Tvinnereim: Må se Sahel-strategien i lys av sikkerhetssituasjonen

– Det er positivt at rapporten slår fast at den norske bistanden har bidratt til økt matsikkerhet hos mottakerne, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til Panorama om funnene i en fersk evaluering av norsk Sahel-bistand.

Som Panorama har beskrevet, fastslår teamet bak Evaluation Of Norwegian Aid Engagement In The Sahel at norsk bistand til en av klodens mest sårbare områder har vært fleksibel, samt vist at det er mulig å forbedre matsikkerheten, tross utfordringer.

– Det er bra at evalueringen viser at det er mulig å styrke matsikkerhet selv i en krevende kontekst, sier Tvinnereim til Panorama.

Omtrent samtidig som evalueringen ble presentert på et seminar i Norads lokaler i Oslo, sendte Utenriksdepartementet ut en pressemelding om at nye norske bistandskroner skal sendes til den konfliktherjede regionen. 

FN anslår at 37 millioner mennesker har behov for humanitær bistand og beskyttelse i Burkina Faso, nord-Kamerun, Tsjad, Mali, Niger og nord-østlige Nigeria. Bare i Mali har nærmere 8,8 millioner mennesker behov for humanitær bistand. Samtidig er de humanitære appellene under 40 prosent finansiert, påpeker departementet.

– Det er en betydelig forverring av den humanitære situasjonen. Samtidig er det et stort finansierings-gap i den humanitære responsen. Derfor gir Norge 40 millioner kroner ekstra til humanitær assistanse i Sahel-området. Det vil komme sivile i Mali, Burkina Faso, Niger og Tsjad til gode, sier Tvinnereim, og påpeker at støtten kommer i tillegg til 248 millioner kroner som Norge allerede har tildelt i år.

– Ok, men i tillegg til skryt, påpeker evalueringen at «det er potensial for å oppnå mer dersom den samlede innsatsen fra norsk side blir sett i sammenheng og koordinert bedre». Hva tenker du om en slik attest – er det et potensial for forbedring her?

– Det pekes på forbedringspunkter for koordinering og for å sikre effekt av den samlede bistanden. Noen grep er allerede tatt. Ved å samle kunnskapsmiljøene i Norad vil vi øke synergiene mellom ulike innsatser, inkludert i Sahel, og forbedre den helhetlige tilnærmingen. Også den nye matsikkerhetsstrategien, «kraftsamling mot sult», som ble lansert i fjor, gir nyttige retningslinjer for hvordan man skal sikre gode synergier i arbeidet med matsikkerhet, sier Tvinnereim.

– Norge opererer ikke i et vakuum

– Som i tidligere evalueringer, av for eksempel Somalia-bistanden fra oktober 2020, påpekes det også her en mangel på koordinering. Hvorfor er dette en utfordring som løftes fram i evalueringer av norsk bistand gang på gang?

– Evalueringen viser at vi har klart å koordinere på et overordnet plan når det gjelder prioriteringer, men at det fortsatt er mye å gå på når det gjelder operasjonell koordinering og totaloversikt over bistanden vår, sier Tvinnereim. 

Les også:

Norsk Sahel-bistand evaluert: «Har bidratt til bedre matsikkerhet»

Hun fremholder at UD vil ta grep for å styrke koordineringen. 

– Å samle bistandsforvaltningen i Norad håper vi også vil bidra positivt. Norge opererer ikke i et vakuum og koordinering er en utfordring som gjelder hele den internasjonale innsatsen. Her skal Norge fortsette å være en konstruktiv bidragsyter i de globale diskusjonene for bedre samarbeid, sier Tvinnereim.

– Evalueringen tar for seg norsk bistand til Sahel fra 2016 til 2021. Men det har vært store endringer i denne regionen, også etter at evalueringen ble ferdigskrevet i mai i år. I juni kom nyheten om FN-styrken Minusmas Mali-exit. I juli og august var det nye kupp i regionen. Og nå skal den norske ambassaden i Mali legges ned. Er rapporten fortsatt relevant?

– Ja, det er den. For den identifiserer noen utfordringer av mer systemisk karakter som gjelder for arbeid i konfliktrammede og uforutsigbare kontekster generelt, og de blir det dessverre flere av. I de kommende månedene vil departementet vurdere hvordan Sahel-engasjementet skal innrettes framover. Lærdommene fra evalueringen vil naturligvis være til hjelp i det arbeidet, sier Tvinnereim.

Les også: Norge avvikler ambassaden i Mali: – Gir opp for tidlig

– Ikke en nedprioritering

Mot slutten av 2017 ble Norges ambassade i Bamako operativ, med ansvaret for Mali, Burkina Faso, Mauritania, Tsjad og Niger. Året etter ble det lansert en egen Sahel-strategi, og Mali og Niger valgt som «partnerland» for norsk bistand. Siden er strategien revidert, og nå gjelder Strategi for norsk innsats i Sahelregionen (2021–2025). Men nylig varslet altså UD nedleggelse av ambassaden i Bamako. Panorama spør Tvinnereim om Norge kan opprettholde et Sahel-engasjement, med strategien som veikart, uten ambassaden, samt om nedleggelsen vil endre innrettingen av den norske bistanden.

– Da vi annonserte nedleggelsen av ambassaden i Bamako, var vi tydelige på at Norge vil opprettholde Sahel-engasjementet, sier Tvinnereim. 

Hun innrømmer at nedleggelsen vil begrense mulighetene til å følge prosjekter tett, på bakken, men påpeker at dette allerede var sterkt begrenset av sikkerhetssituasjonen

– Situasjonen i Sahel har endret seg så mye at det er behov for å se på Sahel-strategien i lys av det. Vi mener at de overordnede målene står seg, men at vi må se på prioriteringene under de enkelte delmålene og ikke minst hvilke virkemidler vi har til rådighet, sier Tvinnereim.

– Men hvordan skal lokale partnere i Sahel lese at Norges ambassade nå legges ned?

– Nedleggelsen av ambassaden i Bamako er et resultat av en forverret sikkerhetssituasjon, ikke en nedprioritering. Sahel er fortsatt høyt prioritert, blant annet i den humanitære bistanden. Vi har vært tydelig på at vi skal opprettholde vårt engasjement i Sahel, men vi må finne andre måter å jobbe på, inkludert måter å følge opp lokale partnere. Vi ønsker en nær dialog med partnerne om dette framover.

Les også:

Sikkerhetsanalytiker om Sahel: – Risiko for at vi får en tapt generasjon