Demokratiarbeid rammet av amerikansk bistandsfrys, kan bli avhengig av kinesisk støtte

– Over tid kan bistandsfrysen føre til politisk isolasjon og større avhengighet av kinesiske investeringer. Det kan påvirke Kambodsjas utenrikspolitiske og innenrikspolitiske beslutninger, tror Kimhong Heng, som leder Cambodian Youth Network Association (CYN).

Organisasjonen jobber for å øke unges politiske engasjement i Kambodsja, og for menneskerettigheter, demokrati og bærekraftig forvaltning av naturen. 

Men fremover kan CYNs arbeid bli vanskeligere. Flere av de internasjonale aktørene som støtter dem, som Transparency International, er nemlig rammet av USAs president Donald Trumps 90 dager lange bistandsfrys. 

– Vi har satt minst tre viktige prosjekter på pause for å redusere kostnadene, deriblant en planlagt opplæring i jus for 25 unge menneskerettsforkjempere i februar. I tillegg har vi nedskalert en ukelang kampanje der vi markerer verdens skogdag i mars, som har som mål å involvere unge i arbeidet med å forhindre ulovlig gruvedrift.

Heng understreker at det ikke bare er deres arbeid som er rammet.

– Bistandsfrysen har allerede merkbare effekter på bakken i Kambodsja.

USAs bistand har ifølge Heng spilt en viktig rolle i Kambodsja, gjennom blant annet å styrke helsetilbud, menneskerettigheter og beskyttelse av natur. Nå får organisasjoner kutt i støtten som gjør at de må avslutte, pause eller utsette viktig arbeid. 

– Bistandsfrysen har særlig svekket sivilsamfunnsorganisasjoner som er avhengige av internasjonal bistand for å drive påvirkningsarbeid. Frysen minsker evnen deres til å fremme demokratiske reformer eller til å holde myndighetene ansvarlige.

Nå frykter han at disse organisasjonene i stedet skal bli avhengig av statlig støtte, eller kinesisk støtte. Han er også redd den amerikanske bistandsfrysen skal bli permanente bistandskutt, som han mener kan svekke Kambodsjas økonomi og demokrati på sikt.  

Lomøy: Kina kan bli verdens største giver

Tidligere Norad-direktør Jon Lomøy mener at Trumps bistandsfrys, og forventningene om kutt, har skapt et økonomisk og politisk vakuum. Det kan Kina ønske å utnytte for å styrke egen innflytelse.

– Kina er en svært viktig utviklingsaktør. Både som rollemodell, der de er et land som i løpet av relativt kort tid har gått fra å være fattig til å bli verdens nest største økonomi, som politisk aktør, der Kina er en forkjemper for lands rett til å velge sin egen vei uten krav fra Vesten, økonomisk partner i handel og som utviklingsfinansiør, sier Lomøy.

Han peker på at Kinas vekst har gjort landet til en stadig viktigere aktør fra 70-tallet til i dag. Samtidig gir Kina hovedsakelig lån, mens gavebistanden er mer beskjeden.

Lomøy mener at USAs nye utviklingspolitikk, og uforutsigbarheten og kaoset nå, ikke bare truer mennesker som er avhengig av livsviktig hjelp, men også tilliten til bistand.

– Det er fare for at dette vil hefte hele den vestlige bistanden, spesielt hvis ingen andre stepper inn raskt.

– Det er naivt å tro at ikke Kina vil forsøke å utnytte den situasjonen. Hvor tungt, og hvordan, er for tidlig å si.

Han mener imidlertid at Kina kan bli verdens største bistandsgiver, om landet går «ut av rollen som utviklingsland og fullt inn i rollen som verdens nest største økonomi».

– Dersom Kina ga 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand, ville det tilsvare 131 milliarder dollar – mer enn dobbelt så mye som den amerikanske bistanden. Med andre ord, hvis Kina ga 0,35 prosent av BNI, ville Kina kunne matche den amerikanske bistanden, ifølge Lomøy.

– Ikke et alternativ for global helse

– Samtidig er det viktig å huske at profilen til kinesisk bistand er veldig annerledes, med vekt på økonomisk vekst og infrastruktur finansiert med lån, sier Lomøy.

Derfor er det ikke sannsynlig at Kina for eksempel vil erstatte all den amerikanske bistanden til global helse. Kina kan derimot bruke anledningen til å øke engasjementet i FN-organisasjoner som Verdens helseorganisasjon eller i enkeltland, tror han.

– Det er også flere andre land som kan søke å øke sin globale og regionale innflytelse, som India, Tyrkia, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Slikt sett kan de amerikanske kuttene bidra til å akselerere ferden mot en mer multipolar verden, på godt og vondt.