Mangel på lov og orden i Bangladesh: – Det var ikke dette vi kjempet for
I Bangladesh forteller folk om mangel på lov og orden etter at statsministeren ble kastet under studentopprøret i sommer. Utfordringene står i kø for fredsprisvinner Muhammad Yunus og hans overgangsregjering.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi har sett flere mobbangrep. Frem til nå har det hersket kaos, og Bangladesh har så langt ikke hatt lov og orden, forteller Avijit Kundu.
Læreren, som underviser i klassisk musikk, er selv hindu.
– Jeg holdt vakt i nærområdet mitt i åtte-ti dager mens alle gjemte seg i tempelet.
Bangladesh, med sine 173 millioner innbyggere, har vært gjennom et politisk jordskjelv, etter at statsminister Sheikh Hasina gikk av i august.
Etter uker med opprør, som startet med studenter som protesterte mot et kvotesystem som gir 30 prosent av jobbene i det offentlige til familiemedlemmer av veteraner fra Bangladeshs uavhengighetskrig mot Pakistan i 1971, flyktet statsministeren gjennom 16 år til nabolandet India.
Mer enn 1000 personer mistet livet i det som har vært landets blodigste periode siden uavhengighetskrigen, slo landets midlertidige helseminister fast i slutten av august.
Overgangsregjeringen, ledet av tidligere Nobels fredsprisvinner Muhammad Yunus, står overfor betydelige utfordringer – å stabilisere økonomien, sikre frie og rettferdige valg og holde regjeringens beslutningsprosesser fri for innflytelse fra grupper med særinteresser. Og sikre befolkningens trygghet.
Angriper templer
– Når en regjering faller, vil de første ofrene være minoritetene, som i Bangladesh er hinduene, sier Kundu.
Om mobbangrepene forteller læreren at det ikke bare har gått utover boliger der det bor hinduer, men også sufi-islamske helligdommer.
I september angrep en mobb den berømte Shah Poran-helligdommen i Shylet, nordøst i Bangladesh, og i tillegg er flere andre kjente templer over hele landet vandalisert.
I Batulia-området i Dhamrai i Dhaka forteller lokalbefolkningen at mer enn 500 personer gikk til angrep på et tempel. Øyenvitner hevder mobben besto av lærere, imamer og studenter fra ulike koranskoler, som brukte gravemaskiner for å ødelegge bygningene.
Lokalbefolkningen er opprørt over angrepet. Den islamske sufi-tilhengeren Mohammad Nazir Hossain er bekymret for situasjonen, og viser til tidligere terrorhendelser.
– Etter mange år opplever vi nå den samme trusselen igjen, sier han.
– Vi tror på sufismen. Det finnes ideologiske forskjeller, men rettferdiggjør det angrep på oss? Vi vil protestere mot dette med livet som innsats.
Shima Akhtar deltok under studentopprøret som avsatte regjeringen. Hun er urolig for utviklingen i samfunnet, og sier at det ikke var dette de kjempet for.
– Jeg så et Facebook-innlegg som viste at folk angriper helligdommer. Vi deltok ikke i bevegelsen mot diskriminering for å skape en annen form for diskriminering. Vi vil ha et inkluderende Bangladesh, som ikke er styrt av religion, der alle mennesker behandles med verdighet, sier hun.
Men vedgår at hun er usikker på hvordan fremtiden for Bangladesh ser ut.
– Intellektuelle, politiske analytikere og folk flest er forvirret over hva som vil skje videre. Ingen har noen anelse om fremtiden.
Lov og orden
Også fengsler ble angrepet i etterkant av demonstrasjonene, og over 2000 fanger rømte. Derav er fortsatt 900 på frifot, skrev den engelskspråklige nettavisen The Daily Star i midten av september. Samme kveld ga regjeringen hæren fullmakt i seksti dager til å pågripe og varetektsfengsle personer for å bevare lov og orden.
Politiet har i stor grad vært fraværende i gatene siden statsministerens avgang. Ifølge politiet selv ble 450 av landets 664 politistasjoner angrepet under opptøyene, og nesten to hundre politifolk har latt være å møte til jobb.
Mange har holdt seg i skjul i frykt for sin egen sikkerhet, forteller en politibetjent, som ønsker å være anonym.
– Jeg mottok drapstrusler og familien min tryglet meg om ikke å gå tilbake på jobb, ettersom andre kolleger ble brutalt angrepet og døde, sier han.
Muhammad Yunus' midlertidige regjering står overfor oppgaven å gjenopprette stabilitet og sikre fremtidige valg, frie for innflytelse fra mektige politiske eliter.
Når dette blir er ikke klart, men Yunus, som ikke vil ha tittelen statsminister, har selv sagt at han selv ikke vil stille til valg.
Folk Panorama snakker med har håp om en mer demokratisk og inkluderende fremtid. Musikklæreren i Dhaka er klar på hva han ønsker seg.
– Jeg ønsker å sove trygt om natten. Vi vil leve med vår kultur, for ingen stat kan eksistere uten kultur, sier Avijit Kundu.
– Vi ønsker å leve i et sunt økonomisk, politisk og sosialt miljø.
