Byråkraten: Matros i Finnmark, gründer i Malawi og byråkrat i Førde

Øystein Garfors jobbet som matros, motormann og bårebærer på en ambulansebåt i Finnmark, for et teknologiselskap i India og startet en fiskeribedrift og en solenergibedrift i Malawi før han vendte snuten hjem til Førde. Men i lederjobben i Norec blir det også en del reising. Seksjonen han leder holder nemlig kurs i Nairobi, Johannesburg, Bogotá og Kathmandu. Og hvert år støtter de, med norske bistandskroner, 500 personer fra land i Sør og Norge som reiser på utveksling.

Hvordan starter du dagen?

I arbeidsuken har vi en standard rutine: Vi vekker barna, setter på kaffe, dekker på bordet og samler gjengen til felles frokost uten mobiler. Det er viktig tid sammen, men også helt nødvendig med tre aktive ungdommer i hus. Et viktig agendapunkt under frokosten er å planlegge dagens aktiviteter med tilhørende logistikk. Og så har enkelte familiemedlemmer trumfet igjennom at vi skal ha en hund, som også har behov, som mat, tur og kos. Først når alle seks har fått behovene sine dekket, drar vi av gårde til skole og jobb.

Hva er det beste med jobben din?

Tenk deg at du skal bo og jobbe i et annet land og i en annen kultur i et helt år. Da har du mange spørsmål om rettigheter, maktstrukturer, sikkerhet og mer. Det beste med jobben er derfor at vi får hjelpe folk som skal reise ut. Hvert år støtter vi 200 organisasjoner i 26 land. Det er også stas å lede en dyktig gjeng med kjekke kolleger her i Førde. De holder kurs for deltakere som drar på utveksling. Og så er det veldig inspirerende å møte tidligere deltakere og høre historier om hvordan utvekslingen har vært en døråpner for dem.

Og hva liker du minst?

At ting tar tid. Som ex-entreprenør er jeg vant til at et problem betyr rask handling. Men i en statlig etat kan et problem bety opprettelse av en komité som må utrede. Da får jeg litt allergi.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Det må vi tenke på hele tiden, men av naturlige grunner tenker jeg ekstra på det nå på slutten av året. I løpet av høsten får vi nemlig tildelt penger over statsbudsjettet, tildelingsbrevet blir skrevet, vi setter opp budsjettet, lager virksomhetsplanen og planlegger aktiviteter som skal bidra til at vi når målene der.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Det er sikkert mange kjedelige byråkrater der ute, men av en eller annen grunn har de ikke funnet veien til Norec. Men fra spøk til alvor, så skal vi levere på det politikerne bestemmer, og samtidig utfordre tilbake der vi ser bedre måter å levere oppdraget vårt på. Jeg krever for eksempel at mine kollegaer er innovative og kreative. I samspillsreglene står det blant annet at «det er lov å tenke helt nytt».

Er du stolt over å være byråkrat?

Jeg identifiserer meg sjelden med å være en byråkrat, men jeg er stolt av å få bidra til forandring og til å løse bærekraftsmålene.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Denne uken feirer Norec 60 år, og da ser vi både bakover og fremover. Vi har holdt på med utveksling i ulike former fra 1963. I dag opererer vi i en verden som endrer seg raskere enn vi klarer å si utfordringer med en økende tillitskrise. Derfor tenker jeg og mine på hvordan vi kan gjøre oss mer relevante for flere. Og om du vil ha en ting til, så er jeg spent på hva bra som kan komme ut fra COP28, som akkurat startet.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Da hadde jeg hatt mitt eget kurssenter, der jeg hadde lært opp folk i fridykking og i å høste mat fra havet. Det å få nærhet og kjærlighet til naturen gir både energi og et bra perspektiv på at vi må ta vare på naturen rundt oss.

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Med tre aktive barn, en jobb hvor det skjer mye og en kone jeg vil beholde blir det lite tid til lesing for tiden. Men siden vi var inne på miljø og bevaring av natur, la meg anbefale Mengele Zoo, en roman av Gert Nygårdshaug. Den er fra 1989, men står seg godt.