– Ukraina-krigen har endret rammebetingelsene

Tvinnereims utviklingspolitiske redegjørelse, som hun holdt i Stortinget denne uken, var den første siden daværende utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) redegjorde for Solberg-regjeringens utviklingspolitikk i mai 2019.

Tvinnereim startet med å fokusere på krigen i Ukraina og de globale konsekvensene av krigen. 

– For det første har Russlands krigføring svekket sosial og økonomisk utvikling i mange av verdens fattigste land. For det andre har stormaktsrivalisering og geopolitikk økt mistilliten og polariseringen og gjort det vanskeligere å samarbeide om internasjonal utvikling. For det tredje har krigen tvunget fram nye prioriteringer, både her og i andre vestlige land, sa Tvinnereim

Utviklingsministeren sier til Panorama at det var naturlig å begynne redegjørelsen med å vise koblingen mellom krigen i Ukraina og situasjonen i resten av verden.

 – Utviklingspolitikken har blitt stadig tettere sammenvevd med den øvrige utenrikspolitikken og sikkerhetspolitikken. Pandemien og deretter krigen i Ukraina har skapt en global tillitskrise. I en stadig mer polarisert verden kan bistanden være et verktøy for å bygge tillit mellom utviklingsland og Vesten. En verden bygd på tillit er også i Norges interesse, sier Tvinnereim.

Mat og klima

I løpet av redegjørelsen var utviklingsministeren, i tillegg til Ukraina-krigen, innom temaene regjeringen legger vekt på i utviklingspolitikken. 

Hun snakket blant annet om arbeidet med til å styrke likestilling og kvinners rettigheter, med å redusere global ulikhet og med å avhjelpe de humanitære krisene i Gaza og Sudan. 

Ministeren brukte også tid på regjeringens arbeid for matsikkerhet og understreket sammenhengen dette har til klima.

– Det er snart to år siden vi lanserte vår strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken. På klimatoppmøtet i fjor (COP28) ble matsikkerhet viet særlig oppmerksomhet gjennom en erklæring om klima, landbruk og matsikkerhet. Norge deltar aktivt i arbeidet under klimakonvensjonen som skal bidra til matsikkerhet, klimatilpasning og utslippsreduksjon i landbruket og matsystemene, sa hun.

I Hurdalsplattformen forpliktet regjeringen seg til å «gå kritisk gjennomgå bruken av globale fond for å sikre mer effektiv utviklingsbistand». Tvinnereim gjorde det klart for Stortinget at regjeringen har kommet langt med dette arbeidet. 

– Vi har i denne gjennomgangen sett på mer enn 1100 avtaler om norsk støtte til fond og fondslignende mekanismer for perioden 2018 til 2022. Vi har de siste årene gått ut av, eller faset ut, vår deltakelse i flere fond og fondslignende mekanismer og fortsetter vår kritiske vurdering av dette, sa hun.

Ulstein: – Ikke til å tro

Dag-Inge Ulstein, leder i KrF, holdt den forrige utviklingspolitiske redegjørelsen i Stortinget i 2019. Han er lite imponert over sin etterfølgers redegjørelse og kaller den «oppsiktsvekkende svak». Ulstein er særlig provosert over regjeringens manglende prioritering av utdanning.

– Regjeringen Støre har kuttet over 1 milliard kroner til utdanning. Det tilsvarer mer enn 1,5 millioner skoleplasser i de fattigste landene. Når vi vet at 250 millioner barn ikke går på skole, er det helt uforståelig, sier han.

Utdanning var høyt prioritert av regjeringen Solberg, og Ulstein er kritisk til at Tvinnereim ikke var innom temaet i redegjørelsen.

