Aktivister fra Mosambik advarer mot investeringer i gassprosjekter 

Siden 2017 har krigen i det nordlige Mosambik ført nesten én million mennesker på flukt, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM. De humanitære behovene er store, men hjelpeorganisasjoner sliter med å finansiere prosjektene sine.

Samtidig skjer tidenes største investering i olje- og gassutvinning på det afrikanske kontinentet i denne regionen. I 2020 bidro syv land, blant dem Italia, Frankrike og Nederland, med til sammen 20 milliarder dollar til et prosjekt ledet av det franske selskapet Total for å utvinne, gjøre flytende og eksportere gass fra den mosambikiske sokkelen.

Gigantprosjektet ble stanset i 2021 på grunn av urolighetene, men i april i år erklærte den mosambikiske presidenten, Filipe Nyusi, at det var trygt for de internasjonale selskapene å ta opp igjen arbeidet.

Miljøaktivister og humanitærarbeidere i den nordlige Cabo Delgado-provinsen kritiserer det paradoksale gapet mellom investeringene i gassektoren og viljen til å bistå de mange hjelpetrengende. Ifølge aktivistene er milliardprosjektet også en medvirkende årsak til den alvorlige humanitære situasjonen i området.

I oktober var representanter for det mosambikiske sivilsamfunnet i Europa for å gjøre europeiske folkevalgte oppmerksomme på problemet.

Store humanitære behov

– Situasjonen er ekstrem. 800 000 mennesker er fordrevet fra sine hjem og har behov for hjelp, men kun 30 prosent av dem mottar noen form for støtte, forteller Antonio Mugarene, katolsk pastor og ansvarlig for Caritas i Nampula, naboprovinsen til Cabo Delgado.

– Mer enn 70 000 mennesker lever i dag på gaten, og til og med inne i jungelen, der de føler seg tryggere, sier han.

Den pågående konflikten involverer flere væpnede grupper, noen av dem med islamistisk tilhørighet.

Ifølge Daniel Ribeiro i miljøorganisasjonen Friends of the Earth Mozambique (lokalt kjent som JA! Justicia Ambimental) har utviklingen av olje- og gassektoren i Mosambik indirekte bidratt til konflikten.

– Vi vet at radikale islamistiske grupper fra andre deler av Øst-Afrika i lang tid forsøkte å få fotfeste i Mosambik, men mosambikisk ungdom var ikke interessert. Det er påfallende at dette fenomenet vokste frem etter at utbyggingen av olje- og gassindustrien startet, hevder Ribeiro.

Ifølge miljøaktivisten er beslag av jordbruksareal og økt marginalisering en av årsakene til at mange unge mosambikanere lot seg radikalisere.

– De radikale gruppene er tvunget til å oppholde seg ute i jungelen. Ingen velger et slikt liv hvis ikke de er desperate, understreker han.

Misnøye og frustrasjon med det styrende partiet og en økonomi som favoriserer regimets tilhengere i sør har bidratt til radikaliseringen av ungdom, viser en fersk rapport fra Chr. Michelsen institutt (CMI).

Humanitære aktører mangler midler

Til tross for utbredt nød har humanitære organisasjoner hatt problemer med å finansiere operasjonene sine etter at verdens oppmerksomhet ble vendt andre steder.

Antonio Mugarene forteller at Verdens Matvareprogram (WFP) ble tvunget til å stanse matvarehjelpen i området fra februar til mai i år på grunn av pengemangel.

Tomson Phirri, talsmann for WFPs regionalkontor i Sør-Afrika, bekrefter overfor Panorama at organisasjonen måtte stanse matvarehjelpen i Mosambik i vinter. Han legger til at WFP helt siden april i fjor bare har kunnet dele ut reduserte matvarerasjoner i landet på grunn av ressursmangel.

– Reduserte rasjoner vil si at vi har matdistribusjon hver annen måned, i stedet for hver måned. Mottakerne får mindre enn 40 prosent av anbefalt daglig kaloriinntak. Dette er noe vi gjør for å strekke ressursene så langt som mulig, forklarer Phirri.

Han legger til at finansieringsutsiktene for WFPs programmer i Mosambik er «ekstremt bekymringsfulle».

Den mosambikiske staten har heller ikke kapasitet til å bistå den hjelpetrengende befolkningen.

– 67 000 internt fordrevne mennesker kom til Nampula, men det eneste mottakssenteret som finnes har kapasitet til å ta i mot 7000 mennesker, forklarer Mugarene.

Anklager vestlige selskaper for grønnvasking

Gigantinvesteringene i energisektoren vil neppe komme lokalbefolkningen til gode, ifølge Ribeiro.

