Slik kan Afrikastrategien skape flere vinner-historier for næringslivet

Idar Kreutzer

Områdedirektør NHO

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Gudleik Njå

CEO Laerdal og påtroppende leder for NHOs pådriverforum

Terje Pilskog

CEO Scatec og avtroppende leder for NHOs pådriveforum

Da IMF i april la frem sin oversikt over verdens raskest voksende økonomier, var hele ni afrikanske land å finne blant de 20 høyeste plasseringene. 

På samme måte vil mer enn halvparten av jordas befolkningsvekst de kommende årene finne sted i ni land, hvor fem befinner seg på det afrikanske kontinent.

Flere afrikanske land står ovenfor en eventyrlig vekst og norsk næringsliv bør ikke la mulighetene gå fra seg. Her kan regjeringen med ulike innsatser bidra til at det skal skje.

1. Ambassadene skal være spydspiss og «detektiv» for norske bedrifter

Våre ambassader på det afrikanske kontinent er spydspissen i «virkemiddelapparatet» og har de beste forutsetninger for å se trender og forretningsmuligheter for norske bedrifter. 

Ofte blir det dessverre for personavhengig i hvor stor grad ambassadene lykkes med næringsfremme-arbeidet sitt – og vi tror det handler om at våre dyktige diplomater rett og slett trenger å kjenne norsk næringsliv bedre. 

Dette kan løses gjennom virtuelle presentasjoner fra bedriftene selv eller andre møteplasser – men hovedpoenget er at for å kunne vite hva som utgjør muligheter, må vi kjenne hverandre. 

Her bør naturligvis også bedriftene selv kjenne sin besøkelsestid. Ta kontakt med ambassaden i et marked du er interessert i, og orienter ambassaden om hvordan bedriftens løsninger kan skape vinn-vinn i det landet du ser nærmere på.

2. Flere politiske besøk viser at regjeringen «walk the talk»

Om regjeringen ønsker å vise handling med strategien, bør også statsministeren og flere statsråder besøke afrikanske land. 

Når var statsminister Støre sist gjest i et afrikansk land? Vi tror ikke president Macron eller rikskansler Scholz har en mindre travel timeplan enn Støre. Likevel har de vært på flere besøk de siste årene, og de reiser aldri alene. 

Slike besøk, sammen med en næringslivsdelegasjon, bidrar til å åpne dører og skape positivt momentum.

3. Kan vi bidra til et bedre næringsklima?

Mange bedrifter peker på ulike utfordringer ved å etablere seg i nye markeder i afrikanske land. Alle land er forskjellige, men punkter som uforutsigbare rammevilkår, korrupsjonsrisiko, svak energitilgang og andre infrastrukturutfordringer oppleves som vanskelig. 

Dette er utfordringer landene selv må håndtere, men der Norge kan bidra, for eksempel gjennom ulike risikoavlastninger til næringslivet via Norad. Dette er svært effektiv bruk av offentlige ressurser som bidrar til å utløse investeringer.

Annonseringen av en statsgaranti for fornybar energi er et gledelig tilskudd med et stort potensial til å utløse betydelige fornybarinvesteringer. Nå blir det avgjørende at den rigges slik at den kan lykkes med sitt mandat, og dialog med næringslivet i utformingen vil bli viktig. 

Vi foreslår også at det undersøkes hvordan slike garantiordninger kan bistå andre næringer.

4. En større satsing på sektorer der vi kan løse noen av de største utfordringene

Økt produktivitet i landbruket, enda mer fornybar energi og bidrag til et bedre helsetilbud. Dette er alle utfordringer flere afrikanske land opplever, og der norske bedrifter har gode løsninger. 

Hvordan kan vi bidra til å skalere opp flere fornybar energi løsninger, sørge for at flere mødre og barn overlever fødsel og at landbruket kan produsere mer effektivt og bærekraftig mat? 

Norge bør ha større internasjonale ambisjoner for hva norsk næringsliv kan bidra med for å løse våre globale utfordringer – og jobbe strategisk og langsiktig med å nå målsettingene.

Utviklingsbanker som Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) spiller en viktig rolle for å finansiere mange av løsningene, og en betydelig og stadig større andel av norske bistandsmidler går til disse bankene. 

Likevel opplever mange bedrifter at det er krevende å få innpass, at bankene preges av høy grad av byråkrati og risikoaversjon og at det derfor er vanskelig å anvende dem i utfordrende markeder. 

Dette er en konkret utfordring Utenriksdepartementet kan gjøre mer for å bistå med.

5. Hvor kan Afrika (og UD) vise vei?

Selv om norsk næringslivs tilstedeværelse i Afrika per i dag preges av sektorer som energi og shipping, er det også mange andre sektorer som bør skape interesse, noe vårt virkemiddelapparat kan bidra til å synliggjøre enda bedre.

Skal norsk næringsliv lykkes fremover, må vi internasjonaliseres, men da trenger vi å bygge mer kunnskap om nye markeder. Hver dag tikker det inn rapporter fra våre ambassader, hvordan kan denne innsikten i enda større grad deles med næringslivet?

Det er enorme muligheter som ligger i veksten som vil finne sted i afrikanske land de kommende årene. Selv om flere land og markeder er små, jobbes det med å få på plass en kontinental frihandelsavtale. 

Den demografiske utviklingen viser at innen 2050 vil én av fire mennesker i verden være afrikanske. Det har også omverden fått med seg, og flere av landene vi liker å sammenligne oss med ligger mye lenger fremme på tiltak som stimulerer handel, investeringer og økonomisk samarbeid. 

En ny norsk Afrika-strategi blir først bra når den bidrar til å skape positiv endring. Vi håper punktene over kan være en del av regjeringens konkretisering.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.