Kan Ukrainas angrep mot Kursk-regionen endre dynamikken i krigen?

Det var tirsdag i forrige uke at Ukraina overraskende rykket inn i den russiske Kursk-regionen og raskt tok kontroll over rundt 1000 kvadratkilometer.

Russland virket fullstendig uforberedt og har så langt slitt med å håndtere angrepet, som har ført til at titusenvis av sivile har måttet flyktet fra regionen.

For Ukraina har raidet imidlertid gitt et sårt tiltrengt løft i moralen i en tid da et underbemannet ukrainsk forsvar har slitt med nådeløse russiske angrep langs den mer enn 1000 kilometer lange frontlinjen.

En høytstående ukrainsk tjenestemann uttalte tidligere denne uka til nyhetsbyrået AFP at målet er å tvinge russerne til å spre styrkene sine og destabilisere landet etter flere måneder med stadig russisk framgang på den ukrainske østfronten.

Nyhetsbyrået AP har sett nærmere på det ukrainske overraskelsesangrepet og hva det kan ha å si for utviklingen i krigen.

Hvordan angrepet foregikk

De ukrainske styrkene strømmet inn i Kursk-regionen fra flere retninger tirsdag 6. august. Styrkene tok raskt kontrollen over noen få kontrollpunkter som var bemannet av lett bevæpnede grensevakter og infanterienheter langs regionens 245 kilometer lange grense.

Angrepet mot Kursk-regionen skal ha involvert enheter fra flere svært rutinerte, ukrainske brigader.

Russiske militærbloggere rapporterte at ukrainske mobile enheter, bestående av flere pansrede kjøretøyer, raskt kjørte flere titalls kilometer inn på russisk territorium, noe som utløste panikk blant befolkningen.

Det er uklart hvor stort område ukrainske styrker kontrollerer, men militærekspert Matthew Savill ved tankesmia Royal United Services Institute i London, mener det dreier seg om rundt 400 kvadratkilometer.

Savill sier det finnes bevis på at opptil 10.000 ukrainske soldater fra minst fire brigader var involvert i angrepet. De skal bruke vestlig utstyr, inkludert kampvogner for infanteri.

De ukrainske styrkene har også brukt et stort antall droner for å angripe russiske militærkjøretøyer og utplassert elektroniske våpen som blokkerer russisk, militær kommunikasjon og droner. Styrker skal angivelig også forsøke å opprette defensive festningsverk, deriblant i den vestlige delen av Sudzja, en by som ligger rundt 10 kilometer fra grensen.

Det russiske militærets reaksjon

Russiske styrker ble overrumplet og klarte ikke umiddelbart å svare raskt på angrepet. Russland hadde få styrker på plass for å beskytte grenseområdet. Russiske militærbloggere skriver at enhetene som var på plass, besto i all hovedsak av dårlig trente vernepliktige som enkelt ble overvunnet av garvede ukrainske enheter. Noen av de vernepliktige ble også tatt til fange.

Mangelen på soldater på bakken førte til at Russlands militære kommando i utgangspunktet var avhengig av krigsfly og helikoptre for å kunne slå tilbake. Russiske militærbloggere fastslår at de fremrykkende ukrainske styrkene klarte å skyte ned minst ett russisk helikopter skadet et annet.

Russiske forsterkninger, deriblant spesialstyrker og Wagner-leiesoldater, har begynt å ankomme Kursk-regionen, men så langt ser det ut til at de ikke har klart å fordrive de ukrainske troppene fra Sudzja eller andre områder.

Ifølge det russiske forsvarsdepartementet mistet Ukraina 945 soldater i løpet av de fire første dagene med kamp, men det opplyste ingenting om russiske tap. Det er ingen uavhengige kilder til disse tallene.

Slo tilbake

Tirsdag kom det imidlertid melding om at Russland hadde slått tilbake mot ukrainske styrker med missiler, droner og luftangrep. Ifølge den russiske generalmajoren Apti Alaudinov har de stoppet den ukrainske framrykkingen.

– Fiendens ukontrollerte tokt har allerede blitt stoppet, sa Alaudinov, sjef for den tsjetsjenske Akhmat spesialenheten.

Det var ikke klart hvilken side som har kontroll over den russiske byen Sudzja.

