– Vi ønsker større innflytelse i beslutninger som angår oss

– Vi merker klimaendringene tydelig på kroppen, forteller Kamatxi Ikpeng.

Han er representant for Ikpeng-folket, én av 26 urfolksgrupper som bor i verneområdet Xingu, en liten grønn lunge av regnskog midt i hjertet av Brasil. 

Området strekker seg over 280.000 kvadratkilometer, er nesten på størrelse med Italia, og bebos av 26 ulike urfolksgrupper og hundrevis av familier fra tradisjonelle skogsamfunn.

Områdene rundt Xingu preges av ødeleggelser. Store deler av regnskogen har blitt erstattet med soyaplantasjer, beitemark for kveg, byer, veier og andre store infrastrukturprosjekter. 

Effektene av avskoging er alvorlige, da regnskogene utgjør en helt sentral funksjon i reguleringen av jordklodens klima.

Ikpeng forteller at også vernede landområder innad i urbefolkningens territorium, Xingu, er under konstant trussel. 

– En av våre største trusler er griskheten til store landeiere omkring Xingu, og deres ønske om å ta flere områder til produksjon av soya, beiteområder til kveg og ulovlig tømmerhogst.

Ikpeng påpeker at ulovlig avskoging fortsatt er en stor utfordring.

– Dette er et økende problem i vår region. 

Han legger til at urbefolkningen i Xingu forsøker å innhente ny teknologi for å overvåke urfolkets territorium og å avdekke trusler. Blant annet har de tatt i bruk droner som overvåkingsverktøy i et forsøk på å avverge trusler der vegetasjonen er tett og nærmest utilgjengelig. 

Et klima i endring

En av regnskogens viktigste funksjoner er å spre fuktig luft over hele kontinenter som påvirker nedbørsmengden og forhindrer tørke. 

Ikpeng forteller at de begynte å merke klimaendringene for omtrent ti år siden. Nå gjør økt tørke og et uforutsigbart nedbørsmønster det utfordrende å  drive jordbruk og skaper matmangel.

Et tørrere klima gjør det også utfordrende å fortsette gamle kulturelle praksiser for urbefolkningen i Xingu. 

Tidligere har de brent avgrensede områder for å klargjøre jorden for dyrking. Nå har praksisen blitt risikabel, da faren for skogbranner er stor. Med en stadig tørrere skog kan brannen spre seg fort over store områder.

– På grunn av de stadige klimaendringene er det vanskelig å tilpasse oss. Vi forsøker blant annet å jobbe med brannforebygging ved å mobilisere lokalsamfunnet, hente ekstern kunnskap og erfaringer, og støtte til egne prosjekter, sier  Ikpeng.

– Dette er noe helt nytt for oss og har ikke vært et behov før. 

De jobber også systematisk med å plante ny skog ved elver, der avskoging fører til at jordmasser vaskes ut og gir lav vannstand. Elvene er også en av urbefolkningens hovedkilder til mat. 

Men det er utfordrende å søke finansielle midler når de som et tradisjonelt samfunn ikke tilfredsstiller byråkratiske krav til moderne administrasjon, økonomi og forvaltning, forteller han.

– Vi har et ønske om å motta støtte direkte og på våre premisser.

De håper på en finansieringsmodell der urfolk, som kjenner sine landområder best, kan motta støtte direkte og sette i gang prosjekter som ivaretar naturen i deres lokalmiljø.

Gjennom Xingu sine øyne

Gjennom fotoutstillingen The Eyes of Xingu gir urbefolkningen et innsyn i hvordan endringer direkte påvirker livene deres i regnskogen. 

Utstillingen er presentert av Regnskogfondet i samarbeid med den brasilianske organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA) og nettverket Xingu+,  og er å se på Kronprinsesse Märthas plass i Oslo til 17. juni.

Fotoene i utstillingen er tatt av urfolk og andre tradisjonelle skogsamfunn fra Xingu+ nettverket. Ikpeng har selv tatt tre av bildene som er presentert. 

– Nå er det vi som forteller historien. Vi vet våre behov. Vi fremmer våre bekymringer, gleder og krav. Vi ønsker større innflytelse i beslutninger som angår oss og vår levemåte, understreker Ikpeng.

Internasjonalt press 

I oktober 2022 fikk Brasil ny president da Lula da Silva vant over daværende president Jair Bolsonaro. Under Bolsonaros regjering økte avskogingen med hele 60 prosent.

Ikpeng mener å se en positiv endring med Brasils nye president, men påpeker at det samtidig drives mye lobbyvirksomhet på vegne av de som har interesse av avskoging i parlamentet. 

– Dette gjør det vanskelig å få gjennomslag for ambisjonene den nye regjeringen har, forklarer han. 

Derfor er spesielt viktig med internasjonal oppmerksomhet og press overfor brasilianske myndigheter, fra for eksempel myndighetene i Norge, sier Ikpeng.