– Enormt positivt at Yunus skal lede overgangsregjeringen

Tirsdag kveld opplyste Mohammed Shahabuddin, Bangladesh sin president, at 84 år gamle Muhammad Yunus skal lede overgangsregjeringen i Bangladesh. De omfattende protestene tvang mandag landets mangeårige statsminister Sheikh Hasina til å gå av og flykte fra landet.

Beslutningen om å danne en overgangsregjering ble tatt under et møte mellom presidenten, landets militære ledere og lederne for protestbevegelsen Studenter mot diskriminering (SAD), opplyser en talsperson for Shahabuddin.

– Dersom det trengs handling i Bangladesh, for landet mitt og det modige folket mitt, så er jeg villig. Jeg er beæret over tilliten fra demonstrantene som ønsker at jeg skal lede overgangsregjeringen, uttalte Muhammad Yunus i går kveld til nyhetsbyrået AFP.

– Svært gledelig

84 år gamle Muhammad Yunus, som er utdannet økonom, ble et globalt navn da han i 2006 fikk Nobels fredspris for sitt mangeårige og omfattende arbeid for å bekjempe fattigdom. Han har vært en pioner i utviklingen av mikrokreditt og var sentral i etableringen av Grameen Bank i 1983. Hovedoppgaven til denne banken var å gi mikrokredittlån til millioner av fattige på landsbygda i Bangladesh. 

Banken har i dag rundt 10 millioner låntagere og over 90 prosent er kvinner. Yunus sitter fortsatt i styret i banken.

– Det er svært gledelig at det nå ser ut til at Muhammad Yunus skal lede overgangsregjeringen. Jeg fryktet at det militære, som sendte statsminister Hasina ut av landet, ville bruke demonstrasjonene som påskudd for å overta makten. Men når ser det altså ut til at de er villige til å la en sivil overgangsregjering lede landet, sier Inge Amundsen som er forsker ved CMI og som følger utviklingen i Bangladesh tett.

– Hvorfor tror du at hæren er villig til å overlate makten til en sivil overgangsregjering?

– Demonstrantene har trolig så stor folkelig støtte at ledelsen i hæren har innsett at det ville komme voldsom motstand hvis de tok makten. Jeg tror rett og slett at de militære har følt seg presset til dette.

– Bred folkelig støtte

Etter at Yunus fikk Nobels fredspris i 2006 har han flere ganger vært i hardt vær. Han har vært en tydelig kritiker av statsminister Hasina og av den omfattende korrupsjonen i landet. 

Blant annet havnet han i konflikt med den politiske eliten i landet da han i 2007 antydet at han ville etablere et nytt politisk parti. Myndighetene har svart på kritikken med å komme med en rekke anklager mot Yunus, blant annet om korrupsjon. Han er også blitt dømt til fengsel for brudd på arbeidsloven i landet. 

I 2011 ble han avsatt som leder for Graeem Bank etter en dom i Høyesterett i Bangladesh. I et intervju med Panorama hevdet han blant annet at en kritisk NRK-dokumentar hadde bidratt til at han ble sparket.

– Det har vært en del anklager mot han, men slik jeg oppfatter det er hans posisjon fortsatt sterk og han har mye støtte i befolkningen. Jeg tror de fleste skjønner at mange av anklagene mot han skyldtes hans kritikk av den politiske eliten i landet, sier Amundsen.

– Han er 84 år – tror du han er sterkt nok til å lede overgangsregjeringen på en effektiv måte?

– Det vil jo vise seg. Men jeg har sett intervjuer med han som er bare er noen dager gamle, og han virker svært vital og oppegående fortsatt.

Mye norsk støtte

Bangladesh var ett av de første landene som fikk norsk bistand, allerede på 70-tallet begynte den norske støtten. Og på 80–90-tallet var Bangladesh blant landene som fikk mest bistand.

Landet har totalt mottatt rundt åtte milliarder i bistand fra Norge. Men etter at den sterke økonomiske veksten i landet virkelig skjøt fart på 2000-tallet ble den norske bistanden redusert. Det er særlig den eksportrettede tekstilindustrien som har bidratt til den økonomiske veksten, en vekst som har bidratt til at millioner av bangladeshere har fått bedre liv. 

Men siden 2022 har økonomien i landet stagnert.

 – Den økonomiske veksten har i mange år vært stor, men det politiske systemet har ikke utviklet seg. Det er ganske interessant at de har klart å opprettholde den økonomiske veksten til tross for store politiske spenninger. Samtidig er det vanskelig å vite hvor høy veksten kunne vært med et mer demokratisk system og uten all den politiske uroen over mange år. Det er åpenbart på høy tid at man får røsket opp i det gamle systemet, sier CMI-forsker Arne Wiig som har jobbet med Bangladesh i mange år.

 – Nyvalg viktig

I sin uttalelse til nyhetsbyrået AFP i går understreket Yunus behovet for frie og rettferdige valg.

– Overgangsregjeringen er bare begynnelsen. Varig fred er avhengig av frie valg. Uten valg vil det ikke bli noen forandring, sa han.

CMI-forsker Inge Amundsen understreker at valgene i Bangladesh i mange år totalt har manglet legitimitet og at det å avholde ordentlige frie valg ganske raskt blir en sentral utfordring for Yunus og overgangsregjeringen.

– Store deler av statsapparatet er veldig politisert og bør skiftes ut. Det kan fort skape mye turbulens. Hvis overgangsregjeringen gjør en god jobb og det blir avholdt valg kan det også medføre mange stemmer til nasjonalistpartiet BNP, som regnes som det største partiet etter Hasina’s Awami League som nå er kastet. Hvis BNP vinner, tror jeg lite vil endre seg, fordi de er en del av det gamle politiske ‘establishment’, sier Amundsen.

– Må ta hensyn

Han mener det blir en sentral utfordring for Yunus å balansere interessene til ulike grupper og institusjoner opp mot hverandre.

– Yunus blir nødt til å ta hensyn til de militære som har stor makt og omfattende økonomiske interesser. Han må også ta hensyn til business-eliten. Samtidig må han forsøke å danne en bred koalisjon og få inn nye, unge politikere uten bånd til den gamle, korrupte eliten.

– Yunus selv – anser folk han som en del av den politiske eliten?

– Nei. Selv om han har kommet med kritikk av blant annet Hasina så har han bevisst holdt seg utenfor politikken. Det tror jeg er en styrke nå og forhåpentligvis kan det gjøre det mulig for han å bli en samlende figur i den krevende tiden som nå kommer.