mer: Dette er bistanden Ukraina aller helst vil ha

2. Støtte til norsk og ukrainsk forsvarsindustri 

Norge gir også flerårig milliardstøtte til norsk forsvarsindustris leveranser av ammunisjon til Ukraina. Ammunisjonsprodusenten Nammo på Raufoss har på sin side tillatt å dele sin «oppskrift» på artillerigranater med Ukraina. Nylig ble det også bestemt at Norge slutter seg til et dansk initiativ for å øke Ukrainas egen produksjon av artillerigranater og annet forsvarsmateriell. Støtten er livsviktig for at ukrainske soldater skal kunne motvirke ytterligere russisk framgang ved fronten i øst.

3. Nødhjelp generelt

FN anslår at over 14,6 millioner mennesker i Ukraina har behov for humanitær bistand denne vinteren. Av disse er 3,7 millioner internt fordrevne. 

Humanitær støtte i form av mat, vann og husly i vinterkulda gis både gjennom norske organisasjoner, FN og andre internasjonale hjelpeorganisasjoner. Lokale og nasjonale ukrainske organisasjoner får fra og med i år også direkte støtte til sitt humanitære og sivile hjelpearbeid. Ukrainere som er internt fordrevne er en av flere målgrupper som mottar omfattende støtte. 

4. Nødhjelp i form av penger

Norsk humanitær bistand til Ukraina bidrar til å beskytte sårbar lokalbefolkning i landet, både de som er internt fordrevne, de som fortsatt bor nær frontlinjen og andre. Kontantstøtte – i praksis: digitale pengeoverføringer - til pensjonister, enslige mødre, funksjonshemmede og andre sårbare grupper er svært utbredt. 

Støtten utbetales i samarbeid med Verdensbanken og ukrainske offentlige myndigheter. Flyktninghjelpen er en av de store aktørene innenfor kontantbistand.

5. Nødhjelp i form av varebistand 

Utdeling av «vinterpakker» er en vanlig form for støtte til sårbare og nødstedte ukrainere i Ukraina, blant dem internt fordrevne. For ukrainske flyktninger i naboland er det lignende ordninger. Pakkene inneholder ofte mat, vinterklær, vintersko eller sanitærartikler. Små varmeovner, skolemateriell og utstyr for rensing av forurenset vann er også vanlig. Lokale og nasjonale humanitære organisasjoner står for distribusjonen.

6. Forebyggende humanitær støtte 

Flere norske organisasjoner og norskstøttede FN-organisasjoner er involvert i reparasjoner av krigsskadde og ødelagte boliger. Omfattende reparasjonsarbeider, finansiert av Norge, er også gjort på krigsskadde skoler og sykehus.

Les mer: De er flyktninger i fattig naboland

7. Helse og utdanning

Norge gir omfattende budsjettstøtte via Verdensbankens Ukraina-fond. Pengene går blant annet til tilfluktsrom for skolebarn og anlegg for oppvarming. I en situasjon der Ukrainas økonomi er kraftig redusert på grunn av krigen, bidrar støtten til å holde tjenestenivået oppe i det ukrainske statsapparatet. En svært viktig del av dette er å lønne hundretusener av leger, sykepleiere og lærere.

Les mer: Milliard-bidragene som holder Ukraina i gang

8. Minerydding

Minerydding er et viktig innsatsområde som gjør det mulig for folk å bevege seg trygt i lokalmiljøet og at bønder skal få tilgang til jordbruksareal. Sistnevnte er viktig for Ukrainas matproduksjon, nasjonale inntekter og sjølberging gjennom kalde vintere. Norge støtter både utenlandske og norske aktører på området. Norsk Folkehjelp er en av de store aktørene innenfor minerydding.

Les mer: Her ligger Russlands siste hilsen til ukrainske bønder: skjulte dødsfeller i åkeren

9. Direkte støtte til energisikkerhet

Russlands angrep på Ukrainas energiforsyning har gjort at energisikkerhet er blitt helt sentralt for Ukraina, og et hovedinnsatsområde i det norske Nansen-programmet. Å gjøre Ukraina mindre sårbare og bidra til en mer diversifisert energiforsyning har vært et viktig mål. Tidligere støtte fra Norge til FNs utviklingsfonds energiinnsats i Ukraina har allerede bidratt til å gi 1,5 millioner mennesker tilgang til strøm, vann, sanitær og oppvarming, ifølge Utenriksdepartementet.

10. Støtte til statlige energiselskaper

Energi er et hovedinnsatsområde for Norges støtte til Ukraina. Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) er en sentral partner for styrket energisikkerhet og fungerende infrastruktur som leverer strøm og varme til sluttbruker. Norge har gjennom EBRD særskilt gitt støtte til de to statlige energiselskapene Ukrenergo (elektrisitet) og Naftogaz (gass).

11. Støtte til kjøp av naturgass

Siden fullskalainvasjonen har Norge bidratt med milliard-beløp til gassinnkjøp for Ukraina. Med Norges støtte på 2 milliarder kroner til gassinnkjøp i 2022, finansierte Norge om lag en tredjedel av Ukrainas importbehov av gass dette året.

12. Strøm til storby og storbysykehus

Norsk bistand kanalisert gjennom FNs utviklingsprogram (UNDP) har gått og skal gå til å reparere energiinfrastruktur i området rundt storbyen Kharkiv i øst, Ukrainas nest største by. Byen har vært særlig hardt rammet av russiske angrep i år, og det eksisterer en frykt for at et sammenbrudd i energiforsyningen vil kunne lede til en strøm av flyktninger og internt fordrevne. 

Angrepene har ført til store skader på anlegg og installasjoner som leverer strøm. De norske midlene går blant annet til å sikre strømforsyningen til fødeavdelinger og kirurgiske avdelinger på sykehus i Kharkiv-området.

I desember har UNDP levert gassmotorer for varme og elektrisitet til storbyen. Initiativet er muliggjort gjennom støtte fra Norge, Sverige og EU. De seks enhetene som er levert, sammen med ytterligere seks som kommer senere, vil øke Kharkivs strømproduksjon med 21,6 MW. Dette vil sikre at viktige tjenester som vannforsyning, oppvarming og avløpshåndtering fungerer pålitelig for rundt 800 000 innbyggere og 47 helseinstitusjoner i byen. 

Norsk bistand via UNDP har tidligere bidratt til gjenoppbygging av kraftstasjoner i Dnipro-regionen, Odesa, Kharkiv, Zaporizjzja og Lviv. 

13. Total støtte

• I 2024 er det bevilget totalt 27 milliarder kroner i støtte til Ukraina og til enkelte andre nærliggende land som rammes av krigen, blant annet Moldova. 
• Pengene er fordelt på 10 milliarder kroner i sivil og humanitær støtte og 17 milliarder i militær støtte. 
• For 2025 er stortingspartiene enige om å øke støtten til totalt 35 milliarder kroner, hvorav 12,5 sivilt/humanitært og 22,5 militært. 

Kilder: Regjeringen.no, Norad, UNDP, Panorama Nyheter