Karbonkreditter: – Tidligere hugget folk trær for trekull

Solen står lavt på himmelen når Petro Lysiri (36) starter sin daglige runde gjennom det tørre, tette landskapet. Det har ikke regnet på lenge og han går med langsomme skritt. 

Han snur hodet fra side til side, på jakt etter tegn på ulovlig aktivitet, som nedhuggede trær, spor etter jakt eller annet som tyder på at folk bryter reglene for skogbevaring.

– Hver gang jeg finner et nedhugget tre eller et drept dyr, vet jeg at jeg har en plikt å formidle. For meg handler det ikke bare om å følge reglene, men om å sikre at vi kan leve med naturen i mange år fremover, sier han.

Som pastoralist, født og oppvokst i landsbyen Katikati, har han alltid vært tett knyttet til naturen. Han har i alle år drevet tradisjonelt husdyrhold, som majoriteten av de lokale her i Makame, i Nord-Tanzania. 

Hans engasjement for naturen begynte for rundt ti år siden, da han fant et elefanthode i skogen.

– Den dagen bestemte jeg meg for å vie livet mitt til å redde dyr og skogen vår fra ødeleggelse.

Lokalstyrt verneområde 

I dag er han del av et team av viltvoktere, som patruljerer og beskytter skogsområdene mot ulovlig hogst, krypskyting og andre miljøtrusler. Området er et 4000 kvadratkilometer stort verneområde som forvaltes av lokalbefolkningen for å beskytte dyreliv og økosystemer. 

Lysiris rolle er del av innsatsen for lokalstyrt naturvern i Makame. Systemet skiller seg fra en tradisjonell nasjonalpark, der det er staten som har kontroll over områdene og bestemmer hvordan jorden skal brukes. I Makame er det folket som bestemmer.

– Folks evne til å eie og kontrollere sitt eget land gir en følelse av ansvar og motivasjon for å beskytte det. Tidligere pleide folk å hugge trær for trekull. Nå skjer det i betydelig mindre grad, sier Lysiri.

Avskoging har i alle tider truet områdene her, som i andre deler av landet. I Tanzania, der rundt 40 prosent av landet er dekket av skog, forsvinner én prosent av skogene hvert år og mesteparten av områdene går til jordbruk. Det utgjør rundt 400.000 hektar tapt skog hvert år, viser tall fra Ecohubmap. 

Men skogen i Makame er nå beskyttet, slik at den ikke skal bli en del av denne dystre statistikken. I 2016 ble et område på størrelse med 190.000 fotballbaner, omtrent 102.000 hektar, satt av som karbonkredittområde. 

Her har lokalbefolkningen, med støtte fra national og internasjonale organisasjoner, tatt grep for å stanse avskogingen.

Masaienes naturvernmodell 

Fremst i kampen om skogbevaring står lokale masaier som Lysiri. En annen sentral person er 63-årige Lengima Kundayo. Han er en av pionerene bak arbeidet med skogbevaring her.

– Som barn levde vi tett på naturen. Dyrelivet var alltid rundt oss og vi så elefanter, løver og antiloper. Vi passet på buskapen og levde som gjetere, men vi respekterte alltid naturen, forteller han.

Vi møter Kundayo hjemme i Katikati, der han bor med sin familie og et hundretall kyr. Han forklarer hvordan han opp gjennom årene har sett at folk har begynt å rydde skogen for jordbruk og beitemark. 

Kundayo ble den første lokale lederen da verneområdet ble etablert her, og han har brukt mange år på å spre bevissthet om miljøvern.

– Folk var skeptiske i begynnelsen og forsto ikke hvor viktige trærne er. «Hvordan produserer trær oksygen uten nese» spurte de, sier Kundayo og ler.

I samarbeid med organisasjonen Carbon Tanzania, har lokale ildsjeler, som Kundayo, utviklet en modell der folket beskytter skogområdene mot avskoging i bytte mot inntekter fra karbonkreditter. 

Lokalsamfunn får penger som de bruker på tjenester som helse og utdanning, samtidig som skogene bevares og klimagassutslipp reduseres. Lokalbefolkningen bestemmer over arealbruken og sikrer dermed både miljømessige og sosiale gevinster.

– Når urfolk har rettigheter over sitt land og sine ressurser, vil de prioritere å beskytte skogen sin. Karboninntektene gjør at folk ikke lenger trenger å bruke private midler til å finansiere samfunnstjenester som skoler og helseklinikker. Dette gjør at de ser verdien av å beskytte naturen, sier Kundayo.

Makame Wildlife Management Area (WMA) er en svært kostnadseffektiv bevaringsmodell, sammenlignet med nasjonalparker. Skogen beskyttes med færre voktere enn i nasjonalparker, men med aktiv lokal deltakelse.

– Mens tradisjonelle nasjonalparker i Afrika koster mellom 800 og 2,000 dollar per kvadratkilometer å beskytte, har Makame WMA redusert denne utgiften til bare 23 dollar per kvadratkilometer, sier leder for karbonprosjektet i Makame, Kisaro Lombutwa.

Globale selskaper

Karbon-initiativet i Makame kobler globale selskaper, som ønsker å kompensere for sine karbonutslipp, med lokalsamfunn som beskytter skogene sine. 

