Flyktet fra Syria – kan ha blitt brukt som våpen av Russland

En kveld i januar 2023 hadde Moayad Salami (36) fått nok.

Han satt på en buss, på vei hjem til kone og barn i byen Homs, etter et besøk hos moren sin i Syrias hovedstad Damaskus. Så ble bussen stanset av soldater. Moayad ble dratt ut på gata og banket opp til blods. Det viste seg at soldatene trodde han var en annen.

– Det var dråpen. Det var da jeg skjønte at jeg måtte komme meg vekk, sier Moayad til Panorama, når vi møter ham utenfor et mottakssenter for asylsøkere i Finland. 

Mursteinsbygget, et tidligere fengsel, ligger på den finske landsbygda. Den nærmeste byen er rundt 20 kilometer unna – det samme med den russiske grensen.

– Syria har vært farlig helt siden 2014. Du kunne sitte hjemme og høre raketter, og du visste aldri hvor de ville lande. Selv i dag blir vi angrepet av israelske raketter.

Etter ni år med krigen tett på, var han endelig fast bestemt på å komme seg til et trygt land. Et sted han kunne skape en fremtid for både seg og familien.

– Det finnes ikke håp i Syria. Det finnes ingen jobber. Jeg er utdannet advokat, men hjemme i Homs tjente jeg penger ved salg av mobiltelefoner i en kiosk.

Søkte om russisk visum

Moayad forteller at broren hans bor i Russland, og er gift med en russisk kvinne, og at dette ga ham mulighet til å søke visum i Russland. Men målet var enda lenger vest.

Først tenkte han å forsøke ruten mot Polen eller Latvia, via Hviterussland.

Antallet asylsøkere som tok veien mot Polen via Hviterussland steg kraftig i 2021, og strømmen fortsetter stadig, til tross for at Polen konsekvent forsøker å dytte migranter og flyktninger tilbake til Hviterussland. Polen og EU har anklaget Hviterussland for å tilrettelegge for flyktningstrømmen som et angrep i hybridkrigføring.

– Søknaden tok lang tid, og først 5. november i år var jeg klar for å reise til Moskva.

På sosiale medier hadde han lenge sett at ruten mot Polen var krevende og farlig – at andre asylsøkere ble sittende fast i den kalde skogen i mange uker. Det var rundt avreisetider at nyheter om Finland begynte å sirkulere på Telegram – at grensen nå var åpen, og reisen var både enklere, billigere og tryggere.

– En smugler tok kontakt med meg, og fortalte at han kunne organisere en tur til grensen for 3100 euro. 3000 hevdet han var for å bestikke de russiske vaktene, og 100 for taxien fra St. Petersburg til grensen.

Han godtok å betale prisen. Likevel forsto han i etterkant at de 3000 euroene til de russiske vaktene kun var svindel fra smugleren, ettersom ruten til den finske grensen for ham virket åpen og tilrettelagt fra russisk hold.

Moayad reiste fra Moskva til St. Petersburg, hvor han ble bedt om å vente på videre transport ved et hotell. Han var i en gruppe på seks flyktninger og migranter, alle fra Syria og Irak. Til slutt kom to taxier som kjørte gruppen videre.

Geleidet til grensen

Ferden gikk så mot grensen. De ble etter hvert sluppet av, og bedt om å gå til det Moayad tror var en militærbase eller politistasjon, som var rundt fem kilometer fra den finske grensen. Der ble gruppen møtt av russiske tjenestemenn som forlangte å få pass og mobiltelefon.

– Så ba de oss om å vente i kulda. Det kom også en annen gruppe fra Somalia og Jemen.

Timene gikk, og etter sju timer i bitende kulde, ble de hentet av et militært kjøretøy.

Han forteller at de så ble kjørt til en annen militærbase, hvor tjenestemennene ba hver av migrantene om å betale 300 euro for en sykkel. Hensikten er at grensepasseringene mellom Russland og Finland kun er ment for kjøretøy, ikke fotgjengere.

Moayad tar en pause, smiler skjevt, og sier;

– De er noen skikkelige svindlere.

