Fra vondt til verre i Myanmar – frykt for flere henrettelser

Det er ikke bare i Iran at myndighetene blir anklaget for å bruke dødsstraff til å kvele de unges motstand. Også militærjuntaen i Myanmar ser ut til å bruke henrettelser til å skremme sine motstandere.

139 personer er så langt dømt til døden i Myanmar. I juli gjennomførte generalene de første henrettelsene i landet på om lag 30 år. Blant de fire som ble henrettet, var en tidligere parlamentariker og en demokratiaktivist.

Aktivister frykter at de neste henrettelsene kan bli gjennomført om kort tid.

Senest 30. november ble ytterligere ti personer dømt til døden, hvorav sju er universitetsstudenter.

– Barbarisk regime

Menneskerettsgrupper og observatører er sjokkert over utviklingen.

– Det er helt grusomt. Her har vi sju studenter – alle under 25 år gamle – som er dømt til døden fordi militærjuntaen vil stilne en protest, sier Hector Ulloa, leder for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

– Anklagene mot dem er etter alt å dømme fabrikkerte, og rettsprosessen er milevis fra å leve opp til internasjonale standarder, sier han til NTB.

SAIH er i nær kontakt med en rekke studentaktivister i Myanmar. Der ryktes det at de neste henrettelsen er rett rundt hjørnet.

– Vi frykter at det vi nå ser, er en ny normal for et grenseløst barbarisk regime, sier Ulloa.

Skarp FN-kritikk

FNs menneskerettssjef Volker Türk fastslo nylig at juntaen bruker dødsstraff som «et verktøy for å knuse opposisjonen».

Alle som er dømt til døden, har fått sakene sine behandlet bak lukkede dører i militære domstoler, uten innsyn fra omverdenen og juridisk bistand.

Til sammen er nesten 16 500 mennesker blitt pågrepet for motstand mot regimet siden generalene kuppet makten 1. februar 2021. Om lag 1700 av dem er blitt stilt for retten i militære domstoler, og ingen av dem er blitt frikjent, ifølge The Guardian.

Türk ber om at alle henrettelser settes på vent og retter kraftig kritikk mot rettsprosessene.

– Militære domstoler har konsekvent unnlatt å opprettholde et visst innsyn, i strid med de mest grunnleggende rettsprinsipper, sa han i en uttalelse i begynnelsen av desember.

Amnesti med bismak

De seneste dødsdommene ble avsagt knapt to uker etter at juntaen løslot nesten 6000 fanger. Men amnestiet blir av mange oppfattet som et PR-stunt fra regimets side. Flere av de løslatte skal nå være pågrepet igjen.

Samtidig førte løslatelsene til at regimet kunne kvitte seg med to kjente utlendinger med nære bånd til Myanmar: Storbritannias tidligere ambassadør Vicky Bowman og den australske økonomiprofessoren Sean Turnell.

Mens Bowman har ledet en organisasjon som skal sikre etikken blant utenlandske investorer, var Turnell en nær rådgiver av landets avsatte og fengslede sivile leder Aung San Suu Kyi.

Begge ble deportert straks etter løslatelsen.

Ber om økt press

Også den japanske journalisten Toru Kubota, som var dømt til ti års fengsel, ble løslatt og satt på et fly hjem. Nå ber han Japan legge mer press på juntaen, og ikke minst ta imot flere flyktninger.

– Vi må tenke på hvordan vi kan beskytte mennesker som forsøker å flykte fra autoritære regimer, sa Kubota etter å ha kommet hjem.

Japan har helt fram til september opprettholdt et omstridt treningsprogram for medlemmer av landets militære styrker. Og det er ikke det eneste landet som har nølt med sanksjoner.

I enkelte land er det imidlertid tegn til en hardere linje mot juntaen, blant annet i USA. Når den amerikanske ambassadøren reiser hjem neste år, blir han ikke erstattet, skriver Irrawaddy.

Også Storbritannia har den siste tiden trappet opp sanksjonene mot regimet.

Krevende studentstøtte

Ifølge Ulloa lever studentaktivistene som SAIH er i kontakt med, i konstant frykt for å bli funnet av militæret. Mange har flyktet fra landet.

– Vi støtter organisasjoner som jobber med høyere utdanning i Myanmar, og fortsetter samarbeidet. Det er ekstremt krevende. Som situasjonen er nå, tør vi ikke å gå i detaljer av sikkerhetshensyn, sier Hector Ulloa.

Kuppet i Myanmar ble gjennomført etter at landet i flere år hadde gått i demokratisk retning, men uten at generalene ga fra seg makten over landets sikkerhetspolitikk. De første reaksjonene på kuppet var massive og fredelige protester. Spesielt mange unge gikk ut i gatene. Men etter at regimet skjøt og drepte hundrevis av demonstranter, endret motstandskampen seg.

Aktivister har i større grad tydd til våpen, og i dag kjemper prodemokratiske militsgrupper side om side med væpnede grupper som i lang tid har kjempet for rettighetene til landets etniske minoriteter.