– Mukwege har neppe noen sjanse

Det var mandag nyheten kom om at den kjente kongolesiske legen Mukwege (68) ville stille som motkandidat til sittende president Felix Tshisekedi under presidentvalget 20. desember. I en tale til en forsamling av støttespillere i hovedstaden Kinshasa lovet han å jobbe for å bedre sikkerhetssituasjonen for befolkningen og å innføre et bedre politisk lederskap.

– Kongo er et digert land. Skal man ha noen sjanse for oppslutning i befolkningen, må man ha mye penger og en eller annen form for organisasjon i ryggen. Jeg tror ikke Mukwege hverken har midlene eller den organiserte støtten som skal til. Å ha støtte i det internasjonale samfunnet er ikke nok, sier Bøås.

NUPI-forskeren tror Mukwege vil kunne få en del stemmer i det urolige Øst-Kongo, men at det heller vil splitte opposisjonen enn å bidra til å utfordre den sittende presidenten. Ved presidentvalget i 2018 fikk Tshisekedi 38,6 prosent av stemmene og opposisjonskandidaten Martin Fayalu 34,8 prosent. En tredje kandidat fikk 23,8 prosent.

– Kan kjøpe de beste musikerne

– I en valgkamp i DR Kongo er det en stor fordel å være president. Da har du langt mer ressurser enn alle andre kandidater. Blant annet kan du sørge for å betale for at landets mest populær musikere stiller opp og spiller på dine folkemøter, sier Bøås.

Han regner også med at det blir valgfusk, men at det er vanskelig å anslå omfanget av dette og om det faktisk kan påvirke valgutfallet.

– Denis Mukwege er veldig kjent i Vesten og har vært en sterk regimekritiker. Mer usikkert er det hvilken støtte han har blant kongolesiske velgere i ulike deler av landet, for eksempel i vest der det også bor mange mennesker, sier statsviter og forsker ved Universitetet i Oslo Randi Solhjell. 

Hun har tidligere vært tilknyttet FN-styrken Monusco og har forsket på statsdannelse i Kongo .

Solhjell mener Mukwege, som er fra byen Bukavu i Sør-Kivu i Øst-Kongo vil trenge allianser og sterke samarbeidspartnere for å kunne hevde seg i et valg mot president Tshisekedi. Sistnevnte er sønn av en kjent politiker fra Mobutu-perioden og har tilbrakt store deler av livet sitt i hovedstaden Kinshasa.

– Tilhørighet er avgjørende

– For å vinne et valg i Kongo er tilhørighet avgjørende, både geografisk og i forhold til etnisitet, sier Solhjell.

Også opposisjonslederen Fayalu, som tidligere har krevet endringer i landets valglover, erklærte i løpet av helgen at han ville stille opp til presidentvalget.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) beskyldte nylig Tshisekedi-regjering for å undertrykke og trakassere opposisjonen. Blant annet har flere opposisjonsledere blitt stanset på veien til folkemøter. 

Det er også eksempler på vold rettet mot opposisjonen, kidnappinger og trusler, rapporterer HRW. 

Den østlige delen av DR Kongo har i årevis vært preget av krigshandlinger og landkonflikter mellom ulike opprørsgrupper og regjeringsstyrker. Opprørsgruppene – med støtte fra ulike naboland - kjemper seg i mellom om kontroll over gruver og jordbruks- og beiteland. 

Har hatt framgang 

Det siste året har særlig opprørsgruppen M23 hatt framgang på slagmarken. FN-rapporter har fastslått at gruppen får både penger og våpen fra nabolandet Rwanda.

Regjeringsstyrkene har tilsynelatende hatt liten suksess med å demme opp for volden i øst, og nylig tok presidenten til orde for at FN måtte trekke ut sine fredsbevarende styrker i landet. Tshisekedi beskylder styrken for ineffektivitet og viser til at styrken er upopulær i lokalbefolkningen. 

Tidligere i sommer ble det rettet sterk kritikk mot regjeringsstyrker fordi de brukte skarpe skudd mot demonstranter som hadde planlagt en protestaksjon mot FN-styrken Monusco. 56 mennesker ble drept.

En oberst som var leder for regjeringshærens avdeling i byen, ble holdt ansvarlig og dømt til døden av militærdomstolen mandag denne uka, melder NTB. Tre andre regjeringssoldater ble dømt til fengsel i ti år. 

Dypt sjokkert

I en pressemelding sist måned sa Mukwege at han var «dypt sjokkert etter å ha sett sjokkerende bilder fra massakren». Nobelprisvinneren tok samtidig til orde for omfattende reformer for å profesjonalisere landets sikkerhetsstyrker.

Den kjente gynekologen Mukwege fikk Nobels fredspris i 2018 sammen med yazidi-aktivisten Nadia Murad for arbeid mot seksuell vold under krig. Han har i mange år hatt et samarbeid med utenlandske bistandsorganisasjoner om støtte til sitt arbeid for kvinner som har vært utsatt for voldtekt og rammes av fistula. 

Les mer: Derfor får Nadia Murad og Denis Mukwege Nobels fredspris

Kirkens Nødhjelp har støttet Mukweges arbeid ved Panzi-sykehuset i Øst-Kongo i en årrekke. Også den norske organisasjonen Join Good Forces, Caritas og Norske kvinners sanitetsforening har støttet arbeidet. Norsk bistand har også gått til Panzi-sykehuset via FN.

Panzi-sykehuset ble bygget i 1999, blant annet med støtte fra svensk misjon. Fistula-avdelingen ved sykehuset ble etablert med støtte fra Norge og Storbritannia. Mange vestlige leger og sykepleiere har gjennom årene arbeidet frivillig ved sykehuset.