Streng sikkerhet på årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass

35 år har gått siden kinesiske myndigheter satte inn 180.000 soldater og politifolk mot demonstranter som i flere uker hadde protestert i den kinesiske hovedstaden med krav om demokratiske reformer.

Bildet av en enslig demonstrant iført hvit skjorte og med plastposer i hendene, som stilte seg opp foran en kolonne av stridsvogner og pansrede kjøretøy på Den himmelske freds plass, gikk verden rundt.

Hundrevis av demonstranter ble drept da sikkerhetsstyrkene åpnet ild i morgentimene 4. juni 1989, kanskje tusenvis.

Streng sensur

Kinesiske myndigheter har i alle år siden forsøkt å feie de dramatiske hendelsene under teppet og sensurerer all omtale av massakren. 

Mange unge kinesere er derfor helt uvitende om det som skjedde.

– Den kinesiske regjeringen har for lenge siden trukket en klar konklusjon om den politiske uroen som fant sted på slutten av 1980-tallet, lød kommentaren fra det kinesiske utenriksdepartementets talsperson Mao Ning da hun fikk et spørsmål fra en utenlandsk journalist mandag.

Avstengt

Tirsdag var sikkerhetstiltakene strenge og politioppbudet stort rundt Den himmelske freds plass.

Gatene rundt ble ifølge øyenvitner stengt for gående og syklister mandag kveld, og besøkende ble nøye undersøkt ved Den himmelske freds port som leder til Den forbudte by.

Små grupper av frivillige, utstyrt med røde armbånd, har i ukene opp mot årsdagen patruljert i sentrum av Beijing for å hindre alt tilløp til politiske markeringer.

Fjern drøm

Kinesere som har forsøkt å markere årsdagen for massakren ved å endre profilbilder eller inkludere symboler som tente stearinlys i sosiale medier som WeChat og Douyin, har oppdaget at dette ikke har latt seg gjøre.

Presse- og ytringsfrihet, som demonstrantene kjempet for i 1989, er fortsatt en fjern drøm i Kina, der kommunistpartiet styrer med hard hånd og slår ned på alt tilløp til opposisjon.

– 35 år har gått, og myndighetene er fortsatt tause. Alt man kan se på internett er «en konsis historie om det kinesiske kommunistpartiet» der det heter at den tragiske hendelsen ble forårsaket av studentbevegelsen i 1989, konstaterer Tiananmen-mødrene, en gruppe bestående av over 100 etterlatte etter ofre for massakren.

– Vi aksepterer ikke slike kunngjøringer som helt overser fakta, slår gruppen fast.

Minnet lever

Taiwans president Lai Ching-te understreker at kinesiske myndigheter aldri vil lykkes med å viske ut minnet om massakren i 1989.

På øya Taiwan holdes det årlige minnemarkeringer, noe som også var tilfelle i Hongkong før kinesiske myndigheter strammet grepet der.

– Minnene om 4. juni vil ikke bli borte i historiens løp, og vi vil fortsette å jobbe hardt for å holde dette historiske minnet i live for alle som bryr seg om kinesisk demokrati, skriver Lai på Facebook.

– Fordi dette minner oss på at demokrati og frihet ikke er enkelt å få, må vi svare på autokrati med frihet, vi må møte framveksten av autoritære prinsipper med mot, skriver han videre.