World Economic Forum:
Mener Lassa-feber, malaria og andre sykdommer vil føre til 14,5 millioner flere dødsfall innen 2050 på grunn av klimaendringer
Stadig flere mennesker med muskel- og magesmerter, feber og blodsprengte øyne oppsøker sykehus i Nigeria. I fjor døde 14 prosent flere enn året før av den smertefulle sykdommen Lassa-feber. Klimaendringene forsterker faren for denne og flere sykdommer, advarer humanitære aktører og helsearbeidere.
Klimaendringer vil innen 2050 føre til 14,5 millioner flere dødsfall. Og vil påføre helsesystemer rundt om i verden ekstra belastninger på 1,1 billioner kroner. Tallene presenteres i en fersk rapport utarbeidet av World Economic Forum. De klimaskapte helsekonsekvensene vil påføre verdensøkonomien et tap på 12,5 billioner dollar.
Forumet skriver at innen 2050 vil ytterligere 500 millioner mennesker være utsatt for vektorbårne sykdommer der smitten spres av andre organismer, for eksempel malaria, Zika og Vestnilvirus.
Flere blir eksponert for sykdom
Det Oslo-baserte Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) støtter arbeidet med å utvikle vaksiner for en rekke sykdommer som ofte rammer verdens fattigste grupper. De merker at flere av sykdommene nå får stadig større omfang og spredning takket være klimaendringer.
En sykdom som speiler denne trenden er Lassa-feber. I fjor økte dødeligheten fra Lassa-feber i Nigeria med 14 prosent, opp fra 1055 tilfeller året før, melder Nigeria Center for Disease Control. Det er ingen vaksine mot blødningsykdommen som spres av en bestemt type rotter.
Flere hundre tusen mennesker smittes hvert år i Vest-Afrika. En studie av Scripps Research publisert i 2022 viser at klimaendringer vil kunne føre til økologiske endringer som egner seg for Lassa-spredning i hele Afrika. Det åpner for at ytterligere hundrevis av millioner mennesker vil kunne bli eksponert for sykdommen.
– Tørkeperioder blir varmere med flere branner. Regnsesongen er våtere og med flom. Det fører til at rottene sprer seg mer og må søke mat der folk bor, forteller legen Nnennaya Ajayi i det sørøstlige Nigeria til CIPIs nyhetstjeneste.
Hun forteller at de nå opplever vedvarende utbrudd av Lassa-feber og ikke sporadiske tilfeller som tidligere.
Verdens helseorganisasjon påpeker at landets respons på Lassa-utbruddet er blitt vanskeliggjort av at flere helsekriser skjer samtidig og legger press på allerede overbelastede helsesentere og sykehus. I tillegg er det sikkerhetsproblemer i deler av landet.
Forverring mange steder
Et varmere og våtere klima fører til en raskere spredning av smittsomme sykdommer, skriver Røde Kors i en fersk rapport om humanitære kriser i 2024.
I tillegg kommer konsekvensene av tørke, flom, stigende havnivå, tropiske stormer og omfattende skogbranner.
De fleste smittsomme sykdommer som forverres av klimaendringene er sykdommer som spres til mennesker av dyr som mygg, flaggermus og gnagere, skriver Røde kors i en rapport om framtidens humanitære kriser.
«Faktisk har nesten alle nyere pandemier sin opprinnelse i viltlevende dyr. Eksempel på dette er stillestående vann som etter store nedbørmengder gir gode klekkeforhold for mygg, noe som igjen øker forekomsten av smittsomme sykdommer som denguefeber og malaria. Stigende temperaturer kan også forlenge levetiden til mygg som bærer malaria», heter det i rapporten.
Frykter 36 prosent økning av denguefeber
Røde Kors skriver at tørke kan føre gnagere som er smittet med hantavirus, inn i lokalsamfunn, for å lete etter mat. Tropiske sykdommer som denguefeber har også forhøyet risiko for å spre seg til nye områder av verden som følge av klimaendringene og stigende temperaturer. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) har antallet sykdomstilfeller 30-doblet seg de siste 50 årene.
I 2023 ble det registrert 4,5 millioner dengue-tilfeller globalt og 4 000 dødsfall som en følge av denguefeber. Utviklingen har gått raskest i Sør- og Mellom-Amerika. Det anslås at smittefaren for denguefeber kan øke med over 36 prosent innen 2050.
Spredningen av den dødelige Vibro-bakterien, som blant annet fører til kolera, vil også øke. Kystlinjer, der bakterier trives, vil bli bredere og øke med 17-25 prosent innen 2050 ved en temperaturstigning på litt under to grader, mener Røde Kors.