Byråkraten: «Statistikk er en lettvekter i bistandsbudsjettet, men en tungvekter i kunnskap og påvirkning»

Bare 0,11 prosent av Norges bistand gikk til statistikksamarbeid med andre land i fjor. Likevel får man utrettet mye med relativt få bistandskroner, mener Tarik Fanuel Ogbamichael i Seksjon for internasjonalt utviklingsarbeid i Statistisk sentralbyrå. For tiden jobber hun mest med bistandsprogrammet «Hav for utvikling», der hun koordinerer arbeidet med å øke kunnskapsgrunnlaget i havforvaltningen. Men hun har også samarbeidet mye med statistikkbyrået i Sudan.

Hvordan starter du dagen?

Den starter gjerne 05.00 eller 05.30 med at en av tvillingguttene mine på 3,5 år roper: «Det er morgen!» – selv om det strengt tatt er feilinformasjon. Deretter er det et kjør med matpakker og logistikk, før jeg endelig kommer meg til kontoret og får tid til en kopp kaffe. Den smaker til gjengjeld veldig godt.

Hva er det beste med jobben din?

At hver dag på jobb er så meningsfull. Jeg har dyktige og dedikerte kollegaer som bidrar med erfaring og kompetanse i statistikksamarbeidet, som vi har med over et titalls partnerland i Afrika og Asia. Vi jobber med alt fra likestilling i Nepal, økonomisk statistikk i Namibia og Malawi, matsikkerhet i flere afrikanske land, bedre befolkningsstatistikk til et omfattende institusjonssamarbeid med Ukraina. Den røde tråden er at vi bidrar til å utvikle statistiske systemer og med kompetanseheving. Men så er prosjektene våre også veldig forskjellige fra land til land, noe som gjør jobben ganske variert og spennende.

Og hva liker du minst?

At jobben ikke inkluderer en hentetjeneste i barnehagen. Det hadde frigjort noen timer til effektiv jobbing på ettermiddagen hvis man kunne kommet hjem til glade og nystriglede barn i 18-tiden.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Det tenker jeg ofte på, men jeg husker også Norad-direktørens ord om at statistikkarbeidet budsjettmessig er en lettvekter i bistandsbudsjettet, men en tungvekter i kunnskap og påvirkning. Så her får skattebetalerne mye for pengene.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Mitt trauste og byråkratiske svar er at vi ikke er en homogen gruppe. Men her bør vi kanskje kjøre en grundigere prosess før vi kan konkludere.

Er du stolt over å være byråkrat?

Ja, byråkrat er jo bedre enn å være aristokrat eller autokrat, er det ikke? Men fra spøk til alvor, er gode byråkrater etter min mening helt avgjørende for et velfungerende demokrati. Institusjonen jeg representerer er jo til og med den største motvekten til «fake news». Så har også alle byråkrater et enormt ansvar til å følge med på samfunnsutviklingen, og ha et kritisk og nysgjerrig blikk på hvordan samfunnsoppdraget best bør løses.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Jeg tenker mye på situasjonen i Midtøsten, forholdene i hjemlandet mitt Eritrea, og hvordan det går med statistikk-kollegaene mine i Sudan.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Danselærer. Jeg mangler bare rytme, kondisjon og musikalitet før drømmen lar seg realisere.

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Hans Roslings «Factfulness» kan anbefales til alle, ellers har jeg i det siste tenkt på romanen «Morgen i Jenin» av Susan Abulhawa, som med situasjonen i Midtøsten kan gi litt sårt tiltrengt håp.

Vet du om en byråkrat som bør være med i spalten? Send en e-post til post@panoramanyheter.no