Han forteller at vaktene ved basen gikk gjennom alle gjenstandene til mennene, og at de konfiskerte kontanter hvis de fant rubler.

– De tok rundt 7000 rubler fra meg. De sa «dere har ikke bruk for rubler i Finland».

Moayad ble deretter bedt om å vente igjen, men denne gangen innendørs. Deretter kom en sivil stasjonsvogn med sykler i bagasjerommet, som plukket opp Moayad og tre andre menn, og kjørte de mot grensen. Også sjåføren var sivil, sier han.

– De ga ham 100 dollar for å kjøre oss. Jeg så med mine egne øyne at de ga pengene til ham.

Etter en 20 minutters kjøretur, ankom de den siste russiske kontrollposten før grenseområdet. Sjåføren ba dem om å ta syklene videre gjennom den russiske kontrollen og mot Finland. De russiske vaktene stilte flere spørsmål, før de satte utreise-stempel i passene og geleidet gruppen mot den finske grensen.

Moayad forteller at de etter den siste russiske kontrollposten måtte sykle fem kilometer gjennom ingenmannsland før de ankom den finske grensevakten. De ble også fulgt av en soldat i en militær bil, som snudde én kilometer før den finske siden.

Da han og de tre andre mennene ankom den finske siden, fortalte de vaktene at de ønsket å søke om asyl. Etter registeringen ble de kjørt til mottakssenteret, hvor Moayad har ventet i snart to uker.

En drastisk økning

Moayad var blant de første av nesten tusen asylsøkere og migranter fra tredjeland i Afrika og Midtøsten som tok ruten via Russland inn til Finland i november. Dette var en drastisk økning fra det vanlige antallet på kun et titalls per måned, og menneskestrømmen ble av Finland konkludert å være en villet handling – et hybridangrep – organisert av Russland.

16. november, dagen etter Moayad ankom Finland, valgte de finske myndighetene å stenge de fire sørligste av totalt ni grenseoverganger til Russland. Migranter og asylsøkere begynte straks å dra nordover, og etter kort tid ble alle unntatt den nordligste grenseovergangen stengt. 

28. november besluttet myndighetene at også den siste skulle stenges midlertidig, frem til 14. desember. Stengingen ble så videreført til 14. januar neste år. 

Kremls talsperson, Dmitry Peskov, kritiserte stengningen, ettersom Finland og Russland har hatt «langvarige, gode relasjoner, basert på gjensidig respekt», ifølge ham.

Russland har også anklaget Finland for å bli styrt av USA og Vesten, og hevder beslutningen er preget av «russofobi».

Under kontroll

Samme dag som Finland besluttet å stenge samtlige overganger, møtte Panorama den finske grensevakten i Kajaani, Midt-Finland.

– Den umiddelbare trusselen er nå under kontroll, sier oberstløytnant Tomi Tirkkonen, fungerende sjef for grensevakten i Kainuu-distriktet. 

Avdelingen hans er ansvarlig for 406 kilometer av grensen, samt Vartius grenseovergang, som tok imot 200 av totalt 958 asylsøkere mens overgangen var åpen.

– Det var som å skru på en bryter. 16. november ble de sørligste overgangene stengt, og dagen etter ankom de ti første asylsøkerne Vartius.

Asylsøkerne og migrantene har så langt kommet fra Somalia, Syria, Jemen, Afghanistan, Etiopia og Irak, forteller Tirkkonen.

– De fleste, men ikke alle, ønsker å søke om asyl. De hadde vanligvis gyldig pass, men ingen hadde gyldige visum. Noen har befunnet seg i Russland over lang tid, med enten arbeidsvisum eller studentvisum, mens andre ankom direkte fra Midtøsten og Afrika kun for å forsøke denne ruten.

I tillegg har den finske grensevakten registrert bevegelse av mennesker fra den polsk-hviterussiske grensen, og opp til den finsk-russiske.

– De er hovedsakelig unge menn i god form, og er godt utstyrt for vinterkulda med jakker, luer, hansker og støvler, forteller han videre.

