Norsk Sahel-bistand evaluert:
«Har bidratt til bedre matsikkerhet»
Bare uker etter at regjeringen varslet at ambassaden i Bamako skal legges ned, kommer en ny, uavhengig evaluering som viser at norsk bistand har bidratt til bedre matsikkerhet i Mali. – Jeg tror nedleggelsen av ambassaden er en refleksjon av hvor skjør situasjonen i Sahel er, sier Ananda Millard, teamleder for evalueringen, til Panorama.
Publisert
Sist oppdatert
Norsk bistand til en av klodens mest sårbare områder har bidratt til «økt matsikkerhet hos mottakerne i enkeltprosjekter», ifølge en evaluering av norsk bistand til Sahel
Samtidig avdekker rapporten svakheter knyttet til koordinering av innsatsen – en kritikk som etter hvert er blitt en gjenganger i evalueringer av norsk bistand, som i den om bistanden til Somalia eller den om bistand til Sør-Sudan, begge fra 2020. Teamet bak Sahel-evalueringen, som ble presentert i Norad i dag, mener rett og slett at norske myndigheter kunne ha oppnådd mer dersom Sahel-bistanden ble koordinert bedre.
Teamet mener at styringsstrukturen for den norske bistanden er dårligere enn man kunne forvente, og det påpekes også at «mangel på tydelige retningslinjer» for rapportering på tverrgående hensyn, konfliktsensitivitet og uønskede effekter av bistand, fører til at dette tolkes ulikt – både i norsk bistandsforvaltning og hos norske partnere.
I evalueringen påpekes det også at systemer som kan bidra til læring av og mellom aktører som er ansvarlige for innsatsen, «er svake», samt at apparatet som forvalter den norske Sahel-bistanden har «klare begrensninger».
– Det viktigste funnet i evalueringen er at det meste av støtten har vært vellykket, men at det er mange muligheter for å forbedre den ytterligere. Den viktigste lærdommen å ta med seg vil være å forbedre samarbeidet mellom departementet, Norad og utestasjoner, men også med synergier mellom sivilsamfunnsaktører og organisasjoner. Dét vil bidra til å maksimere effekten av det Norge gjør i Sahel, sier Ananda Millard, som har ledet arbeidet med Evaluation Of Norwegian Aid Engagement In The Sahel.
– Grunn til å feire
Funnene i denne evalueringen er relevante langt utover Norges Sahel-engasjement
Også oppdragsgiver for den uavhengige evalueringen, Norads evalueringsdirektør Helge Østtveiten, fremhever de positive funnene fra et ekstremt krevende arbeid.
– Det er grunn til å feire at den norske bistanden til Mali har gitt bedre matsikkerhet, til tross for den usikre situasjonen i landet. Dette er særlig viktig fordi land som preges av langvarige konflikter, har et spesielt behov for internasjonal bistand, sier Østtveiten.
– Men hvorfor trenger vi en evaluering der hovedbudskapet høres ut som noe Norads kommunikasjonsavdeling kunne skrevet?
– Fordi evalueringer er viktige for å kunne si noe om bistanden gir resultater.
Østtveiten påpeker at evalueringen avdekker flere utfordringer ved Sahel-bistanden.
– Evalueringen finner at Norge ikke gir tydelige signaler for hvordan partnere skal jobbe konfliktsensitivt, ivareta menneskerettigheter og likestilling, klima og miljø, og antikorrupsjon – alle prinsipper som er obligatoriske for norsk bistand. Og funnene er relevante langt utover Sahel-engasjementet, da dette er utfordringer som også er gjenkjennbare i andre konfliktfylte områder hvor Norge er engasjert, sier Østtveiten.
– Alltid lurt å snakke sammen
Norge bidrar, ifølge evalueringen, med bistandsmidler til utvikling, humanitær bistand og stabilisering i Sahel, hvor Mali har mottatt rundt halvparten av de 2,5 milliarder øremerkede kronene som har gått til Sahel-regionen for perioden 2016-2021.
I tillegg til å evaluere det operasjonelle, har Ananda Millard og hennes team altså sett spesielt på hvordan den norske bistanden til bedret matsikkerhet har vært innrettet.
– La meg gi deg et pragmatisk, real world, eksempel på hvordan man kan jobbe bedre med synergier. Hvis du støtter en aktør som skal prøve å utvikle nye frøsorter egnet for det halvtørre klimaet i Sahel, og du samtidig støtter en annen aktør som deler ut såkorn til lokale bønder – vil det være en god idé å sørge for dialog mellom disse to, for det er alltid lurt å snakke sammen. I noen tilfeller av det norske Sahel-engasjementet har slik dialog skjedd, men i mange tilfeller har det ikke skjedd, sier Millard.
