Oljefondet kan bidra til å løse klima- og naturkrisen

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Tørris Jæger

Generalsekretær i Regnskogfondet

På naturtoppmøtet i Colombia forrige uke ble implementeringen av den internasjonale naturavtalen fra 2022, om tap av biologisk mangfold, diskutert.

Naturavtalen slår fast at verden må mobilisere 200 milliarder dollar hvert år for å innfri avtalen og unngå økologisk kollaps. Men toppmøtet viste oss de store utfordringene med å gjennomføre dette i praksis. 

Det ble ikke enighet om finansieringen, til tross forhandlinger på overtid.

Det haster å få på plass flere tiltak for naturbeskyttelse. Utryddingen av verdens biologiske mangfold skjer i et voldsomt tempo. En ny rapport fra WWF viser at verdens dyrebestander har krympet med 73 prosent de siste 50 årene. I Latin-Amerika er dyrebestandene blitt redusert med hele 95 prosent. Om vi ikke iverksetter flere tiltak fortere, vil naturen nå flere irreversible vippepunkter.

Om få dager samles verdens ledere på nytt til Klimatoppmøtet i Aserbajdsjan. Finansiering av overgangen til en natur- og klimavennlig verden blir sentralt også her.

Klimaet og naturens kritiske situasjon krever større innsats fra rike land. Det krever vilje til å hente penger fra nye kilder.

Vern av regnskogen 

Uten en levende natur mister vi grunnlaget som holder samfunnet oppe. Mesteparten av det gjenværende biologiske mangfoldet befinner seg i tropiske strøk, slik som regnskogen.

Selv om regnskogen bare dekker seks prosent av jordas overflate, huser den over halvparten av alle arter på land. Når vi ødelegger regnskogen, truer vi ikke bare livsgrunnlaget for regnskogens artsmangfold, men også vår egen overlevelse.

Regnskogen gir oss nemlig essensielle økosystemtjenester, slik som mat og medisiner, som store deler av verden er avhengig av. Ivaretagelse av regnskogen er derfor ikke kun et lokalt anliggende, men av global betydning.

Rike land må bidra mer

For å få på plass flere tiltak er spørsmålet om finansiering viktig. Land med mer ressurser har et ansvar for å bidra til å finansiere ivaretakelse av natur i mindre ressurssterke land. Dette slår naturavtalen fast.

De ressurssterke landene må mobilisere 30 milliarder dollar hvert år i form av offentlige overføringer til fattigere land innen 2030. Dette tilsvarer 0,1 prosent av vår årlige bruttonasjonalinntekt (BNI).

Regnskogfondet krever derfor at Norge og andre rike land setter av minst denne andelen til internasjonal naturfinansiering. I den store sammenhengen er dette en liten pris å betale for en tryggere felles framtid.

Men, 0,1 prosent av BNI er kun nok til å mobilisere de 30 milliardene dollarene til internasjonal naturbevaring fra rike til fattigere land.

Den samlede innsatsen på 200 milliarder dollar som trengs for å nå naturavtalen, er mye mer omfattende. I tillegg skal vi innfri Parisavtalen for å styre unna katastrofale klimaendringer.

På klimatoppmøtet i Aserbajdsjan skal verdens land bli enige om hvor mye rike land skal støtte fattigere land for å gjennomføre klimakutt og tilpasning. Vi må altså tenke større, og se klima- og naturkrisen samlet.

Oljefondet kan bidra

For å mobilisere Norges rettferdige andel holder det ikke å bare se på det nåværende bistandsbudsjettet.

Et forslag som har blitt løftet frem av flere aktører, er å sette av en del av den årlige avkastningen fra Oljefondet til internasjonal klimafinansiering. Dette er det rom for, også innenfor handlingsregelen, ettersom fondet nå har blitt så stort at statsbudsjettet har tatt inn mindre oljepenger enn handlingsregelen tillater for å ikke overstimulere økonomien.

Gjør vi dette, vil det gi et svært viktig bidrag i den internasjonale ressursmobiliseringen og kampen mot klimaendringer. Et slikt uttak bør også dedikeres til å adressere naturkrisa.

Klima- og naturkrisen henger svært tett sammen og mange av tiltakene for å redusere klimagassutslipp og bevare natur er de samme, slik som ivaretakelse av regnskogen.

Naturforhandlingene er over, og klimaforhandlingene står for tur. Klimaforhandlingene vil forhåpentligvis sette tydelige mål for hvor mye ressurser verden må mobilisere. Dessverre vil de også vise at vi fortsatt er langt unna å samle de nødvendige midlene.

Forslaget om å bruke avkastningen fra Oljefondet til klima- og naturfinansiering fortjener en grundig behandling i både Stortinget og partiene før neste års valg.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.