Plutselig endring i praksis

Oberstløytnanten er tydelig på at menneskestrømmen er organisert av russiske myndigheter, og beskriver en praksis som samsvarer med Moayads historie.

– Russiske FSB-grensevakter kontrollerer migrantene fra byen som er nærmest grensen. De organiserer transport for dem derifra, og hjelper dem over grensen.

Han forklarer at russernes praksis for å slippe migranter over grensen plutselig endret seg i november, og mener det styrker forklaringen om at dette er et villet angrep.

– Russland sier nå at de ikke har anledning til å stanse trafikken, at hvis noen ønsker å forlate Russland, har de lov til dette selv om de ikke har visum. Men tidligere var det en nøye og streng kontroll av utreise fra Russland hvor de uten gyldig visum ikke fikk reise. 

Selv om grenseovergangen nå er stengt, og strømmen av asylsøkere virker å ha avtatt, overvåkes situasjonen nøye av den finske grensevakten. De er også i ferd med å bygge midlertidige gjerder og barrierer ved overgangene, og Frontex (Det europeiske grense- og kystvaktbyrået) skal bidra til ytterligere grensesikring med personell og utstyr.

Likevel er det mulig at asylsøkere vil forsøke å nå Finland gjennom villmarka, et sted langs den 1340 kilometer lange grensen, tror Tirkkonen.

– Naturen er den sterkeste barrieren vår. Man må være en spesialist for å overleve ute i den harde vinteren nå.

Dagen før vi møtte Tirkkonen i Kajaani, besøkte Panorama nyheter grenseovergangen ved Vartius. Termometeret i bilen viste 25 minusgrader, og en iskald vind blåste fra øst gjennom det øde, snøkledde skoglandskapet.

Oberstløytnanten er redd liv kan gå tapt hvis noen forsøker å omgå de offisielle grenseovergangene.

Mulig rute til Norge

Med stengte grenser er spørsmålet hva som blir den nye ruten for flyktningene.

Tomi Tirkkonen forteller at den finske grensevakten er i tett dialog med grensevaktene i andre land, inkludert Norge.

–  Vi vet at Russland er en trusselaktør mot Norge. Å sende migranter til andre land kan være et virkemiddel i det hybride trusselbildet, derfor har det vært viktig for oss å ha kontroll på Storskog hele veien, sa justisminister Emilie Enger Mehl til NRK 16. november.

– Vi er forberedt på å gjøre tiltak, og i ytterste konsekvens å stenge grensa, om det blir nødvendig.

I 2015 så Norge en lignende menneskestrøm, med hele 5465 asylsøkere som tok veien via Russland og inn til Norge via Storskog på sykkel.

Tomi Tirkkonen bekrefter at Norge nå er en mulig rute, og at noen av asylsøkerne har fortalt at Norge er diskutert blant de som ønsker å reise til Europa.

– Det er en plausibel tanke, sier professor Njord Wegge ved Forsvarets høgskole. Han har blant annet militærmakt som kompetanseområde, inkludert spørsmål knyttet til hybridkrigføring.

– Hvis man ser på dette som en koordinert kampanje fra russisk side vil man raskt kunne styre strømmen nordover.

Likevel tror han vi nå er bedre forberedt enn da flyktningstrømmen kom over Storskog i 2015, og at vi nå er i stand til å implementere tiltak raskere enn før.

– Finland har vært et foregangsland for å vise at det er mulig. Og selv om det er et sterkt virkemiddel å stenge grensen, gjør finnene det rette i å ikke akseptere å bruke asylsøkere som et politisk virkemiddel.

Selv om grensen mellom Finland og Russland har vært stengt i en to ukers tid, er situasjonen på Storskog nå fortsatt normal og med lav trafikk, bekrefter Silja Arvola, kommunikasjonsrådgiver i Finnmark politidistrikt.

Hybridkrig

Også Wegge mener situasjonen på den finsk-russiske grensen er en utvetydig villet handling fra Russland.

– I denne svært spente situasjonen i Europa, med minimal kontakt mellom Russland og Vesten, tror jeg vi kan si oss helt sikre på at dette er noe russerne ønsker å gjøre for å skape problemer.

