Folk i Dhaka strømmet til for å feire at Bangladeshs statsminister Sheikh Hasina gikk av mandag, etter mange uker med store demonstrasjoner. Torsdag ble fredsprisvinner Muhammad Yunus tatt i ed som landets nye leder.

Foto: Sazzad Hossain / SOPA / ZUMA Press / NTB

Meninger:

Et nytt daggry for hjemlandet mitt

Statsminister Sheikh Hasinas fall og fremveksten av et nytt Bangladesh, gir en sjelden mulighet til å rette opp tidligere feil og sikre en lysere fremtid. Med en ny regjering som har forpliktet seg til demokratiske prinsipper, menneskerettigheter og inkluderende utvikling, kan Bangladesh skape både håp og fremgang i regionen.

Publisert 09.08.2024 - 14:57 Sist oppdatert 11.08.2024 - 14:00

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Nusrat Johan Shorna

Bangladesher bosatt i Norge med mastergrad i utviklingsstudier

De siste årene har det vært en urovekkende utvanning av demokratiske prinsipper i Bangladesh, noe som vises av riggingen av tre nasjonale valg på rad i 2014, 2019 og 2024.

Hvert av valgene har vært preget av valgfusk, med det styrende partiet som endret valgprosessen for selv å beholde makten. Denne systematiske undergravingen av demokratiet har ødelagt unge sin tillit til valgsystemet, fordi vi aldri har fått sjansen til å velge vår egen leder.

Men studentdemonstrasjonene i Bangladesh i sommer, som førte til statsminister Sheikh Hasinas fall denne uken, og en ny midlertidig regjering under tidligere Nobels fredsprisvinner Muhammad Yunus' ledelse, gir håp om frie og rettferdige valg og om at tilliten til demokratiet i befolkningen vil gjenreises.

Yunus henvendte seg til nasjonen med en overbevisende visjon for et nytt Bangladesh – preget av inkludering, sekularisme og likhet – torsdag denne uken. Han forpliktet seg til å gjenoppbygge demokratiske institusjoner, til å sikre at ledere holdes ansvarlig og at menneskerettigheter overholdes.

Disse store endringene vil imidlertid ikke være enkle å gjennomføre, og de vil kreve en felles innsats fra Bangladesh sine innbyggere, ledere samt internasjonale støttespillere, gitt bakgrunnen for massedemonstrasjonene i Bangladesh:

Hasinas autoritære arv

Bangladesh ble i økende grad dratt i autokratisk retning under den nå avgåtte Sheikh Hasinas styre. I løpet av tiden hun styrte ble statlige institusjoner, inkludert rettsvesenet og valgkommisjonen, politisert.

Disse institusjonene, som skulle være uavhengige og opprettholde rettsstaten, ble gjort til verktøy for det styrende partiet. Dommere, som tidligere sikret likhet for loven, ble presset til å avsi dommer i myndighetenes favør.

Valgkommisjonen la, i stedet for å sikre frie og rettferdige valg, til rette for valgfusk og velgerundertrykkelse – der det styrende partiet gikk ustraffet hen.

Viktige stemmer i opposisjonen ble systematisk stilnet og den frie presse begrenset, noe som også bidro til å gjøre det vanskelig å holde regjeringen ansvarlig for handlingene sine.

Denne mangelen på mekanismer for å ansvarliggjøre dem som sitter ved makten, skapte et samfunn der korrupsjon trives, og innbyggernes behov og rettigheter systematisk ignoreres.

Minst 2597 mennesker er drept ved utenomrettslige henrettelser, varetektstortur eller ved at politi har åpnet ild mot demonstranter, ifølge Netra News sin analyse av data fra bangladeshiske menneskerettighet-forskere mellom 2009 og 2022.

Australia-baserte Capital Punishment Justice Project har dokumentert 647 forsvinninger på 13 år (2009–2022), der folk har blitt bortført av sikkerhetsstyrker, for aldri å bli sett igjen under Hasinas regime.

Det som startet som en bevegelse for å få slutt på kvotesystemet, ble til slutt en bevegelse for å felle regjeringen.

