Ukraina: Her går flyalarmen fire ganger hver dag – «trygt område», mener UDI

Det var mandag denne uka at åtte nye fylker ble lagt til listen over områder i Ukraina som Norge anser som trygge. Til sammen er 14 av 24 fylker nå ansett som trygge, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). Dét innebærer at innbyggere fra disse fylkene ikke lenger får innvilget «kollektiv beskyttelse».

Norge har siden oktober 2024 vært det eneste landet i verden som har ansett deler av Ukraina som trygt område. 

Poltava ligger lengst øst av de nye fylkene som er blitt inkludert i Norges «trygghets-liste». Det grenser til svært krigsutsatte fylker som Sumy, Kharkiv og Dnipropetrovsk, og er også gjenstand for periodiske angrep.

Innbyggere herfra må heretter igjennom en individuell asylbehandling dersom de skulle finne veien til Norge.

– Vi frykter russerne skal komme hit

Panorama Nyheter besøkte Poltava i november i fjor, der vi blant andre traff den pensjonerte butikkeieren Nina Horban. 

– Vi frykter at russerne skal komme hit, og hva de kan finne på å gjøre med oss. De er veldig brutale, sier Nina.

Hun viser til det som skjedde i Kyiv-forstaden Butsja våren 2022, der 458 ukrainere ble massakrert av russiske invasjonsstyrker. 

Den joviale butikkeieren og pensjonisten er også godt orientert om utviklingen langs fronten i øst, der russiske soldater er på offensiven og beveger seg langsomt vestover.

Hun forteller at mange av innbyggerne i småbyen Horol har reist – enten til utlandet eller lenger vest i landet. Mange dro i de første ukene etter fullskalainvasjonen i februar 2022. 

– Familien til datteren min bodde her i Poltava. Mannen hennes er her fortsatt, men datteren min og sønnen dro. De er i Polen, forteller Nina.

– Kundene våre er borte. Flere familier har reist. Mange av mennene som handlet her er ved fronten, sier en ansatt i en forretning for jernvare og landbruksmaskiner. 

– Smertelig å høre

Aftenposten snakket tirsdag med sjefredaktør i lokalavisen i byen Krementsjuk i Poltava, som ligger cirka 190 kilometer fra russiskokkuperte område. Mens hun kommuniserer med den norske avisen, går flyalarmen og hun må skynde seg til et bomberom.

– Det er helt utrolig at de tror vi lever i en sikker sone. Det er rett og slett smertelig å høre, sier hun til den norske avisen.

Internflyktninger og hjelpeorganisasjoner Panorama snakker med i Øst-Ukraina framhever de mange bombealarmene og rakettnedslagene som en betydelig stressfaktor. Alarmene og eksplosjonene ødelegger nattesøvnen og er en utfordring for psykisk helse, både for voksne og barn. 

Elever og barnehagebarn får hverdagen sin stykket opp av de stadige alarmene. Samtidig er det de færreste skoler og barnehager som har egne tilfluktsrom.

– Lærere forteller om elever som er urolige og har problemer med å konsentrere seg om skolen. At veldig mange får onlineundervisning og mangler sosial kontakt er en tilleggsbelastning, forteller den norske bistandsveteranen Håvard Hovdhaugen, landdirektør i Ukraina for Swiss Church Aid (HEKS-EPER).

Over fire alarmer per dag

De fire distriktene som utgjør Poltava fylke hadde totalt 1610 alarmer i 2024 – tilsvarende over fire per dag. Den gjennomsnittlige varigheten var på 1 time og 31 minutter. Den lengste varte i nærmere 20 timer, framgår det av nettstedet Air-alarms in Ukraine.

I samme periode var det totalt 21.675 alarmer i landet som helhet.

Nettstedet oppgir også at Poltava var nummer fem på listen over antall flyalarmer i 2024 og nummer ni på listen over antallet eksplosjoner rapportert i media.

Statistikken tyder også på en kraftig økning i både alarmer og rapporterte eksplosjoner. I november-desember 2023 var det 103 alarmer i dette fylket, mens det økte til 194 i samme periode i 2024. Tilsvarende økte antallet krigsrelaterte eksplosjoner 10 til 18.

Rakettangrep drepte 58 elever

Et overraskende russisk storangrep rammet byen Poltava 5. september i fjor – på et tidspunkt da norske ambassadeansatte også var på besøk. 

Angrepet – mot et militærakademi – er et av de mest dødelige hittil i krigen. Minst 58 militære kadetter ble drept og 220 skadet.

Ukrainas president sa senere i et intervju med NBC News at de ballistiske rakettenes korte flytid fra russisk-kontrollert område – bare tre minutter – gjorde at mange ikke rakk å komme seg i tilfluktsrommene.

I juni 2022 traff russiske raketter et stort kjøpesenter i byen Krementsjuk, der minst 20 sivile ble drept og 59 skadet. Over 1000 mennesker skal ha vært tilstede på kjøpesenteret da angrepet skjedd. 

Mehl:  – Må være kontrollert

Det var i september i fjor at Ap/Sp-regjeringen først endret på reglene slik at færre ukrainere vil få kollektiv beskyttelse i Norge. 

Det ble da opp til UDI å vurdere hvilke områder som er trygge nok. Bakteppet var blant annet at Norge fram til da hadde tatt imot betydelig flere ukrainere enn våre naboland. 

– Innvandringen til Norge må være kontrollert og bærekraftig og ikke uforholdsmessig større enn i land det er naturlig at vi sammenligner oss med. Regjeringen gjør derfor nye innstramninger, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) dengang.

Mens det i september i fjor var snakk om seks områder som UDI vurderte som trygge nok, er dette nå utvidet til 14 fylker.

Mehls innstrammingstiltak ser ut til å ha gitt effekt på det norske asylregnskapet. Antall flyktninger fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i fjor fra 2023. Det skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, tror Utlendingsdirektoratet.

Totalt ble det levert inn 23.382 søknader om beskyttelse i 2024. 19.222 av disse søknadene var fra ukrainere, viser årstallene fra Utlendingsdirektoratet for innvandring til Norge i fjor. Det er dermed en nedgang på 47 prosent fra 2023, da UDI tok imot 36.492 søknader om beskyttelse fra ukrainere.

92.000 ukrainere i Norge

Til sammen har Norge mottatt 92.000 ukrainere siden den russiske fullskalainvasjonen.

UDI peker på at det i fjor høst ble besluttet at asylsøkere fra områder i Ukraina som regnes som trygge nok – såkalt «mindre utsatte fylker» – ikke skulle omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse.

– Norge er det første landet som har innført en slik ordning, og vi må anta at en del av årsaken til nedgangen vi ser i antallet ankomster skyldes denne endringen, sier UDI-direktør Snorre Sæther til NTB.

For 65-årige Nina Horban er den særnorske innstrammingen i «kollektiv beskyttelse» ingen god nyhet. Mens hun analyserer Putins motiver for å invadere Ukraina og samtidig passer de 37 gjessene sine, spør pensjonisten interessert om mulighetene for å reise til Norge – «før russerne kommer».

– Hvordan kommer jeg meg dit og hvordan er det? Og får vi noe støtte? Må mannen min og jeg jobbe hvis vi drar til Norge? I Polen er det slik, tror jeg, sier hun.

(Reportasjen er laget i samarbeid med den ukrainske researcheren Hlib Yehorov.)