I likhet med oberstløytnanten i den finske grensevakten, påpeker Wegge at grensestrøkene ikke er lett tilgjengelige, og at det vanligvis er svært vanskelig å komme seg gjennom kontrollpostene.

– FSB har en stor buffer hvor de har kontroll på aktivitet. Mye taler for at det er en sentralmakt som ønsker å legge til rette for strømmen.

Begrepet «hybridkrig» kan bety en rekke aktiviteter, men som hovedsak har hybride operasjoner som hensikt å skape splid, usikkerhet og stress, forklarer Wegge.

– Det kan være en rekke virkemidler i en større kampanje – men samlet sett er det en villet, fiendtlig handling mot et annet land.

Mange vil videre

I grupper på sosiale medier hvor migranter og flyktninger i Russland diskuterer hva de skal gjøre nå som grensene er stengt, snakker noen om å reise gjennom skogen, mens andre planlegger å vente til grensene åpner igjen.

En person som kaller seg Abdulaziz fra Syria, sier til Panorama nyheter at det er umulig å nærme seg grensen fra russisk side og at folk er frustrerte. Han sier det er tydelig at det er russiske myndigheter som kontrollerer hvem som får nærme seg den finske grensen, og at utvelgelsen fremstår som vilkårlig.

Da vi først pratet med ham 25. november, var kun den nordligste overgangen åpen. Samme dag dukket det opp nyheter om at 55 asylsøkere ble sendt fra den nærmeste russiske byen til grensen.

– Før grensen er det et militært sjekkpunkt der det blir bestemt hvem som får reise og hvem som ikke gjør det, sier Abdulaziz.

Han forteller at han reiste fra Syria 18. oktober, og at han først forsøkte å reise via Hviterussland til Polen. Da han etter hvert hørte at ruten om Finland var lettere å forsere, reiste han nordover via St. Petersburg. Til nå har han brukt 7000 dollar på reisen, sier han.

Han anslår at det befinner seg omtrent 1000 mennesker i St. Petersburg-området som ønsket å reise til Finland før grensene ble stengt basert på antall medlemmer i to Telegram-grupper han følger.

– Høres definitivt ut som svindel

Smuglere i gruppene har også begynt å tilby «pakketurer» som lover at flyktningene for en fast pris kan bli transportert til diverse land i Europa. En av smuglerne tilbydde en reise via Norge til Tyskland for 6000 dollar. Om Norge var endedestinasjonen, var prisen kun 4000 dollar.

Panorama nyheter tok kontakt med den spesifikke smugleren, med spørsmål om hvordan denne reisen skulle ha foregått.

Smugleren, som kaller seg Musharraf Abu Saba Al-Iraqi på Telegram, hevdet at reisen skulle foregå med personbil, og at den reisende ikke kom til å bli registrert ved ankomst i Norge. Smugleren mente videre at dette var den tryggeste ruten til Europa nå, og at flere allerede har gjennomført reisen. Han forsøkte også forsikre om at betalingen kun ble gjennomført når den reisende bekreftet å ha ankommet destinasjonen.

Professor Njord Wegge stiller har liten tro på at den påståtte smuglerruten er mulig å gjennomføre.

– Det høres definitivt ut som svindel og svært usannsynlig.

Også Moayad Salami anser smuglertilbudet som ren svindel. Han har nå daglig kontakt med venner som fortsatt sitter fast i Russland.

– Tro meg, hvis Norge hadde vært en mulighet, ville vi hørt om det umiddelbart, sier Moayad. 

Han legger til grunn at det er de russiske grensevaktene som styrer hvem som får lov til å reise nærmere grensen, og at om reisen mot Storskog ble tillatt fra russisk side, ville ordet spredd seg raskt i sosiale medier.

Han bekrefter at mange på den russiske siden nå er sinte og frustrerte, og at de føler seg lurt og brukt.

Selv om han er glad for at han omsider kom seg til Finland, hvor han håper å bli værende, føler han seg også brukt av Russland.

– De så at vi prøvde å komme oss til Polen gjennom Hviterussland, og derfor utnyttet de situasjonen og brukte oss som brikker i et spill.