Sahel avgrenses i evalueringen til Burkina Faso, Tsjad, Mauritania, Niger og Mali, hvor landbruk og pastoralisme er levebrød for halve av befolkningen, men klimaendringer har bidratt til å gjøre regionen mindre gunstig for husdyrhold og landbruk.
Samtidig har myndigheter i Sahel-landene begrenset territoriell kontroll, og kriminelle nettverk har fått stort spillerom, der smugling av våpen, narkotika og mennesker bidrar til en skjør sikkerhetssituasjon. Regionen har i tillegg hatt flere kupp de siste årene – inkludert i Mali i 2020 og 2021, to kupp i Burkina Faso i 2022 og et i Niger i 2023. Så, et politisk ustabilt landskap, med fattigdom, konflikter og klimaendringer har bidratt til den krevende humanitære situasjonen i regionen, påpeker team-leder Millard.
– Det betyr at Norges partnerorganisasjoner må bruke mye tid og ressurser på å holde seg oppdatert. Jeg tror det finnes et ganske stort forbedringspotensial når det kommer til å å dele mer informasjon om kontekst, erfaringer, og ikke minst om tilsiktede eller utilsiktede konsekvenser av bistanden, sier Millard.
Les også: Sikkerhetsanalytiker om Sahel: – Risiko for at vi får en en tapt generasjon
– Jobber litt på egen hånd
Millard påpeker at mangel på dialog ikke er spesielt for norske frivillige organisasjoner, for organisasjoner finansiert av Norad og UD, eller for organisasjoner engasjert i Sahel.
– Generelt kan man si at frivillige organisasjoner og FN-organisasjoner ofte jobber litt på egen hånd. Både humanitære aktører og de som jobber med mer langsiktig bistand, konkurrerer på en måte mot hverandre om finansiering, og jeg tror dét kan begrense dialogen. Men gitt konteksten i Sahel, er den eneste farbare veien at bistandsaktører blir bedre på å samarbeide, til å snakke sammen og dele informasjon.
– Og mekanismer som kan minimere ressursene man bruker for å forstå konteksten og hvilken bistand som er effektiv, vil spare ressurser som kan brukes på noe annet.
Norge har vært engasjert i Sahel siden 1980-tallet, men i 2017 ble engasjementet intensivert med en ambassade i Malis hovedstad Bamako. Året etter lanserte UD en egen Sahel-strategi, og Mali og Niger ble utpekt som partnerland for norsk bistand. Nå implementerer Norge en revidert utgave av strategien, for 2021-2025, men for bare få uker siden annonserte Støre-regjeringen at Bamako-ambassaden skal legges ned.
Les også: Norge avvikler ambassaden i Mali: – Gir opp for tidlig
– Spørs hva som gjøres for å fylle tomrommet
Da UD annonserte at ambassaden skulle stenges etter seks års drift, fikk Panorama opplyst at den klart forverrede sikkerhetssituasjonen, FN-styrken Minusmas varslede exit og et krympet politisk handlingsrom har bidratt til at departementet mener det er vanskeligere å utføre diplomatisk arbeid i Mali. Vi spør Ananda Millard om hun mener ambassade-stengningen er en utfordring for Norges Sahel-engasjement.
– Å ha ansatte i en ambassade, på bakken, gir deg selvfølgelig en bedre idé om hva som skjer fra time til time. Og dét er en ressurs. Da jeg besøkte Mali i forbindelse med evalueringen, kunne ikke ambassadepersonalet reise fritt rundt i landet. Sikkerhetssituasjonen gjorde rett og slett at ambassadens evne til å overvåke norske bistandsprogrammer, og besøke norske partnere i felt, var sterkt begrenset.
– Så jeg tror ikke stengningen handler om et svekket norsk engasjement, men mer er en refleksjon av hvor skjør situasjonen er, samt av et behov for å identifisere alternative måter å jobbe på. Og dersom vi har lært noe om situasjonen i Sahel de siste månedene, må det være at situasjonen ikke er blitt bedre. Det er trist at de har bestemt seg for å stenge ambassaden, men fullt forståelig slik situasjonen er.
– Men tror du ambassade-stengingen vil påvirke norsk bistand til Sahel?
– Det kommer an på hva som gjøres for å fylle tomrommet, sier Millard.
Hun blir stille, tenker seg om.
– Jeg tror bistanden vil påvirkes negativt dersom ingen med god forståelse av kontekst, og med gode språkkunnskaper, får hovedansvaret for støtten til Mali og Niger. Og da mener jeg ikke den norske Spesialutsendingen til Sahel, men noen som er mye mer operative, med øyne og ører på bakken. Når det er sagt, er det mulig å føre effektivt tilsyn med norsk bistand til Sahel også uten en ambassade i Bamako, sier Millard.
