Venstre: Bistand skal ikke betale for flyktninger i Norge

Det er kostnader knyttet til flyktningers første år i Norge som kan dekkes av bistandsbudsjettet, i tråd med hva som er internasjonal praksis på området. Utgiftsposten «Flyktningtiltak i Norge» har i enkelte år vært blant de aller største postene på bistandsbudsjettet. 

I 2024 ble rundt 3,8 milliarder bistandskroner brukt på denne måten. Nå vil Venstre ha slutt på praksisen. 

 – Jeg er veldig glad for at vi fikk gjennomslag for dette på landsmøtet. Det er helt urimelig at Norge hvert år er blant de største mottakerne av norsk bistand, sier Venstre-politiker Hans Jacob Huun Thomsen. 

Han står på fjerdeplass til Oslo Venstres stortingsliste. Tidligere har han jobbet i Venstres stortingsgruppe, blant annet som politisk rådgiver i utenriks- og forsvarskomiteen.

24-åringen jobber til daglig med bistands- og utviklingspolitikk i tankesmien Civita.

Nytt Venstre-standpunkt

Huun Thomsen var pådriver da Venstre forrige helg vedtok i sitt partiprogram at partiet ikke lenger ønsker at bistandspenger skal brukes til å betale for kostnadene knyttet til flyktninger det første året de bor i Norge. 

Flyktningmottak, bolig og norskkurs kan være eksempler på slike kostnader. Dette betales over bistandsbudsjettet i dag, noe OECDs regelverk for hva som offisielt kan telles som bistand tillater.

Huun Thomsen mener imidlertid dette er feil bruk av penger til internasjonal bistand, og sier han er veldig fornøyd med Venstres nye standpunkt.

– Det er åpenbart urettferdig at de fattigste i verden skal betale for at Norge tar imot flyktninger. Ikke minst er det ineffektiv bruk av bistandsmidler. Pengebruken svekker også legitimiteten til det internasjonale bistandssystemet. Det er jo på en måte forståelig at noen klager på mangel på resultater av bistanden når så mye hvert år brukes i Norge og ikke på en måte som bidrar til utvikling i fattige land, sier han.

– Spiller det noen rolle om Venstre har vedtatt dette? Dere får jo ikke Høyre og Frp med på dette?

– Jeg mener det er viktig at temaet kommer på dagsorden og at bistandsrammeverket utfordres. Forhåpentligvis vil andre partier følge etter. Hvis Venstre samarbeider med partier som er mindre positive til dette, kan man også se for seg andre løsninger – for eksempel at man setter en maksgrense for hvor mye av bistandsbudsjettet som kan brukes på flyktningutgifter.

– Også egeninteresse

Finansieringen av bistand er under sterkt press om dagen, i skyggen av regjeringsskiftet i Washington og krigen i Ukraina. Internasjonalt kutter USA, Storbritannia og en rekke andre land. Her hjemme har Frp igjen tatt til orde for store kutt i norsk bistand, blant annet på grunn av behovet for å øke forsvarsutgiftene kraftig.

Men Venstre legger i sitt partiprogram opp til å opprettholde én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) i bistand. Partiet går også inn for en todeling av bistanden i tradisjonell bistand og globale fellesgoder i tråd med Sending-utvalgets anbefalinger. 

– Norge har et særskilt ansvar nå. USA etterlater seg et stort gap og mange store behov, sier Thomsen. 

Han poengterer også at bistand er en del av sikkerhetspolitikken.

– Dette dreier seg ikke bare om altruisme og solidaritet, men også om egeninteresse. Vår trygghet sikres tross alt ikke alene ved å ruste opp Forsvaret. Det handler også om å bidra til å løse de store globale krisene som klima, fattigdom og pandemier, sier Huun Thomsen.