Norsk bistand skal redusere Moldovas «energi-sløsing»
Støtte til bedre energieffektivitet står sentralt når Norge trapper opp sin bistand til Ukrainas naboland i vest, Moldova. Det lille landet – i mange år kjent som «Europas fattigste» – bruker mer enn tre ganger så mye energi som EU-gjennomsnittet for å oppnå samme resultat. – Dette er arven fra Sovjet-tida, fastslår landets energiminister.
(Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Moldovas energiminister per 23.09.24 kl. 13.)
Den norske støtten til Moldova for 2024 er
nå fordelt, framgår det av en pressemelding fra regjeringen.
Av de 350 millionene statsminister Støre annonserte under president Maja Sandus besøk til Norge i vår, vil rundt 275 millioner kroner gå til tiltak innen fire sektorer: energi og miljø, utdanning, valg og motvirkning av desinformasjon.
– Den norske støtten er innrettet med tanke på tiltak som kan ha rask effekt og utgjøre en forskjell for sårbar befolkning i Moldova. Norge er også glade for å bidra til å støtte demokratiske prosesser og å styrke Moldovas evne til å stå imot forsøk på å undergrave stabiliteten i landet, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap).
Energi er det tiltaket som støttes med
aller mest norsk bistand i Moldova. Pressemeldingen viser til at Moldova tradisjonelt
har vært svært avhengig av russisk gass. Landet mottok i 2023 norsk støtte til
gunstigere gasskjøp for å avhjelpe den umiddelbare krisen. Energiprisene har
økt kraftig i Moldova som følge av Russlands angrepskrig mot
Ukraina.
Bruker 3,4 ganger så mye
Nå søker Moldova å diversifisere energiforsyningen og gjennomføre tiltak for å frigjøre seg fra den tradisjonelle avhengigheten av russisk gass og sikre en bærekraftig utvikling. Økt energieffektivitet ansees som et av de mest effektive tiltakene som er lettest å gjennomføre for å styrke landets forsyningssikkerhet, begrense negative miljøeffekter og redusere energifattigdom.
Moldova bruker 3,4 ganger så mye energi som gjennomsnittet i EU på å oppnå samme effekt på bruttonasjonalproduktet, ifølge FNs økonomiske kommisjon for Europa.
Norge og Moldovas energiministre signerte i mai en avtale om energisamarbeid.
Norge støtter energieffektiviseringstiltak med totalt 170 millioner kroner i 2024, framgår det av pressemeldingen. Midlene kanaliseres via Deutsche Gesellschaft für Internationale Zusammenarbeit (GIZ) og Den europeiske gjenoppbyggings- og utviklingsbanken (EBRD) - med henholdsvis 105 og 35 millioner kroner.
Mer energivennlige hus
Støtten skal blant annet gjøre moldovere i stand til å gjøre husene sine mer energieffektive, for eksempel ved å bytte ut husholdningsapparater som bruker mye energi med apparater som bruker mindre. Dette er et tiltak som kan settes i gang og realiseres raskt.
Energiforbruk i boliger står for 58 prosent av det totale energiforbruket, ifølge FN.
«Den norske støtten, er betydelig, den kommer til rett tid og er skreddersydd for våre behov.
Hva er grunnen til at Moldova har en energieffektivitet som er så svak sammenlignet med EU-land, spør vi landets energiminister Victor Parlicov.
Han svarer følgende i en e-post til Panorama Nyheter:
«Dette er arven fra Sovjet-perioden - med en måte å bygge på og en avhengighet av billig energi som ikke ga noen incentiver for sparing. Dette er viktige faktorer tatt i betraktning at mer enn halvparten av våre klimagassutslipp kommer fra bygninger, og mesteparten av dette energiforbruket er rene energilekkasjer.»
Han forteller at da energikrisen rammet (etter Russlands bakkeinvasjon av nabolandet Ukraina, red.anm.) i 2022 ble befolkningen utsatt for en massiv progandakampanje med et budskap om at løsningen var billig russisk gass. Regjeringen unnlot i denne situasjonen å bøye av for den russiskstøttede propagandaen - og satset heller på ulike prosjekter for økt energieffektivitet, forklarer statsråden.
Norsk støtte er «skreddersydd»
«Den norske støtten, er betydelig, den kommer til rett tid og er skreddersydd for våre behov, den gjør det mulig for oss å nå raskere ut til sårbare husholdninger, skriver Parlicov.
Annonseringen av hvordan den norske bistanden for 2024 blir fordelt kommer kun en drøy måned før Moldova skal avholde to viktige valg - både presidentvalg og folkeavstemning om landets tilknytning til EU. Moldova har, på samme måte som Ukraina, søkt om EU-medlemskap – og har foreløpig fått godkjent status som kandidatland.
Moldova ble uavhengig av Sovjetunionen i 1991. Landet - med sine drøyt 2,5 millioner innbyggere – var i 2023 nummer sju på lista over Norges største mottakerland, og når statistikken for 2024 kommer kan det bli en enda høyere plassering.