Ukrainske myndigheter om angrepet

President Volodymyr Zelenskyj har bekreftet at ukrainske styrker er inne i Kursk-regionen og har uttalt at offensiven er «et rent sikkerhetsspørsmål for Ukraina».

I en video som ble lagt ut denne uka uttalte Zelenskyj at det ukrainske militæret slo tilbake mot russiske styrker som hadde satt i gang angrep mot Ukraina fra Kursk-regionen.

– Det er «absolutt rettferdig» å angripe russiske stillinger, inkludert flyplasser, som brukes til å angripe Ukraina, sa Zelenskyj.

I videoen uttalte også Ukrainas øverste militærsjef, general Oleksandr Syrskyj, at de ukrainske styrkene nå kontrollerer 1000 kvadratkilometer av Kursk-regionen. Denne påstanden er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

President Zelenskyj sa tirsdag at Ukraina kontrollerer 74 bosetninger i Kursk-regionen. Dagen før innrømmet Russland på sin side at 28 bosetninger er besatt, og at ukrainske styrker på enkelte stedet sto 12 kilometer inne på russisk område.

Zelenskyjs-rådgiver Mykhajlo Podoljak antydet forrige uke at en offensiv inne i Russland ville kunne styrke Ukraina i en eventuell fremtidig forhandling med Moskva.

– Når vil det være mulig å gjennomføre en forhandlingsprosess på en måte som gjør at vi kan presse dem eller få noe fra dem? Bare når krigen ikke pågår på deres premisser, uttalte han.

Men den ukrainske talspersonen Heorhij Tykhy understreker at Ukraina ikke er interessert i å ta over territoriet i Kursk-regionen.

– Disse ukrainske handlingene er fullstendig legitime, la han til.

– En stor provokasjon

Russlands president Vladimir Putin har beskrevet invasjonen som en «storskala provokasjon» som blant annet besto i «vilkårlig beskytning av sivile bygninger, bolighus og ambulanser».

Putin antydet at det ukrainske angrepet er et forsøk på å stanse den russiske offensiven i den ukrainske Donbas-regionen og få innflytelse i mulige fremtidige fredssamtaler.

– Det er åpenbart at fienden vil prøve å destabilisere situasjonen i grensesonen. Målet er å destabilisere den innenrikspolitiske situasjonen i landet vårt, uttalte Putin.

Han sa også at hovedoppgaven nå blir å «drive ut fienden av russiske territorier og sikre grenseområdene».

Kursk-regionens fungerende guvernør, Alexei Smirnov, uttalte mandag at ukrainske styrker hadde tatt kontroll over 28 bosetninger. Han sa at 12 sivile hadde blitt drept og 121 andre, inkludert 10 barn, hadde blitt såret.

Videre informerte han at rundt 121.000 mennesker har forlatt eller blitt evakuert fra kampområdene.

Utviklingen videre

Ved å gå inn i Russland håper trolig Ukraina å tvinge fram en tilbaketrekking av russiske styrker i Donetsk-regionen, der det ukrainske forsvaret gått på mange nederlag og mistet stadig mer terreng.

Dersom Ukraina klarer å holde på noen av de okkuperte områdene, vil det kunne styrke landets forhandlingskort i en eventuell, framtidig forhandlingssituasjon med Russland. Ukraina vil kunne tilby å bytte landområder.

Ukraina har dessuten ydmyket president Putin og vist omverden at Russland mangler forsvar.

Offensiven har sendt et sterkt signal til Ukrainas allierte om at landet kan ta initiativ i krigen – et budskap som er spesielt viktig foran det amerikanske presidentvalget.

Sårbart

Men til tross for overraskelsesangrepets suksess, understreker militæreksperter at det også kan få negative følger.

Noen av Ukrainas dyktigste militære enheter kan oppleve å bli tappet for krefter – det vil utvilsomt koste mye å opprettholde en langvarig tilstedeværelse i Kursk-regionen.

Forsyningslinjer kan bli sårbare for russiske angrep og styrkene som er utplassert der kan komme til å lide under manglende forsterkninger.

– Det å skulle opprettholde en styrke av noe størrelse inne Russland og forsvare den mot motangrep vil være vanskelig, siden Ukraina har svært begrensede reservestyrker, understreker Savill.