Vingeklippingen av USAID

Hans Jacob Huun Thomsen

Prosjektleder i Civita

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

«Brukte helgen på å stikke USAID i kompostkvernen. Kunne ha gått på noen flotte fester. Gjorde dette i stedet.»

Slik omtaler Elon Musk raseringen av den amerikanske bistandsetaten USAID. Etter at Trump utstedte en presidentordre om å fryse all amerikansk bistand i 90 dager, har Musk, som er leder for det kvasioffisielle Department of Government Efficiency (DOGE) kalt USAID for en «ond og kriminell organisasjon».

Nærmest over natten ble tusenvis av ansatte permittert, og nesten samtlige amerikanske bistandsprogrammer stoppet opp. Ansatte som jobber på spreng verden over for å levere nødhjelp til verdens fattige, har blitt kalt hjem innen 30 dager.

Man behøver ikke å være på venstresiden for å bli kvalm av at verdens rikeste mann – hvis formue bare siden valget av Trump økte med mer enn hele budsjettet til USAID – godter seg over å kutte i hjelpen til verdens aller fattigste. Det vitner om et moralsk forfall uten sidestykke.

Det skal sies at mye fremdeles er usikkert. En dom sier at staten må utbetale allerede bevilgede og lovede penger. Og Trump-administrasjonen kan ikke bare legge ned USAID uten godkjenning fra Kongressen.

Men bistandspausen og Musks rasering av USAID har allerede fått store konsekvenser. Det setter millioner av menneskers liv i fare.

Som tidligere leder av USAID under Bush-administrasjonen, Andrew Natsios, sa: «Disse ekstreme endringene vil bety slutten på amerikansk bistand slik vi kjenner den.»

Svake argumenter om offentlig sløsing

Det er lite som tyder på at dette bare handler om offentlig sløsing. Pressemeldingen som Det hvite hus sendte ut for å forsvare raseringen av USAID viser til tolv prosjekter de siste tiårene. 

Summen av den «massive sløsingen» tilsvarer seks millioner dollar i årlige utgifter – eller cirka 0,01 prosent av USAID sitt budsjett. Som om det ikke var ille nok, er elleve av de tolv prosjektene enten feil, misledende eller mangler kontekst.

Hvis Musk hadde vært opptatt av å effektivisere bistanden eller forvalte skattebetalernes penger best mulig, hadde han ikke eliminert hele byråer og programmer uten å i det hele tatt se på hva de gjør.

Det er nemlig fullt mulig å revidere amerikansk bistandspolitikk – og tilpasse bistanden etter Trump sine prioriteringer, som selvsagt er helt legitimt – uten å sette millioner av mennesker sine liv på spill, slik de nå gjør.

Trolig er det som Kjetil Rolness skriver: Han er interessert i fryden ved destruere sin ideologiske fiende: Dypstaten.

Moralsk uansvarlig

Trump-administrasjonens vingeklipping av USAID er først og fremst moralsk uansvarlig. USA er verdens største stormakt og har selvsagt et ansvar for å hjelpe noen av de mest sårbare menneskene på denne kloden.

Rundt 700 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom og får ikke dekket helt grunnleggende behov. Ikke nok med det. Omtrent halve verdens befolkning lever i fattigdom – som tilsvarer under 28 000 kroner i året.

Til sammenligning er medianinntekten i USA på over 600 000 kroner i året. Det gjør en vanlig amerikaner til en av verdens tre prosent rikeste, og over 20 ganger rikere enn halvparten av verdens befolkning.

Selv om amerikansk bistand selvsagt ikke kan utrydde fattigdom eller løse alle verdens problemer på egen hånd, kan den gjøre millioner av menneskers liv bedre. Ta for eksempel The President’s Emergency Plan for AIDS Relief (PEPFAR). Siden det ble lansert i 2003 er det estimert at programmet har reddet mer enn 26 millioner liv. Det tilsvarer å hindre 17 passasjerfly fra å krasje hver eneste dag.

Gjør USA mindre viktig

Det er imidlertid rimelig å anta at slike argumenter ikke appellerer til Trump-administrasjonen. Nå er det tross alt «America først» som gjelder. Problemet er bare at nedleggingen av USAID også skader amerikanske sikkerhetsinteresser, og gjør USA svakere og mindre viktig i verden. Tror du ikke på meg?

Hør bare på dette sitatet:

«Vi gjør disse tingene fordi vi er et medfølende folk, men også fordi det er i vår nasjonale interesse. Fordi kanskje mer enn noe annet land, forstår vi at en verden som er friere, mer rettferdig, mer fredelig og mer velstående, utgjør en mindre trussel (...) Utenlandsk bistand er en svært kostnadseffektiv måte, ikke bare for å eksportere våre verdier og vårt eksempel, men også for å fremme vår sikkerhet og våre økonomiske interesser.»

Dette er ikke hentet fra en amerikansk bistandsorganisasjon, men Trumps egen utenriksminister Marco Rubio. Han har kanskje vært den fremste talspersonen for synspunktet om at amerikansk bistand er viktig. I 2022 sendte han til og med et brev til president Biden og ba om å øke bistanden i budsjettet for 2023.

Bistanden er tross alt ett av de viktigste verktøyene USA har for å motvirke kinesisk og russisk innflytelse i verden, samt motvirke transnasjonale trusler som pandemier og terrorisme fra å ramme USA. Og som Rubio har påpekt: 12 av de 15 viktigste handelspartnerne for USA har tidligere vært mottakere av amerikansk bistand.

Derfor er Musks vingeklipping av USAID en gavepakke for Putin og Xi Jinping. De har lenge prøvd å underminere amerikansk bistand, men skryter nå av Musk for å bekrefte deres narrativ om at USAID er en kriminell organisasjon.

Ikke minst åpner USA et massivt tomrom som Kina og Russland er klare til å fylle. Resultatet av Trumps bistandspolitikk kan paradoksalt nok svekke USA og styrke Kina og Russland.

Som Andrew Natsios sa: Nå har Rubio et valg å ta. Skal han akseptere Musk og Trumps ideologi, eller vil han bli sparket?