Norge trenger Afrika for å lykkes i utenrikspolitikken

I snart et år har Andreas Motzfeldt Kravik og Bjørg Sandkjær, statssekretærer i Utenriksdepartementet, diskutert mulig innhold i den kommende Afrika-strategien med afrikanske diplomater, norsk næringsliv, forskere og organisasjons-Norge.

– Hvordan kan man unngå at den nye Afrika-strategien havner i en arkivskuff i løpet av noen måneder?

– Hvis strategi ikke skal havne i et arkiv må den inneholde elementer av praktisk politikk som er anvendbare og som kan virke som et reelt referansepunkt med tanke på vårt forhold til Afrika, sier Kravik.

– Vi ønsker å lage en tilstrekkelig god analyse som viser retning i en verdensorden som er i ferd med å endre seg veldig raskt. Det er fortsatt mye fattigdom i Afrika. Det er store humanitære behov og store bistandsbehov. Men det er også sånn at Afrika spiller en stadig større geopolitisk rolle.

Kravik trekker fram at Sør-Afrika for eksempel er tungt inne i Palestina-Israel-konflikten, og at det ofte ikke er mulig å få enighet i FN uten at afrikanske land blir lyttet til.

Sandkjær tror også at prosessen med å utvikle strategien vil bidra til at den ikke legges i en skuff.

– Alle partnerne våre har vært involvert og har forventninger til oss. Vi er pliktige til å lage en strategi som treffer godt, sier hun.

 Må investere mer tid

– Vil strategien føre til endringer i pengebruk, nye satsinger og konkrete prioriteringer?

– Det vil være basert på behovene som melder seg, ikke bare i relasjon til strategien, men behovene for øvrig. Ukraina-konflikten påvirker for tiden hvordan vi må fordele ressurser i UD. Og det samme skjer i Midtøsten. Men det er helt opplagt at hvis vi mener alvor med en relevant og fremoverlent Afrika-strategi, så må vi også være villige til å investere både penger og andre former for ressurser, ikke minst tid, på Afrika. Og det opplever jeg at det er en stor vilje til å gjøre, sier Kravik.

– Betyr det at Norge kommer til å agere på nye måter i forhold til afrikanske land?

– Norges relasjon til det afrikanske kontinentet er i endring. Afrikanske land blir viktigere både politisk og for næringslivet. Jeg tror ikke du kommer til å se et voldsomt paradigmeskifte, men strategien vil hjelpe oss å sette en videre retning. Jeg tror at afrikanske land kommer til å kjenne oss igjen som Norge, sier Sandkjær.

Kravik påpeker at noe av det som kjennetegner norsk utenrikspolitikk er kontinuitet.

– Men jeg vil si at det er en reell nytenkning som ligger bak den nye strategien, og den vil være en påminnelse til oss selv om at Afrika er en aktør som er viktig på en helt annen måte, sier han.

– Vil det noen gang være slik at den norske representasjonen i Addis Abeba betraktes innad i UD som viktigere enn London-ambassaden?

– Det er jo et veldig godt spørsmål. Det er nok en stund til at Addis ses på som like flott som London og Washington. Men jeg tror at det er helt opplagt at det å være stasjonert i Addis, eller i Pretoria, eller i noen av de andre landene i Afrika eller i det globale sør, gjør at du er relevant på en helt annen måte i vårt system enn du var for noen år tilbake. Tidligere var det slik at hvis du var i Addis, så kom det en rapport til UD i ny og ne, og det var det vi forlangte. Nå er det et helt annet bilde, sier Kravik.

Les også: Dugnad for å tegne et nytt Afrika-kart

 Ønsker flere investeringer

– Når man snakker om Afrika, så handler det mye om bistand. Men man kan ikke komme utenom at Equinor er den store investoren. Samtidig er det veldig lite av Oljefondet som finner veien til afrikanske selskaper. I den nye strategien, hva tenker man om dette?

– Det vi hører veldig tydelig fra afrikanske land er et ønske om mer investeringer. Jeg var på Afrikabankens årsmøte i fjor sommer, og temaet var hvordan vi kan få til mer private investeringer. Det er noen sektorer som kanskje er mer modne for investeringer enn andre. Et gjennomgående budskap var behovet for garantiordninger for å redusere risiko, sier Sandkjær.

– Vi har heller ikke løst fattigdomsproblematikken og ulikhet. Det er man opptatt av i bistanden, i tillegg til at det kommer flere humanitære kriser og konflikter. Vi skal prøve å ha alle disse tankene i hodet på en gang, og jeg tenker det er noe av det denne strategien skal hjelpe oss med, sier hun.

Næringsliv med kreativ nytenkning

Kravik forteller at han nettopp har vært i møte med NHO.

