EU-avstemning i Moldova, påstander om massiv russisk kampanje

Det fattige landet, som er en av Norges største bistandsmottakere, står søndag foran to valg som vil peke ut kursen – enten i retning Vest-Europa eller i et nærere forhold til Russland. På samme dag er det både presidentvalg og folkeavstemning om å tillate moldovsk medlemskap i EU. 

Men i skyggene pågår det et skittent spill for å spre forvirring og underminere tillit, mener observatører. Lokale og europeiske medier har de siste dagene referert til en rekke saker som tyder på at Russland gjør sitt beste for å hindre at den tidligere sovjetrepublikken – på samme måte som Ukraina – knytter seg enda tettere opp mot EU og vestlige land.

– Det er et planlagt, omfattende forsøk på å destabilisere vår framtid og å sabotere Moldovas vei mot EU, sier presidentens utenrikspolitiske rådgiver Olga Rosca til nyhetsbyrået Reuters i en kommentar til russiske framstøt. 

Tatt med dollarfylte lommer 

Her er noen av tiltakene som det hevdes at Russland står bak:

• Allerede i vår ble Moldovas etterretningstjeneste tipset om forsøk på kjøp av velgere. I en aksjon mot over 100 russiske flypassasjerer som ankom hovedstaden Chisinau ble det fra hver og en beslaglagt dollarbunker – alle på beløp rett under maks-kravet for lovlig beløpsgrense. Til sammen ble det beslaglagt 900.000 euro på en natt, ifølge politiet. 
• Russland skal også ha overført om lag 14 millioner euro – tilsvarende om lag 165 millioner kroner – til moldovske kontoer. Hensikten skal ha vært å få velgere til å stemme nei til EU, dessuten å støtte russisk-vennlige kandidater ved presidentvalget - og i parlamentsvalget neste år, ifølge moldovske myndigheter.
• Til sammen skal Russland så langt ha brukt om lag 100 millioner euro – tilsvarende om lag 1,2 milliarder kroner – på å påvirke velgere, hevder Moldova.
• En russisk oligark skal ha vært den sentrale bakmannen for kampanjen som drives via en nettverksorganisasjon.

130.000 velgere har fått penger

Politiet i Moldova, som har etterforsket påstandene, mener det er hold i regjeringens anklager. Russiske aktører har bestukket 130.000 velgere for å få dem til å stemme nei eller unnlate å stemme i folkeavstemningen og samtidig stemme på russiskvennlige kandidater, ifølge politiet. 

Kreml har på sin side benektet alle påstander om innblanding i Moldova, og fremmer på sin side påstander om at russiskvennlige moldovere blir nektet tilgang til relevant politisk representasjon og nyanserte mediekanaler.

Valeriu Pasha, leder av den uavhengige moldovske tenketanken Watchdog som særlig vurderer landets demokratiske utvikling. Han gir myndighetene rett i påstandene om at Russland står bak en påvirkningsoperasjon.

– Vi står overfor et massivt forsøk på innblanding i moldovske indre anliggender. Hovedmålet for operasjonen, der den russiske oligarken Ilan Shors nettverk spiller en hovedrolle, er å påvirke folkeavstemningen om EU-tilknytning, sier Pasha til Panorama Nyheter.

Han tror likevel ikke at de russiskvennlige vil lykkes.

Tror på klart velger-ja til EU

– Meningsmålinger tyder på at mellom 55 og 60 prosent vil stemme ja. Og det vil være et veldig bra resultat for EU-tilhengerne – gitt den massive kampanjen som er blitt drevet på russisk side.

Han hevder at russiske aktører bare i år har brukt 150 millioner dollar – om lag 1,6 milliarder norske kroner – på ulike fremstøt for å påvirke opinionen i Moldova.

– For en liten økonomi som vår tilsvarer det over 1 prosent av BNP og det er mer enn hele det moldovske forsvarsbudsjettet, sier Pasha.

For å motvirke den påståtte russiske kampanjen stengte den moldovske regjeringen i 2022 en rekke russiske og russiskvennlige tv-stasjoner og nettsteder som den mener er rene propaganda- og desinformasjonskanaler for Russland. Dette skjedde i kjølvannet av den russiske Ukraina-invasjonen i 2022. 

– Uklar tekst skaper forvirring

Bildet er mer nyansert enn det som framkommer i internasjonale medier, fremholder en hjelpearbeider i Nord-Moldova overfor Panorama Nyheter. Hun påpeker at også EU har kanalisert millioner av euro for å påvirke folkeavstemningen og valget i EU-vennlig retning.

– Den største frykten blant folk her er ikke fusk, men at teksten man skal stemme over i folkeavstemningen er uklar og forvirrende. Mange frykter at det å endre konstitusjonen også kan ha andre følger, for eksempel for folks rettigheter, sier hun.

«Støtter du det å ha et tillegg til konstitusjonen med sikte på at den moldovske republikken kan tilslutte seg Den europeiske union.», lyder teksten.

Hjelpearbeideren mener ellers at svekket økonomi, høy inflasjon og reduserte sosiale ytelser de siste årene kan slå negativt ut for den sittende presidenten og hennes parti. Blant annet har gassprisen skutt i været etter at landet sluttet å kjøpe russisk gass.

Sandu blir trolig gjenvalgt

De fleste observatører venter likevel at president Maia Sandu vil bli gjenvalgt for en ny fire-årsperiode, men at valget kan bli forlenget inn i en andre runde. Det kan skje dersom EU-vennen Sandu ikke får minst 50 prosent av stemmene, slik valgloven krever.

Det er samtidig usikkert om Sandus parti, som vant på en stor medgangsbølge i 2020, vil kunne fortsette å ha et flertall i nasjonalforsamlingen. Valg av nasjonalforsamling er neste sommer.

Den tidligere sovjetrepublikken brøt med Moskva og ble uavhengig i 1991. Befolkningen er likevel fortsatt splittet mellom velgere som ser et håp i at EU-støtte kan gi landet velstand og utvikling og mennesker som har større tro og trygghet i et godt forhold til Russland.

Stor mottaker av norsk bistand

Norge er blant de største bistandsgiverne i Moldova og har i 2024 bidratt med over 130 millioner kroner i humanitær støtte til Moldova gjennom FN.

– Moldova er sterkt påvirket av Russlands angrepskrig mot Ukraina. De har mottatt om lag 123.000 ukrainske flyktninger og økonomien er hardt rammet av krigen i nabolandet, sa utenriksminister Espen Barth Eide da han nylig besøkte landet.

Norges støttepakke for Ukraina, Nansen-programmet, åpner også for å hjelpe Ukrainas naboland som rammes av krigen. Moldova er hovedmottaker av denne hjelpen og har siden 2022 blitt tildelt omtrent 1,6 milliarder kroner.

Energi og miljø, utdanning, valg og motvirkning av desinformasjon er viktige prioriteringer i den norske bistanden.