– At regjeringen har valgt å kutte store deler av denne støtten er en prioritering de har gjort, men at utviklingsministeren ikke nevner utdanning i sin 45 minutters lange redegjørelse, viser at hun fullstendig har kapitulert på internasjonal utdanning. En av de viktigste pilarene i norsk utviklingspolitikk har falt under denne regjeringen. Det er nesten ikke til å tro, sier han

– Bør slutte

Også Ingrid Fiskaa, utenrikspolitisk talsperson i SV, er kritisk til Tvinnereims redegjørelse.

– Tvinnereim sier at regjeringen ønsker å bruke én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) på bistand. Det må hun nesten slutte å si, for det har regjeringen aldri levert på gjennom hele denne perioden. Det er takket være SV at bistanden har kommet på dette nivået, sier Fiskaa.

Hun mener også det er avstand mellom retorikk og politikk.

– Rekordmange mennesker er på flukt, og utviklingsministeren understreker viktigheten av å hjelpe dem der de er. Samtidig kutter regjeringen i denne innsatsen. Hun sier at bilateral bistand er viktig, men den bilaterale bistanden kuttes vesentlig til alle regioner utenom Midtøsten.

Utviklingsministeren må også tåle kritikk fra Strømmestiftelsen. I debattinnlegg i Panorama skriver generalsekretær Erik Lunde blant annet «Støre-regjeringen har utfordret én-prosentmålet, prinsippet om at bistanden skal være fattigdomsorientert, og gjennomført betydelige kutt i utdanningsbistanden.»

– Helt uenig

Tvinnereim avviser kritikken både fra Lunde i Strømmestiftelsen og Fiskaa fra SV om manglende oppfyllelse av én-prosentmålet.

– Jeg er uenig i kritikken om at vi utfordrer én-prosent målet. Det som har skjedd, er at BNI-anslagene har svinget mye og det har vært vanskelig å planlegge. Vi har nådd målet, i fjor lå vi godt over og regjeringen har fortsatt et mål om å bruke én prosent av bruttonasjonalinntekt på bistand, sier hun.

Utviklingsministeren mener også det fortsatt er en klar fattigdomsorientering i norsk bistand.

– Jeg er helt uenig i at norsk bistand ikke er fattigdomsorientert. Jeg har stått på barrikadene for dette i alle sammenhenger og var tydelig på betydningen av dette i redegjørelsen jeg nettopp holdt. Norge er en av få land som når målet om at minst 0,15-20 prosent av bistand skal gå til de minst utviklede landene. Det er jeg stolt av at vi klarer, og veldig opptatt av at vi skal opprettholde, sier Tvinnereim.

Hun har mer forståelse for kritikken av den reduserte utdanningsbistanden.

– Det er helt riktig at vår utdanningsbistand ikke er på samme nivå som under den forrige regjeringen. Ikke fordi utdanning ikke er viktig, vi har fortsatt et høyt nivå. Men verden har endret seg dramatisk og vi har prioritert noen andre områder enn den forrige regjeringen – som for eksempel å bekjempe sult.

– Vanskeligere nå

Utviklingsministeren mener at pandemien med påfølgende fattigdom, krigen i Ukraina med globale konsekvenser, samt lange alvorlige kriser blant annet i Gaza og Sudan har medført at hun har utfordringer som tidligere utviklingsministere i Norge har sluppet unna.

– Tidligere år vokste bistandsbudsjettet hvert år. Alle utviklingsministere før meg, inkludert Ulstein, kunne hvert år plusse på nye prioriteringer uten å kutte. Nå er situasjonen en annen. Behovene er store, ressursene er knappere og jeg må gjøre tydelige prioriteringer og ta vanskelige valg.

– Mener du at du har en vanskeligere jobb en det din forgjenger hadde?

– Ja, det mener jeg faktisk. Av de grunnene jeg har pekt på. Det er krig i Ukraina, og bred politisk enighet om at vi skal gi mye bistand dit. Samtidig er det veldig store behov mange andre steder. Det er også vanskeligere å samarbeide på grunn av polariseringen internasjonalt. Det er færre giverland som gir mye bistand og kampene om ressursene er større. Situasjonen er mer krevende.