Disse åtte landene rammes hardest av Trumps bistandsfrys
Åtte av verdens fattigste land mottar over én femdel av bistanden sin fra USAID. Disse landene risikerer alvorlige konsekvenser av stansede utbetalinger, ifølge tankesmien Center for Global Development.
Publisert
Sist oppdatert
Donald Trumps presidentordre om å fryse amerikansk bistand i 90 dager til det er gjort en gjennomgang av alle USA-støttede prosjekter, har allerede fått dramatiske konsekvenser. Nødhjelpsarbeid er stanset, hivsmittede får ikke lenger medisinen som har holdt dem i live og hjelpeorganisasjoner kutter stillinger.
Men åtte av verdens fattigste land vil rammes hardere av bistandsfrysen enn andre, ifølge forskere ved den amerikanske tankesmien Center for Global Development, som har gjort utregningene med OECD-tall.
Dette er Sør-Sudan, Somalia, DR Kongo, Liberia, Afghanistan, Sudan, Uganda og Etiopia.
Landene har til felles at de er små økonomier der bistand utgjør i gjennomsnitt 11 prosent av de totale inntektene, hvorav fra 21–40 prosent kommer fra USAID.
I Sør-Sudan og Somalia, som kommer verst ut, utgjør offisiell bistand henholdsvis 25 og 23 prosent av bruttonasjonalinntekt. Nesten halvparten av denne bistanden kommer fra USA. Dermed kan amerikansk bistandsstans føre til akutt matmangel og forverring av humanitære kriser, ifølge forskerne Ian Mitchell og Sam Hughes bak utregningene.
De finner også at i seks av de åtte landene er hoveddelen av USAID-støtten kategorisert som «nødrespons», om enn i langvarige kriser. Det tyder på at bistanden brukes til å møte akutte behov.
Kan miste over én femdel av støtten
Mitchell og Hughes ved Center for Global Development har sett på totalt 26 lavinntektsland og 51 lavere mellominntektsland. Felles for disse landene er at de enten mottar over én femdel av bistanden sin fra USAID, eller at de mottar mye bistand i forhold til landets bruttonasjonalinntekt.
Forskerteamet finner at hvis USAID-finansieringen settes på pause i ett år, vil det føre til et økonomisk underskudd på over én prosent av bruttonasjonalinntekt i 23 land og tre prosent eller mer i åtte land.
Åtte lavinntektsland og åtte lavere mellominntektsland kan potensielt miste mer enn én femdel av den totale bistanden de mottar.
I tillegg til lavinntektslandene Sør-Sudan, Somalia, DR Kongo, Liberia, Afghanistan, Sudan, Uganda og Etiopia, som vil rammes hardest av USAID-frys, vil Mosambik, Malawi og Niger også kunne miste mer enn én femdel av sin amerikanske støtte (om bistand fra det amerikanske Utenriksdepartementet medregnes, i tillegg til støtten fra USAID).
Av de lavere mellominntektslandene er det Haiti, Lesotho, Zimbabwe, Kenya, Honduras, Angola, Jordan og Eswatini som vil rammes hardest av USAID-frys. Og ser man på den samlede amerikanske bistanden, vil også Libanon, Zambia, Mikronesia, Pakistan og Nigeria kunne miste over én femdel av bistandsfinansieringen, ifølge forskerne.
Umulig å erstatte amerikansk bistand
Forskerne ved Center for Global Development identifiserer også den største ikke-amerikanske bistandsgiveren i de ulike landene, for å si hvem som er best egnet til å demme opp for mindre USA-støtte. I syv av de åtte landene som kommer verst ut, er dette Tyskland. I det siste landet er dette Sverige.
Men forskerne understreker samtidig at USA er en så stor bistandsgiver at den amerikanske støtten neppe kan erstattes fullt ut.
«Med USAID som fryser midler og sender ansatte hjem, er det et umiddelbart behov for at andre givere – spesielt Tyskland, men også Canada, Japan og Sverige – tar USAs plass som hovedleverandør av bistand i de mest utsatte landene. Andre, som Kina, Spania og Storbritannia, bør se på planer for å øke bistanden for å forhindre at liv går tapt og at sårbare stater opplever ytterligere destabilisering», skriver forskerne.
Kina kan komme til å bli en viktigere aktør, understreker de. Høsten 2024 lovet landet å øke støtten til Afrika til over 50 milliarder dollar over tre år, og øke andelen av støtten som er bistand, ikke lån.
