Uvisst om norsk bistand bryter menneskerettigheter

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Tove Heggli Sagmo

Seniorrådgiver i Norads uavhengige avdeling for evaluering, PhD

Anita Haslie

Tidligere seniorrådgiver i Norads uavhengige avdeling for evaluering

Menneskerettigheter, likestilling, anti-korrupsjon og klima/miljø er grunnsteiner i Norges strategi for å oppnå bærekraftig utvikling og redusere fattigdom. Vi har derfor egne bistandsprogrammer for å fremme disse temaene. Temaene er også så viktige at de skal tas hensyn til i alle bistandsprogrammer. Derfor kalles de tverrgående temaer.

For eksempel dersom Norge gir bistand til utbygging av et vannkraftverk skal det gjennomføres på en måte som ivaretar arbeidsrettighetene til de som bygger dammen. Prosjektet må også ta hensyn til naturvern, lokale økosystemer og biologisk mangfold. Det må sikres at prosjektet ikke bidrar til korrupsjon og at kvinners rettigheter er ivaretatt.

Jostein Tellnes

Seniorrådgiver i Norads uavhengige avdeling for evaluering

All bistand kan ha negative konsekvenser – noen ubetydelige, andre alvorlige. Skal vi sikre en ansvarlig bistand, må vi forstå omfanget av disse risikoene. Dette krever at vi analyserer de potensielle skadevirkningene grundig og setter inn tiltak for å begrense dem der det er mulig. Deretter må vi veie opp de negative effektene mot de positive: Er gevinstene store nok til å rettferdiggjøre de skadelige konsekvensene?

Det er først når slike vurderinger tas på alvor at vi kan vite om norsk bistand faktisk bidrar til bærekraftig utvikling, og ikke utilsiktet bryter menneskerettighetene til de vi prøver å hjelpe.

Likevel viser den nye evalueringen mange svakheter i arbeidet med de tverrgående temaene. Blant annet viser en omfattende analyse av 60.000 prosjektdokumenter at de fleste prosjektene mangler nødvendige vurderinger av risiko for utilsiktede negative effekter. Analysen viser også at det er svak forståelse for de fire tverrgående temaene og at de ikke er prioritert høyt nok. Hva er konsekvensene av disse svakhetene?

Konsekvenser

Mangelfull implementering av menneskerettigheter, likestilling, klima og anti-korrupsjon i utviklingsprosjekter kan ha alvorlige konsekvenser for de som blir berørt av bistanden. Prosjekter kan bidra til å krenke rettighetene til de mest sårbare gruppene som kvinner, barn og minoritetsgrupper. Dette kan inkludere alt fra tvangsflytting til brudd på arbeidsrettigheter og retten til beskyttelse.

En annen konsekvens av mangelfull implementering av tverrgående tema, er at det svekker effekten og bærekraften av bistanden. Å ta hensyn til menneskerettigheter er å sikre involvering av de som er berørt. Ved manglende involvering av de som skal benytte seg av bistandsmidlene, kan prosjektene bli mindre relevante fordi de ikke er tilpasset lokale behov og kunnskap eller at de understøtter og forsterker uheldige maktstrukturer.

Økonomisk sett kan mangelfulle risikoanalyser resultere i bortkastede ressurser. Prosjekter som ikke tar hensyn til potensielle risikoer kan ende opp med å måtte bruke ekstra ressurser på rette opp feil som kunne vært unngått eller at penger går tapt i korrupsjon. Dette svekker den totale effekten av bistanden.

Det er dermed gode grunner til å forbedre arbeidet med å implementere tverrgående hensyn i norsk bistand.

Veien videre

For å redusere gapet mellom forpliktelser og praksis må den norske bistandsforvaltningen få en dypere forståelse av hvorfor de fire tverrgående temaene – menneskerettigheter, likestilling, klima/miljø og anti-korrupsjon – er avgjørende for effektiv bistand.

Det er nødvendig at målene og forpliktelsene innen disse temaene kommuniseres klart og tydelig på alle nivåer i bistandsforvaltningen. Fra øverste ledelse til den enkelte saksbehandler, må alle ha en felles forståelse av viktigheten av disse hensynene.

I tillegg må bistandsforvaltningen bli bedre til å integrere disse temaene gjennom hele livssyklusen til prosjektene – fra planlegging til evaluering. For å kunne følge opp hvordan partnerne jobber med disse tverrgående temaene trengs det god opplæring, tilstrekkelig tid og ressurser. For til syvende og sist er det hvordan partnerne jobber som er avgjørende for å lykkes.

Sist, men ikke minst, bør implementeringen av disse temaene følges opp på overordnet nivå. Dette omfatter Utenriksdepartementets, Klima- og miljødepartementets styring av bistanden og Norfunds, Norecs og Norads interne styring.

Norge er ikke alene om utfordringene med å integrere menneskerettigheter og de andre tverrgående temaene på en god måte i bistanden. Denne evalueringen bør inspirere Utenriksdepartementet, Norad og deres partnere til å omsette forpliktelser til handling. Ved å styrke arbeidet med de tverrgående temaene kan Norge vise vei og bidra til mer ansvarlig, effektiv og bærekraftig bistand.