En demonstrant kaster stein mot sikkerhetsstyrkene. Bildet er tatt på en nasjonal protestdag arrangert av opposisjonen i Mosambik 21. oktober. Opposisjonen protesterer mot påstått valgfusk under valget i oktober.

Mosambik: 90 drept hittil i historisk «folkeopprør»

I Mosambik har myndighetenes sikkerhetsstyrker slått hardt til mot bølgen av protester etter det omstridte valget i oktober. Hittil er minst 90 mennesker drept i protestene, som ikke ser ut til å stanse. – Et folkeopprør, sier norsk Mosambik-kjenner om protestene.

Publisert Sist oppdatert

Lørdag ble minst 20 mennesker skadet i sammenstøt med politiet. Tv-bilder viser omfattende uro og opptøyer i hovedstaden Maputos gater, der mennesker ser ut til å bygge barrikader og tenne på biler og bygninger. 

I helgens uro ble to statlige bygninger påtent og ødelagt av brann, melder nettstedet First Post Africa.

Protestene i landet startet umiddelbart etter at resultatene fra nasjonale valg ble annonsert i oktober, og har utviklet seg til de verste protestene mot regjeringspartiet Frelimo noen gang. 

Regjeringspartiet Frelimo har vært ved makten siden uavhengigheten i 1975.

Hettekledde bevæpnede soldater 

Kjetil Klette Bøhler, professor og Mosambik-kjenner.

Mosambik-kjenner og professor i musikkvitenskap Kjetil Klette Bøhler besøkte landet i november midt under noen av de verste protestaksjonene.

– I Maputo var det en ekkel stemning. Pansrede militære kjøretøyer kjørte rundt i gatene med soldater iført finlandshetter. De var tydelig bevæpnet med kalasjnikover, sier han.

Klette Bøhler ble fortalt at sikkerhetsstyrkene skjøt mot demonstranter med gummikuler og tåregass ble kastet mot menneskemengder, blant annet ble det kastet tåregass i en moské. 

– Flere demonstranter ble drept av Frelimos sikkerhetsstyrker og militærpolitiet. Det ble også sagt at regjeringspartiets agenter infiltrerte demonstrasjonene med sikte på å kartlegge hvem som var lederne, sier han.

Ifølge Klette Bøhler, som underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge, ble flere opposisjonsledere etterpå oppsøkt av sikkerhetspolitiet. Noen ble arrestert, noen også likvidert. 

Protesterer mot påstått valgfusk

De offisielle valgresultatene fra valgrådet i Mosambik viste at Frelimos kandidat Daniel Chapo hadde fått mer enn 70 prosent av stemmene. Opposisjonstilhengere, anført av presidentkandidat Venâncio Mondlane, mener på sin side at det var deres kandidat som vant presidentvalget 9. oktober.

Den første uka i november arrangerte opposisjonen landsomfattende protester og streiker. En protestmarsj opposisjonen startet mot hovedstaden Maputo, ble forsøkt slått ned av sikkerhetsstyrker og endte opp i voldelige gatekamper mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker.

Protestene mot regimet og påstått valgfusk har funnet sted i de fleste provinser. De sterkeste protestene har skjedd i det sørlige Maputo, det nordlige Nampula og sentrale deler av regionen Zambezia.

– I de ukene jeg var der snakket jeg med mange. Jeg fant ingen, absolutt ingen, som støttet regjeringspartiet eller hadde tiltro til det offisielle valgresultatet, sier Bøhler.

Norsk bistand:

  • Mosambik var i mange år en av Norges aller viktigste mottakerland for bistand. 
  • I tiårs-perioden fra 2014 til 2023 har landet mottatt 4,1 milliarder kroner i øremerket norsk bistand.
  • Landbruk, energi og styresett har vært viktige temaområder i bistanden. 
  • Landet har i tillegg mottatt norsk bistand indirekte via FN, utviklingsbanker og globale fond. 

Kilder: Bistandsresultater, Norad

Fem giverland protesterte

Deeskalering av Mosambik-uroen på kort sikt virker usannsynlig, skriver International Crisis Group i sin analyse av situasjonen.

Avtroppende president Filipe Nyusi har mislyktes med sitt forsøk på å innlede dialog mellom regjering og opposisjon. Politisjef Bernardino Rafael 12. nov har på sin side kalt protestbevegelsen «urban terrorisme».

30 opposisjonspartier lanserte 16. november en felles erklæring med krav om revisjon av valgprosessen. En avgjørelse i Grunnlovsrådet om valggjennomføringen forventes i slutten av desember.

Fem giverland, USA, Storbritannia, Canada, Sveits og Norge, offentliggjorde 27. november en felles erklæring der de fordømmer «på det sterkeste» «eskalerende vold» og ba om en etterforskning av «uforholdsmessig bruk av makt». 

Viktig bistandspartner for Norge

Mosambik var i mange år et sentralt mottakerland for norsk bistand. I 2023 mottok landet til sammen 600 millioner kroner i øremerket bistand fra Norge. Mye av støtten går via FN-organisasjoner. 

– Norge og det internasjonale samfunnet bør gjøre mer for å støtte folkeopprøret og protestere mot regimet i Mosambik. Det framstår hyklersk dersom man på den ene siden gir bistand i form av demokratistøtte, men på den andre siden ikke protesterer svært kraftig mot grov vold og undertrykkelse av et folkelig opprør, sier Klette Bøhler. 

Mosambik har gjennom flere tiår blitt beskyldt for et udemokratisk styre og omfattende korrupsjon. Tidligere finansminister Manuel Chang står tiltalt for en domstol i USA i en mye omtalt utlåns-bankskandale. Han er tidligere funnet skyldig i en lavere rettsinstans. 

Dom i ankesaken faller i januar. 

Soldater i hovedstaden Maputo 27. november i år. Protestene fikk denne dagen et nytt oppsving etter at bilder av en politibil som kjører ned en kvinnelig demonstrant ble spredd på sosiale medier. Kvinnen sto bak et stort banner med bilde av opposisjonslederen Venancio Mondlane.
Powered by Labrador CMS