Kirkens Nødhjelp: «Bistanden utvannes, får stadig mindre effekt»

«Norge var den nest største mottakeren av norsk bistand. I 2023 utgjorde flyktningutgifter 7,7 prosent av total norsk bistand. Nesten alt ble brukt på flyktningutgifter i Norge, resten ble brukt i andre europeiske høyinntektsland», heter det i rapporten som er forfattet av Kirkens Nødhjelp-ansatte.

– Det at Norge nå er nest største mottaker av egen bistand sier mye om hvor utvannet bistanden har blitt. Trenden har etter hvert antatt dimensjoner som gjør karakteristikken «utvanning av bistand» berettiget, fastslår Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten.

Han sikter til at utgiftene til mottak av flyktninger i Norge i all hovedsak finansieres over bistandsbudsjettet – en ordning som mange giverland benytter og som er godkjent av OECDs utviklingskomité.

Høybråten mener imidlertid at Norge – gitt sine enorme ekstrainntekter på salg av gass etter Ukraina-krigen – burde ha rikelig med økonomisk handlingsrom til å ta flyktning- og integreringsutgifter over andre budsjetter.

80 prosent tas over bistandsbudsjettene 

Globale klimatiltak er et annet formål – som både verdens rike og fattige land har nytte av – men som i stor grad finansieres over bistandsbudsjettene. Kirkens Nødhjelp rapporterer at 80 prosent av verdens klimafinansiering tas over bistandsbudsjettene.

Alternativet kunne vært å mobilisere mer midler fra privat sektor, mener Kirkens Nødhjelp.

 – Her mener vi det er et stort ubenyttet potensial, blant annet innen fornybar energi. Regjeringen fulgte i noen grad opp anbefalinger vi kom med i fjor rundt dette, via en Norfund-administrert garanti-ordning, men totalt sett blir det for smått, sier Høybråten.

Rapporten påpeker samtidig at Europa er den største mottakeren av norsk nødhjelp, og at Ukraina fra og med 2022 har vært det klart største mottakerlandet.

Kirkens Nødhjelp er kritisk til at andelen bistand til Afrika sør for Sahara, hvor flest fattige bor, synker.

De mest sårbare skal prioriteres 

En uke før Støre-regjeringens forslag til nytt bistandsbudsjett framlegges retter organisasjonen pekefingeren mot politikerne. Organisasjonen minner om et av hovedprinsippene i FNs bærekraftsmål, at de mest sårbare skal prioriteres i utviklingsinnsatsen.

«På grunn av en ettårig ekstrabevilgning i 2023 ble bistandsnivået til afrikanske land og andre fattige land opprettholdt. Denne bevilgningen ble imidlertid ikke videreført i 2024. I budsjettenigheten om revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det i tillegg gjort ytterligere kutt til de fattigste landene», heter det i rapporten.

Den sterke veksten i flyktningutgifter skjer ikke bare i Norge, det er en internasjonal trend. Bistandspenger brukt til flyktningutgifter i giverland har økt med 203 prosent de siste årene, ifølge tall fra OECDs utviklingskomité DAC.

Dette har blant annet ført til at mer av den samlede bistanden fra rike land har gått til flyktningutgifter i høyinntektsland enn til nødhjelp i utviklingsland. Videre er den samlede bistanden fra rike land til Ukraina nå mer enn den samlede bistanden til Afrika sør for Sahara.

Klimatiltak spiser av kaka

Kirkens Nødhjelp ønsker en kraftig økt finansiering av klimatiltak globalt, men roper samtidig et varsku om at internasjonal klimafinansiering spiser seg inn i verdens bistandsbudsjetter på bekostning av andre utviklingshensyn. 

Klimarelatert finansiering utgjør opptil en tredjedel av bistandsbudsjettene, påpeker organisasjonen og viser til tall fra OECD. Samtidig er bare en fjerdedel av klimafinansieringen gavebasert, mens resten hovedsakelig består av lån. Over halvparten av klimafinansieringen som gis til de fattigste landene, er i form av lån. Dette øker i neste omgang av gjeldsbyrden. 

I Afrika utgjør gjeldsbetalingene nå over 50 prosent av inntektene og 40 prosent av utgiftene, ifølge rapporten.

Gjeld og skattetriksing stjeler ressurser 

Den oppfordrer samtidig Norge til å være en aktiv pådriver for gjeldslette gjennom en åpen, forutsigbar og effektiv prosess der alle kreditorer deltar. Det er avgjørende at klimafinansiering ikke bidrar til økt gjeld. For å unngå dette, må Norge sikre at klimafinansiering er addisjonell og gavebasert, mener KN.

– Gjeldssituasjonen drenerer ut ressurser som burde vært brukt på skole, helse og mat. Samtidig har vi problemene med skatteflukt og skattetriksing. Dette skjer i stor grad ved at selskaper har en verdiskapning gjennom ressursutnyttelse i de samme landene, men uten å betale skatt, sier Høybråten.

Rapporten «Hvor går pengene?» ble lagt fram på et seminar i Oslo 26. september.

Les mer om utviklingspolitikk:

• 

  Droppet satsing på sivilsamfunn og utdanning i kriser

• 

  Regjeringen vil øke rammene for støtten til Ukraina til 135 milliarder kroner

• 

  Har brukt tre år på å gjennomgå fondsmylder, Norge har over 1100 avtaler

• 

  Ukraina: Lokale hjelpere kan gjøre jobben langt mer effektivt enn FN

• 

  Mellom regjeringa si Afrika-strategi og praksis er det eit gap