Vendepunktet

Masseprotestene i 2024 ble vendepunktet. I protestene har unge demonstrert mot at et gammelt kvotesystem for ansettelser i statsledelsen ble gjeninnført, der stillinger holdes av til etterkommerne av de som kjempet i uavhengighetskrigen mot Pakistan i 1971 i stedet for de mest egnede for stillingene.

Dette ble oppfattet som både urettferdig og diskriminerende. Så urettferdig at tusenvis av studenter og unge tok til gatene og krevde et rettferdig system. Til tross for at demonstrasjonene var fredelige, svarte styresmaktene med vold, og politiet brukte overdreven makt for å spre demonstrantene.

Styresmaktenes svar og voldsbølgen som fulgte, resulterte i at over 400 demonstranter mistet livet, inkludert minst 32 uskyldige barn, ifølge Unicef, hvorav ett var under fem år og ett i alderen seks til 12 år, samt fengsling av over 10.000 mennesker.

Blant ofrene var fire år gamle Ahad Abdullah, som led en tragisk død 19. juli da et feilskudd traff ham mens han sto på balkongen sammen med foreldrene sine. Og seks år gamle Riya Gop, som gikk opp på husets tak med familien sin på ettermiddagen, og ble truffet av en kule. Han døde 24. juli etter fem dager på sykehus.

Et annet offer, var 25 år gamle Mir Mugdho som så det som sin oppgave å dele ut vann til demonstrantene. Han ropte: «Vann, vann, hvem trenger vann?» da politiet åpnet ild mot demonstrantene i Azampur i Uttara 18. juli, og en kule traff pannen hans og gikk gjennom det høyre øret.

Men myndighetene utøvde ikke bare fysisk vold mot demonstrantene. De sperret internettet og mobilnettet for å gjøre det vanskelig å mobilisere til nye demonstrasjoner. Hovedstaden Dhaka ble omgjort til en virtuell krigssone under et strengt portforbud, med sikkerhetsstyrker som skjøt og drepte etter ordre.

Denne brutale undertrykkelsen viser det forrige regimets brutalitet, og at regimet var mer interessert i å beholde makten i egne hender enn å lytte til folket.

Det som startet som en bevegelse for å få slutt på kvotesystemet, ble til slutt en bevegelse for å felle regjeringen.

Den bangladeshiske diasporaen har stått i solidaritet med studentene hjemme, organisert protester og drevet arbeid for å bevisstgjøre om hva som skjer i hjemlandet vårt – inkludert de av oss som bor her i Norge.

En autokrats fall

Protestbevegelsen fremhevet den økende misnøyen blant Bangladeshs unge, som var frustrert over mangel på muligheter og myndighetenes korrupsjon.

År med undertrykkelse og brutalitet nådde til slutt et bristepunkt 16. juli, da politiet skjøt og drepte studentaktivisten Abu Sayed under en protest.

Denne grufulle handlingen, som ble filmet og spredt i sosiale medier, utløste et landsomfattende sinne. Den studentledede protestbevegelsen, som allerede var blitt et symbol på motstand, ble et samlingspunkt for mennesker over hele Bangladesh som krevde en slutt på Sheikh Hasinas styre.

Den bangladeshiske diasporaen har stått i solidaritet med studentene hjemme, organisert protester og drevet arbeid for å bevisstgjøre om hva som skjer i hjemlandet vårt – inkludert de av oss som bor her i Norge.

Demonstrasjon foran Stortinget i Oslo 20. juli.

Selv om offisielle tall forblir ubekreftede, tyder medierapporter på at over 400 mennesker er drept siden juli.

Det nådeløse presset fra studentprotestene i Bangladesh tvang til slutt Hasina fra makten 5. august 2024. Hun flyktet til India, og etterlot seg et land i kaos, der et maktvakuum og lovløshet oppsto i hennes plutselige fravær.

Håp for fremtiden

Med Sheikh Hasinas avgang og slutten på et autokratisk regime, står Bangladesh nå ved et veiskille, der landet har en sjanse til å gjenopprette demokratisk integritet og rettsstaten.

Nasjonen tror Muhammad Yunus er den rette personen til å gripe denne muligheten og dra landet i riktig retning.

Den sanne testen ligger nå i å sikre transparent styring og for å legge grunnlaget for virkelig frie og rettferdige valg. Først da kan Bangladesh gjenvinne sitt demokrati.

Panorama har oversatt teksten fra engelsk til norsk.