– Der var mantraet at Afrika trenger ikke «energy transition», men «energy addition».  Og da er det helt tydelig at Afrika ikke kommer til å fase ut gass med det første. Tvert imot. Gass kommer til å være en del av energibildet i lang, lang tid fremover. Og det er ikke unaturlig at norske aktører er inne og hjelper. Det kan være alt fra hvordan man produserer til hvordan man lagrer CO₂.

Fornybare ressurser og fornybare energikilder kommer imidlertid etterhvert til å bli viktigere og viktigere, understreker Kravik.

– Spesielt sol og vind. Og da er spørsmålet hvordan Norge posisjonerer seg. For da kan vi velge å si at ja, vi tar den lille fliken som er gass, og det er vårt komparative fortrinn. Eller så kan vi være med og tilrettelegge for den voldsomme veksten som kommer til å finne sted på sol og vind. Og det er det stor appetitt på blant norske næringslivsaktører og i myndighetsapparatet, men det krever kreativ tenkning og at vi klarer å samordne oss skikkelig, sier Kravik.

 Ukraina og færre ambassader

– Under tiden som det er arbeidet med Afrika-strategien, har Norge lagt ned, eller er i ferd med å legge ned ambassader i Mali og Uganda. Er dette et godt signal når man sier at man skal satse på Afrika?

– Mali-ambassaden måtte stenges på grunn av sikkerhetshensyn. Vi leter etter en måte å erstatte denne på så vi kan følge opp Sahel skikkelig. Vi trenger å være på bakken for å følge opp. Vi har jo veldig mange kanaler og nettverk, og har relasjoner med afrikanske land på flere nivåer, selv om ambassadene er viktige. Vi legger ned i Kampala, men styrker også kapasiteten på andre afrikanske ambassader, sier Sandkjær.

– Så må vi bare være ærlige og si at det har kommet til noen eksistensielle prioriteringer, jeg tenker på Ukraina. Plutselig er det et land i Europa som blitt det største mottakeren av bistand fra norske myndigheter. Men gitt det utgangspunktet så gjør vi alt vi kan for å prioritere Afrika, på en skikkelig og adekvat måte. Også må vi være kreative i hvordan vi jobber med Afrika. Men jeg tror ikke noen har jobbet så helhetlig med Afrika i UD før. For nå må Afrika være del av apparatet vårt på en helt annen måte enn tidligere, sier Kravik.

– Hvordan skal strategien balansere hensynet til norske interesser, og ikke minst hva norske velgere vil ha, opp mot afrikanske lands interesser og prioriteringer?

– Norske interesser må ligge til grunn for strategien og hvordan vi tilnærmer oss Afrika. Men vi må tenke litt større. For å bevare en verdensordning basert på et sett med rettsregler og et sett med institusjoner er vi helt avhengig av at afrikanske land ser seg tjent med det systemet. For at vi skal lykkes med det, så må vi agere og forstå og analysere riktig afrikanske land, sier Kravik.

– Afrika kan ikke betraktes som perifert. Vi klarer ikke å lykkes på sikkerhet, på klima, på menneskerettigheter, på alle de ulike politikkområdene, uten at vi får med oss Afrika. Og dermed er vi nødt til å være opptatt av Afrika og forstå hva afrikanske land tenker. Og så må vi forsøke å agere og påvirke Afrika der vi kan. Og det mener jeg ligger til grunn for vår strategi, sier han.

– Men opp i alt dette må vi ikke glemme hva som er vårt syn på likestilling, på menneskerettigheter, på demokrati, på rettferdig styresett. Altså alle disse grunnleggende tingene. Bistand er ekstremt viktig og det er en god prioritet for oss, men strategien skal vise at Afrika er viktig også langs andre parametere som man kanskje ikke er vant til å assosiere med Afrika, understreker han.

Mer partnerskap?

– Utviklingsminister Tvinnereim snakker mye om at man skal utvikle partnerskap mellom Norge og Afrika innen forskning, næringsliv og sivilsamfunn. Hvordan vil det speiles mer konkret i strategien?

– Innen bistand er det en viktig diskusjon om lokalt ledet utvikling, det å flytte makt og beslutninger fra rike land til landene der arbeidet utføres. Norge lanserte sammen med USA en erklæring om dette. Så må man følge opp den erklæringen med handling både innen langsiktig og humanitær bistand. På forskningsfronten er det allerede en del samarbeid. Men vi ser at det er alt for få vitenskapelige publikasjoner som har en afrikansk forsker som hovedforfatter. Det er mange ting vi må ta fatt på, sier Sandkjær

– Tiden i Sikkerhetsrådet viste at vi klarte å drive gjennom saker som hadde berøring med Afrika. Og at afrikanske land er langt mer slagkraftige enn tidligere. Vi har mye å tjene på å forstå og samarbeide med våre afrikanske kolleger, sier Kravik.