Selskapene betaler for karbonkreditter for å balansere sine egne utslipp og disse midlene går til Makame-samfunnet, hvor landsbyboere blir oppfordret til å forhindre avskoging, overvåke dyreliv og beskytte skogsområdene. 

Midlene fra karbonkreditter blir fordelt mellom landsbyene, der folket tar beslutning om hvilke utviklingstiltak som trengs.

Initiativet blir utviklet, validert og verifisert i samsvar med internasjonale REDD-metoder (Reduced Emissions from Deforestation and forest Degradation) fastsatt av Verra og Plan Vivo, som kvantifiserer karbonutslippene som følge av avskoging.

– Vi planter ikke trær; vi fokuserer på å bevare det som allerede finnes ved å måle karbonet lagret i biomassen, både over og under bakken, sier administrerende direktør av Carbon Tanzania, Marc Baker.

Han forklarer at det utføres årlige målinger for å beregne hvor mye karbon som bevares. Det blir gjort en satellittkartlegging, der det lages en referanseregion som hjelper til med å overvåke lokal avskoging. 

Denne referanseregionen viser hvor mye skog som sannsynligvis ville gått tapt til jordbruk, hvis den ikke blitt beskyttet. Med denne innsikten beregnes mengden karbonutslipp som unngås, og det dannes et bilde av kredittene som genereres ved å bevare skogen.

Metodene for å beregne mengden karbon lagret i skoger, og dermed antall utstedte kreditter, er komplekse og i stadig utvikling.

– Vi samarbeider med globale eksperter for å sørge for at kredittene oppfyller internasjonale standarder og gir fordeler for naturen, lokale samfunn og det globale klimaet, sier Baker.

Karbonambassadører 

Lokalsamfunnet har et felles ansvar å beskytte naturen og beboerne har en rekke oppgaver og posisjoner.

«Sporere», som har kunnskap om dyrespor og økosystemet, patruljerer områdene og registrerer tilstedeværelsen av ulike dyrearter, som elefanter og løver, noe som hjelper med å overvåke biologisk mangfold. Disse samarbeider tett med viltvoktere som sørger for å overvåke ulovlige aktiviteter.

Ungdom er blitt engasjert i naturvern og hver landsby har fått to karbonambassadører som sprer kunnskap og viktig informasjon om miljøbeskyttelse i områdene.

– Som karbonambassadør ble jeg opplært til å forstå viktigheten av å beskytte miljøet. Masaiene har alltid bodd i skogene, men har aldri helt forstått verdien før nå, sier Kalanga Osimanjiroi (36).

Når vi møter ham, er han opptatt med å snakke med en kvinnegruppe om hvordan beskyttelse av skogen gir fordeler som stabilt regn, tilgang til beiteområder og forebygging av naturkatastrofer som tørke og flom. 

Han oppfordrer kvinnene til å dele kunnskapen videre og fremhever deres rolle som nøkkelpersoner i å styrke samfunnets bevaringsarbeid.

Kvinner får mer makt 

Lederen av gruppen heter Paulina Lazaro. Hun vet ikke hvor gammel hun er, men de fine linjene i ansiktet tyder på at hun levd et nokså langt liv. 

Hun har en stor familie og en mann som lever et semi-nomadisk liv med kyr som går fra sted til sted for å finne beite og vann. Da karbon-initiativet startet her, ble hun leder for en sparegruppe som møtes noen ganger hver måned. 

Inntekten fra karbonkreditter ga gruppen et startbeløp, og nå sparer kvinnene månedlig og kan ta opp lån fra sparegruppen ved behov.

– Jeg har ni barn og den største utfordringen har alltid vært å ha råd til utdanning. Jeg har ikke gått på skole selv, men med sparepenger kan jeg etter hvert prioritere utdanning for barna, sier Lazaro.

Tradisjonen tro er det menn som eier kyr og bestemmer over familiens eiendeler. Nå kan endring være på vei.

– Mange kvinner i gruppen har nå sine egne kyr, noe som ikke har vært mulig tidligere. Sparepengene gjør oss mer selvstendige og jeg føler det gir oss respekt, sier Lazaro.

Til inspirasjon

80 prosent av verdens gjenværende biologiske mangfold finnes i områder der urfolk bor, ifølge den svenske Naturskyddsföreningen. Derfor mener leder for karbonprosjektet i Makame, Kisaro Lombutwa, at modellen også bør kunne inspirere andre.

– Naturen hvor urfolk lever, har betydelig global verdi. Ved å omgjøre karbonet som er lagret i skogene til omsettelige karbonkreditter, bidrar vi direkte til globale klimaløsninger, samtidig som det gagner lokalsamfunnene, sier han.

For Lysiri, Kundayo, Lazaro og de andre i Makame, har skogen en uvurderlig verdi. Den er ikke bare hjemsted for dyreliv og en del av kulturarven, men også et viktig livsgrunnlag. 

Når viltvokteren Lysiri går ut i felt for å observere møter han fortsatt utfordringer. Han forteller at selv om bevisstheten rundt naturvern er større, finnes det fortsatt de som bryter mot reglene. Pastoralisten kjenner til flere tilfeller hvor folk har begynt å hogge ulovlig, og han har rapportert dette videre til de relevante myndighetene.

– Jobben er alt fra enkel, men jeg gjør ikke dette for meg selv. Jeg gjør det fordi jeg vet hva naturen og dyrene betyr for oss alle. Ikke bare i dag, men for all fremtid!