Han sier at siden gassutvinningen startet har den mosambikiske statsgjelden økt fra 60 prosent til over 100 prosent av BNP. Dette fordi regjeringen har tatt opp lån som er garantert for med fremtidige inntekter fra gassindustrien.

Mer enn fem millioner dollar av disse lånene ble borte i det som ble kjent som den mosambikiske låneskandalen.

Ifølge Ribeiro vet europeiske selskaper om den utbredte korrupsjon på det afrikanske kontinentet, men de skjuler seg bak investeringer i sosiale prosjekter med svært begrenset effekt.

– Det eneste formålet med disse investeringene er å gi bedriften eller organisasjonen et bedre image. Vi kaller det «grønnvasking», sier aktivisten.

Oljefond er ikke en god idé

Den mosambikiske regjeringen har også planer om å etablere et petroleumsfond etter norsk modell – den norske regjeringen har bidratt med rådgivning i utarbeiding av forslaget.

Ifølge Ribeiro er ikke det nødvendigvis en god idé.

– Når korrupte regjeringer får kontroll over ressurser, tømmes de ressursene ganske raskt, sier han.

Han forklarer også at et eventuelt petroleumsfond heller ikke vil være nok til å møte de humanitære behovene i Nord-Mosambik nå.

– Den eneste uavhengige analysen som er gjort av et slikt fond antar at de første inntektene fra et slikt fond først vil komme i 2040, og i dagens pengeverdi tilsvarer de 4 milliarder dollar i året. De økonomiske tapene som følge av naturkatastrofene som rammet Mosambik bare i 2019 beløp seg til 3 milliarder dollar, sier han.

Sårbart for klimaendringer

Mosambik er også svært utsatt for naturkatastrofer. Store deler av landet er anerkjent som områder med særlig stort naturmangfold, og har et svært sårbart økosystem som er spesielt utsatt for klimaendringer.

Et av disse områdene er i havet, og gassletingen skjer i et svært følsomt marint økosystem. Mosambik har en lang kystlinje og et av de best bevarte korallrevene i det sørlige Afrika. Professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker på Havforskningsinstituttet, Ketil Hylland, sier at vi generelt sett vet for lite om effekter av olje og gass-aktivitet, spesielt i tropiske habitat.

 – Noen habitat, som mangrover, korallrev og sjøgressenger er faktisk spesielt følsomme. Oljeforurensning i mangrover vil kunne ha konsekvenser i mange tiår, kanskje enda lenger, sier Hylland, som har forsket på dette blant annet i Nigeria.

Videre passerer 9 av de 15 elveleiene i det sørlige Afrika gjennom landet og små til mellomstore oversvømmelser finner sted hvert år.

Tradisjonelt har lokalbefolkningen taklet disse oversvømmelsene ved å flytte inn og ut av de berørte områdene, og ved dynamisk bruk av jordbruksarealer. Slik praksis er ifølge Ribeiro blitt mer komplisert fordi utenlandske selskaper bruker deler av de arealene befolkningen pleide å flytte til.

– En temperaturøkning på 1,5 grader betyr mye mer i Afrika enn det gjør andre steder og det blir vanskeligere og vanskeligere å tilpasse seg endringene, understreker aktivisten.

Oljeselskaper er for mektige

De mosambikiske aktivistene forteller at mottakelsen de har fått i Europa har vært blandet.

– Folk er langt mer villige til å fikse et problem enn de er til å forhindre at det oppstår, sier Ribeiro. 

Han hevder at investorer i sin evaluering av mulige prosjekter i Afrika, utelukkende bruker informasjon fra selskapene selv.

– Den informasjonen er som regel utelukkende positiv.

Aktivisten sier også at mange politikere i Frankrike og Italia føler seg maktesløse i møtet med sine egne gigantselskaper.

– De fleste politikerne har fortalt oss at de store oljeselskapene Total og ENI er for mektige til at enkeltpolitikere kan kontrollere dem, sier han.

Total Energies avviser kritikken mot deres operasjoner i Mosabik, men ønsker ikke å stille til intervju. 

I en skriftlig uttalelse viser selskapet til en rapport utarbeidet av den franske legen og humanitærarbeideren Jean Jacques Rufin, som peker på at konflikten i Cabo Delgado startet lenge før gassutvinningsprosjektet.

Den samme rapporten understreker investeringene energiselskapene har gjort i  lokalsamfunnet og den positive effekten dette har hatt på levestandarden i området. Dette inkluderer blant annet over 40 ulike programmer for å generere inntekt, diversifisere den lokale økonomien, beskytte miljøet og fremme menneskerettighetene.